Redigerer Dansefluer (avsnitt)

== Utseende ==
Små til middelsstore, vanligvis slankbygde fluer.

[[Hode (insekt)|Hodet]] er ganske lite, med store [[fasettøyne]]. Oftest møtes fasettøynene i pannen hos hannene, men ikke hos hunnene. I pannen sitter tre [[punktøyne]] (ocelli). [[Antenne (insekt)|Antennene]] er tre-leddete med en antennebørste (''arista'') på det ytterste leddet. Det ytterste leddet er vanligvis kjegleformet og ofte forlenget. Mange av artene har en lang sugsnabel (lengre enn hodet) som peker nedover, hos andre er sugesnabelen ganske kort. [[Thorax (leddyr)|brystet]] (''thorax'') er kort og kraftig (bl.a. de fleste Empidinae) eller avlang og slank (bl.a. Hemerodromiinae, Clinocerinae), med eller uten kraftige børster og hårkledning.

Beina er temmelig kraftige. Hos underfamilien Hemerodromiinae er frambeina omdannet for byttefangst, med forhoftene sterkt forlenget. Ofte er et eller flere fotledd (tars) fortykket. En del arter har rekker av flate, opprettstående skjell langs beina som får disse til å se mye større ut.

[[Vinge (insekt)|Vingene]] er veldig variable i formen, ofte lange og slanke, men noen arter, som hannene av ''Empis borealis'' og hunnene av ''Rhamphomyia marginata'', har svært brede vinger. Bakkroppen er mer eller mindre kjegleformet, hos hunnene ender den i en spiss mens hannene ofte har store, innviklet oppbygde ytre kjønnsorganer.

'''Larvene''' lever i jorden (Empidinae) eller i vann (Hemerodromiinae, Clinocerinae) og er trolig [[predator|rovdyr]], men larvebiologien er dårlig kjent for mange grupper. De er oftest hvite, mer eller mindre sylindriske med en tilpisset forende. De artene som lever i vann har ofte vorteføtter som ender i et knippe med kroker på bakkropps-segmentene.