Redigerer
De dinariske Alper
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Geologi == De [[Mesozoikum|mesozoiske]] kalksteinsformasjonene danner et karakteristisk område på [[Balkan]] med [[karst]]formasjoner. De siste [[istid]]ene hadde relativt lite direkte geoglogisk påvirkning på Balkan, det var ikke permanent isdekke her, og det er lite bevis for utbredt isbredanning. Bare de høyeste toppene av [[Durmitor]], [[Orjen]] og [[Prenj]] har [[U-dal|isbredaler]] og [[morene]]r ned til 600 meter. I [[Prokletije]], en fjellkjede som går øst-vest ved grensen nord i Albania (og som dermed bryter trenden i det dinariske systemet) er det derimot bevis for at det har vært stor isbredanning. Et geoglogisk trekk med dagens landskap i De dinariske Alper er kalksteinsfjellene, som er harde og [[Erosjon|eroderer]] sakte. Ofte fører dette til skarpe skrenter, ofte med bratte juv der elvene renner gjennom. Det mest utbredte eksempelet på kalksteinsfjellene i Europa er [[karst]]formasjonene i De dinariske Alper. Kalkstein er en svært porøs bergart, som likevel er vanskelig å erodere. Vann er den viktigste nedbrytningskraften, som løser opp kalkstein i forbindelse med [[kjemisk reaksjon|kjemiske reaksjoner]]. Når det siler gjennom sprekker i kalksteinen åpner det opp flere sprekker og kanaler, som ofte kan gå svært dypt, og man kan få hele systemer med underjordiske avløp. I løpet av lang tid kan disse arbeidet seg dypere og dypere og etterlate seg tørre grotter og underjordiske labyrinter av kanaler og sjakter. Taket i disse grottene kan til slutt falle ned, og danne dype juv, slik at vannet igjen blottlegges for overflaten. Dinariske elver, som [[Vrbas]], [[Neretva]], [[Tara (elv i Montenegro)|Tara]] og [[Lim (elv)|Lim]], har for eksempel dannet praktfulle juv. De dinariske Alper synker ned i [[Adriaterhavet]] i vest og danner her flere øyer og havner langs kysten av Kroatia. Det er bare mulig med transport i de dype, dinariske elvedalene, og veier og jernbaner går gjennom tunneler og langs smale bergskar med strie elver under. Samtidig er fjellsidene helt rene med lite jord og vegetasjon, og elvene er derfor ofte krystallklare. Den vegetasjonen som finnes vokser som regel i groper og langs smale striper.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon