Redigerer Daytonavtalen (avsnitt)

== Deltakerne ==
Forhandlingslederne fra [[Balkan]] var [[Serbia]]s president [[Slobodan Milošević]] som også representerte [[Republika Srpska]]<ref>{{Kilde bok|tittel = Die politischen Systeme Osteuropas|etternavn = Oschlies|fornavn = Wolf|utgiver = [[Wolfgang Ismayr]], VS Verlag für Sozialwissenschaften|år = 2004|isbn = 3810040533|utgivelsessted = Wiesbaden|sider = 749|kapittel = Dayton - Wunsch und Wirklichkeit}}</ref>,  [[Kroatia]]s president [[Franjo Tuđman]] som representerte de bosniske kroatene og [[Bosnia-Hercegovina|Bosnia-Hercegovinas]] president [[Alija Izetbegović]] som ivaretok interesser for [[bosnjaker]] og staten Bosnia-Hercegovina. De bosniske serbernes leder [[Radovan Karadžić]], deltok ikke i fredsforhandlingene da han var etterlyst for [[folkemord]] og [[forbrytelser mot menneskeheten]] av [[ICTY]].{{tr}} 
<gallery>
Slobodan_Milosevic.jpg |[[Slobodan Milošević]], president i daværende [[Den føderale republikken Jugoslavia|Jugoslavia]].
FranjoTudman.JPG|[[Franjo Tuđman]], Kroatias president.
Alija Izetbegovic.jpg|[[Alija Izetbegović]], Bosnia og Hercegovinas president.
</gallery>
Fredsforhandlingene ble ledet av USAs utenriksminister [[Warren Christopher]] og hans sjefsforhandler i Bosnia-krigen [[Richard Holbrooke]], og to spesialutsendinger fra EU, [[Carl Bildt]] og Russlands første viseutenriksminister [[Igor Ivanov]]. 

En nøkkeldeltaker i den amerikanske delegasjonen var general [[Wesley Clark]] (som senere ble [[NATO]]s øverstkommanderende for Europa i 1997). Storbritannias militære representant var oberst [[David Leakey]]. [[The Public International Law & Policy Group]] (PILPG) fungerte som juridisk rådgiver overfor den bosniske regjeringen i forhandlingene.

I Paris ble avtalen signert av Frankrikes president [[Jacques Chirac]], USAs president [[Bill Clinton]], Storbritannias statsminister [[John Major]], Tysklands kansler [[Helmut Kohl]] og Russlands statsminister [[Viktor Tsjernomyrdin]], i tillegg til partene selv.