Redigerer Dansk litteratur (avsnitt)

== Middelalderen ==
[[Fil:Anders_sørensen_vedel.jpg|thumb|left|150px|Anders Sørensen Vedel fra ''Billeder af berømte danske Mænd og Kvinder'' av [[Jens Peter Trap|J.P. Trap]], 1867]]
De tidligste bevarte tekster fra Danmark er [[Runer|runeinskripsjoner]] på minnesteiner og andre objekter. En del av disse består av korte dikt i [[stavrim]]. Innføringen av [[kristendom]]men på [[900-tallet]] førte Danmark i kontakt med den europeiske lærdom, inkludert [[det latinske alfabetet]] og det [[latin]]ske språk, men det var ikke før på slutten av 1100-tallet at dette ga betydelig resultat i form av ''[[Gesta Danorum]]'' (''Danernes bedrifter''), et ærgjerrig historieverk på latin om Danmarks fortid, skrevet av [[Saxo Grammaticus]]. 

Den er en samtidsaktuell politisk fortelling, men med dens omfattende legendariske fortellinger om de første danske kongene har store deler et eventyrlignede preg med spennende historier som bidro til å skape en dansk selvforståelse fram mot [[renessansen]] da boken første gang ble trykket i [[Paris]] i [[1514]]. Saxo har vært kilden til legenden om [[Hamlet]] som ble hovedperson i [[William Shakespeare]]s berømte drama. Hans tekst er en viktig primærkilde for studiet av skandinaviske [[myte]]r og [[legende]]r foruten også en livlig redegjørelse av dansk historie opp til forfatterens egen tid. Selv om Saxo antagelig tilhørte kirken var hans verk verdslig i sin natur. Erkebiskop [[Anders Sunesen]] (ca. 1167&ndash;1228) konstruert en dansk teologisk skapelsesdikt på latin, ''Hexaëmeron'', skrevet på [[heksameter]]. Dens 8 040 vers framstilte [[Skolastikk|den skolastiske teologis dogmer]]. 

Annen dansk middelalderlitteratur var danske [[ballade]]r, mer enn 500 stykker er kjente. Balladene ble formidlet [[Muntlig litteratur|muntlig]], hovedsakelige fortellende dikt, men alderen til disse er fortsatt diskutabelt; mellom [[1200-tallet]] og slutten av [[1400-tallet]] er det tidsrommet som oftest har blir foreslått. Balladenes innhold omfattet [[Ridderroman|ridderromanser]] og [[eventyr]], men også svært burleske sanger. Allerede på [[1500-tallet]] begynte adelens kvinner å skrive ned disse muntlige balladene, noe som antagelig også er grunnen til deres enhetlige form. På grunnlag av disse utga presten og historikeren [[Anders Sørensen Vedel]] ([[1542]]&ndash;[[1616]]) sin bok ''[[Hundreviseboka]]'' i [[1591]], og den var da den første i sitt slag i Nord-Europa. Vedels visesamling har vært et viktig referanseverk for norsk balladeforskning. Han utga også en oversettelse til dansk av Saxos ''Gesta Danorum'' i tiden [[1570]]&ndash;[[1575]]. I [[1695]] utga presten og språkforskeren [[Peder Syv]] ([[1631]]&ndash;[[1702]]) en ny utgave av Vedels visesamling med utvidelse på hundre nye ballader som han kalte ''[[Kjempeviseboka]]''. Boken ble meget populær, ikke bare i Danmark, men også i [[Norge]] og på [[Færøyene]]. Danske ballader ble oversatt av blant annet den [[Tyskland|tyske]] litteraten [[Johann Gottfried von Herder]] i hans samling fra [[1778]]&ndash;[[1779]] hvor [[Johann Wolfgang Goethe]] fant inspirasjon til sitt kjente dikt ''[[Erlkönig]]'' (''Alvekongen'', [[1782]])