Redigerer Dansk (avsnitt)

== Typiske egenheter ==
Dansk regnes som det mest progressive av de nordgermanske språkene. Siden norrøn tid har det gjennomgått en del [[vokal]]endringer som blant annet har gjort at historisk lang a nå uttales som [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]] [ɛ] eller [æ]/SAMPA [{] eller [E], og mange historiske [[diftong]]er har blitt til [[monoftong]]er, for eksempel har «stein» gått over til «sten»; norrønt ''brauð'' er - som på norsk - blitt «brød».<ref>[https://www.etymonline.com/word/bread «bread», ''etymonline]</ref>

Varighetsforskjellene i [[norrønt]] mål, som utviklet seg til [[tonelag]] i [[norsk]] og [[svensk]], uttrykkes i dansk med såkalt ''[[stød]]'' («støt»),<ref>Gundersen, Dag; Jensen, Jørgen Nørby: «dansk» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 12. juli 2024 fra [https://snl.no/dansk]</ref> et tilnærmet [[stemmebånd]]slukke som oppstod i Danmark i middelalderen, og er ukjent sør for «støtgrensen», som på [[Sjælland]] følger en dyp og bred [[grøft]] som [[Christian 4.]] fikk gravd for å beskytte sitt jakt[[vilt]] på [[krongods]]et<ref>[https://dialekt.ku.dk/dialekter/dialekttraek/stoed/ Danske dialekttrekk: ''Stød]</ref> - «viltbanegrøften».<ref>[https://www.praesto-arkiv.dk/nordeuropas-stoerste-vildtbane/ Nordeuropas største viltbane,] [[Præstø]] arkiv</ref> Ved hjelp av tonelag på norsk og «støt» på dansk uttales «lammet» (= sauen) annerledes enn «lammet» (= paralysert) på både dansk og norsk. Tilsvarende støtfenomener er kjent fra noen språk i [[Sibir]], og britiske dialekter har paralleller til vestjysk ''stød'' foran ustemt [[konsonant]]. Også i [[lettisk]], [[litauisk]], gamle [[Rhinlandet|rhinske]] og [[Flandern|flamske]] dialekter, i [[retoromansk]] og enkelte gamle franske og norditalienske dialekter, og i Norge i [[Østerdalen|østerdalsmål]] finnes lignende innslag i uttalen.<ref>Ejskjær, Inger; Lund, Jørn: «danske dialekter» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 12. juli 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/danske_dialekter]</ref>