Redigerer De Havilland DH.34 (avsnitt)

==Konstruksjon og utviking ==
I 1921 hadde de Havilland  fått tilstrekkelig erfaring med [[de Havilland DH.18]] og innså at flyet måtte bli mer effektivt for å forbedre økonomien ved passjerflyving. De Havilland bygde en ti-passasjerers [[de Havilland Doncaster|DH.29]] [[endekker]], samtidig med konstruksjonen av DH.32, en dobbeltdekker med tilsvarende størrelse og kapasitet som det til åtte passasjerer, DH.18, men med svakere motor, den mer økonomiske [[Rolls-Royce Eagle]] [[stempelmotor]]. På grunn av presserende behov for større kapasitet ble arbeidene med DH.29 og DH.32 lagt på is og dobbeltdekkeren DH.34 ble konstruert. Den fikk tilsvarende [[skrog]] som DH.29, men med plass til ti passasjerer.

DH.34 hadde et finérkledd skrog med [[førerkabin]] (for to piloter) plassert foran vingen og passasjerkabinen. Det var drevet av en [[Napier Lion]] motor med selvstarter, dermed unngikk en å måtte sveive propellen for å starte motoren.<ref name="jacksonv2">Jackson, A.J. ''British Civil Aircraft since 1919 Volume 2''. London: Putnam,1973. {{ISBN|0-370-10010-7}}.</ref> Uvanlig for konstruksjonen hadde flyet en reservemotor ombord, bak passasjerkabinen. Den uvanlige formen på kabindøreen tillot lasting og lossing av reservemotoren. En spesielt tilpasset luke på siden av kabinen kunne fjernes og slik at propellen kunne lastes ombord og stikke ut på siden av skroget. Reservemotorer ble ikke transportert rutinemessig. (DH.34s kapasitet var for lav til både passasjerer og reservemotor, men dette arrangementet ble brukt for raskt å transportere en reservemotor til fly med motorproblemer.

To DH.34 ble bestilt av [[Daimler Airway]] som del av en batch på ni fly med første prototype (registrert ''G-EBBQ'') som fløy første gang 26. mars 1922.<ref name="jacksonv2"/> [[Stallhastigheten]] på 101[[km/t]] ble sett på som for høy og fikk skylden for et fatalt havari i 1923. Øvre vingepar ble forlenget fra 15,65 [[meter|m]] til 16,56 m.<ref name="jacksonv2"/>