Redigerer De Havilland Venom (avsnitt)

==Utvikling==
===Opprinnelse===
[[Fil:De Havilland Venom FB1 3-view silhouette.jpg|thumb|de Havilland Venom FB 1]]
I 1948 foreslo de Haviland en forbedret Vampire, utstyrt med en tynn [[vinge]] og kraftigere motor, istand til å fly i store høyder, betegnet som  '''Vampire FB 8'''.<ref name = "fred 91"/> Konstruksjonen skiftet gradvis og ble '''DH 112 Venom''', etter [[Air Ministry]]s krav som spesifiserte en rask, lett manøverbart og kapabel jager-bomber som erstatning for [[Royal Air Force]]'s (RAF) eksisterende Vampire.<ref name = "birt 61">Birtles 1999, p. 61.</ref> Fra starten var den foreslåtte rolle som en interim jager-bomber, mens utviklingen av et fly kapabel til enda større prestasjoner hadde allerede blitt antisipert.<ref name = "fred 91"/><ref name = "birt 61"/>

Selv om den tilsynelatende var lik forgjengeren, Vampire, delte den en distinktiv dobbelt hale og sammensatt tre/metall struktur. Venom var et absolutt nytt design.<ref>Thetford 1962, p. 186.</ref> Som opprinnelig foreslått, den ble drevet av [[de Havilland Ghost|de Havilland Ghost 103]] [[turbojet]] motor, istand til å generere 4 850 pund skyvekraft, betydelig kraftigere enn den tidligere [[de Havilland Goblin]] som var blitt brukt i stedet for Vampire.<ref name = "birt 61"/> Venom benyttet en vinge, bakoverstrøket 17,6 grader, en minimal tykkelse, men redusert fra 14 per cent til 10 per cent, mens vingens forkant ([[trailing edge]]) var rettet. Et par valgfrie droptanker på vingetippen var konstruert uten negativ virkning på flyets manøvrering under kamp.<ref name = "birt 61"/>

For å kunne teste elementene i den nye konstruksjonen ble en enkel Vampire F 1 konvertert og utstyrt Ghost motor. Den 2. september 1949 gjorde den første Venom [[prototyp]]e, ''VV612'' sin jomfrutur i [[Hatfield]], [[Hertfordshire]], fløyet av John Derry.<ref name="Birt 1 p242">Birtles ''Air Pictorial'' July 1971, p. 242.</ref><ref name = "birt 63">Birtles 1999, p. 63.</ref> I mai 1950, etter slutten på fabrikkens prøver ble prototypen levert til [[RAF Boscombe Down]] for offisielle tester ved [[Aeroplane and Armament Experimental Establishment]] (A&AEE). I løpet av disse tester viste flyet seg tilfredsstillende, inklusive de beste av tidens jagerfly under trening i kamper, mens noen mindre feil ble avduket.<ref name = "birt 63"/> Den 23. mai 1950 sluttet offisielt den andre prototype, 'VV613' seg til utviklingsprogrammet. Den ble levert til A&AEE for ytterligere prøver 3. april 1951.<ref name = "birt 63"/>

De første seks produserte Venom deltok også i prøvene, utført av både de Havilland og A&AEE.<ref name = "birt 64">Birtles 1999, p. 64.</ref> Den 21. april 1952 ble de første av de produserte fly levert, en standard Venom, enseters jager-bomber til Central Fighter Establishment,  
og de ble brukt i fullskala evaluering før typen ble klarert for aktiv tjeneste.<ref name = "birt 64"/> I løpet av 1952, begynte den opprinnelige produksjonsmodell operativ tjeneste i RAF som '''Venom FB 1'''.<ref name="Birt 1 p243">Birtles ''Air Pictorial'' July 1971, p. 243.</ref> Tilsammen 375 av denne opprinnelige modell ble bygget.

===Videre utvikling===
[[Fil:DH.112 Venom NF.3 WX791 FAR 11.09.54 edited-2.jpg|thumb|A Venom NF.3. Legg merke til den glassklart kuppelen og revideterte halen på denne tyoen.]]
Den 22. august 1950 utførte en forbedret modell av Venom, '''NF.2''' nattjager sin første flyvning, fløyet av John Derry.<ref name = "birt 72"/> de Havilland hadde utviklet den fra en enseters bakkeangrep Venom som erstatning for for Vampire NF 10. For denne variant ble skroget endret til å gi plass til to-manns besetning, pilot og navigatør/radar operatør som satt side-om-side og en [[radar]] installert i den forlengede nese.<ref name = "birt 72">Birtles 1999, p. 72.</ref> I løpet av sent 1953, ble Venom NF.2 satt i skvadron tjeneste, etter forsinkelse for å løse mindre problemer som hadde blitt oppdaget.<ref name="Birt 2 p281-2">Birtles ''Air Pictorial'' August 1971, pp. 281–282.</ref> Spesielt under tester som avdekket utilfredsstillende ytelser under hel-værs forhold, noe som  måtte rettes .<ref name = "birt 72 73">Birtles 1999, pp. 72–73.</ref>

Venom NF.2 ble raskt modifisert etter flere ulykker hvor pilotene hadde problemer under nattlandinger, noe som ble rettet og de modifiserte fly ble betegnet '''NF.2A'''.<ref name = "birt 73 75">Birtles 1999, pp. 73, 75.</ref> Venom NF.2 ble snart fulgt av '''NF 3''', som ble den siste nattjager variant av Venom. NF 3 hadde ytterligere forbedringer, inklusive motordrevne balanseror og en forbedret avskjæringsradar.<ref name = "birt 75">Birtles 1999, p. 75.</ref> I 1953 gjennomførte Venom NF 3 sin første flyvning. Den gikk i operativ tjeneste i RAF i løpet av juni 1955.<ref name = "birt 75 76">Birtles 1999, pp. 75–76.</ref>

Den siste Venom for RAF var en enseters '''FB.4''' som fløy første gang den 29. desember 1953.<ref name="Birt 1 p244">Birtles ''Air Pictorial'' July 1971, p. 244.</ref>. Den gikk inn i tjeneste i 1955 og 250 ble bygget. Den ble drevet av en 4&nbsp;850&nbsp; pund skyvekraft, de Havilland Ghost 103 turbojetmotor. Det var den første Venom utstyrt med [[katapult]]sete, så vel som ny hale og  [[hydraulikk|hydraulisk drevne]] [[balanseror]].<ref name="BritishFighter p363">The British Fighter since 1912 p. 363.</ref><ref name="Aircraft-RAF p235">Aircraft of the Royal Air Force since 1918 pp. 235–236.</ref><ref name="Venomfb4PN">Pilot's Notes Venom FB Mk 4: 2nd edition A.P.4335D pp. 9, 37.</ref> Den nye [[ror]]konstruksjon hindret unødvendig vertikale bevegelser og eliminerte hendelser som låst ror ved lave hastigheter. FB 4 varianten var den første som kunne sammenliknes droptank under vingen.<ref name = "birt 67"/>

Majoriteten av typen ble bygget ved de Havilland. Etter fullføringen av den opprinnelige batch på 15 Venom ble byggingen overført fra de Havilland's Hatfield anlegg til deres større produksjonsanlegg ved [[Hawarden Airport]].<ref name = "birt 65">Birtles 1999, p. 65.</ref> Den 26. juli 1952, the første Hawarden-bygget Venom levert til RAF.<ref name = "birt 65"/> I tillegg, bygging ble utført av flere Venom FB.1, FB.4 og NF.51 fly som hadde blitt bygget av [[Fairey Aviation]] på [[Manchester Airport|Manchester (Ringway) Airport]].<ref>Scholefield 1998, p. 38.</ref><ref name = "birt 65 68">Birtles 1999, pp. 65, 68.</ref> På en tid ble bygging av ytterligere Venom ved [[Bristol Aeroplane Company]]s [[Filton Airport|Filton]] anlegg forsinket.<ref name = "birt 65"/> Under de tidlige 1950-årene var det snakk om den italienske flyprodusenten, [[Fiat Aviazione]] som skulle bygge typen på lisens. Dette ble ikke materialisert. Likevel, på grunn av betydelig etterspørsel fra   [[Swiss Air Force]], ble en lisensproduksjon etablert av et konsortsium av sveitsiske flyfabrikker i 1953, som bygde et stort antall Venom.<ref name = "birt 71">Birtles 1999, p. 71.</ref>