Redigerer Dans (avsnitt)

== Pardans i Danmark på 1500-tallet ==
[[Fil:Fotothek df roe-neg 0006323 028 Tanzpaar.jpg|thumb|Tyske [[folkedans]]ere: Pardans kom til [[Norden]] fra [[Tyskland]]{{byline|Rössing, 1952 / [[Deutsche Fotothek]]}}]]
[[Saxo]] omtaler ingen dansing under [[blodgildet i Roskilde]]; men 100 år senere kunne man ikke tenke seg noen fest ved [[hoff]]et uten dans, så i ''[[Rydårboken]]'' står at [[Svend Grathe|kong Svend]] slo [[Knud 5.|Knud]] ihjel «den tiden da folk danset i [[kongsgård]]en».<ref>H. Grüner Nielsen, arkivar ved [[Dansk Folkemindesamling]]: ''Dans'' (s. 133), forlaget J. H. Schultz,  København 1933</ref> Det var ringdans og kjededans til [[folkevise]]r som var på moten da; men rundt [[reformasjonen]] dukket pardans opp i [[Tyskland]], og var kjent i [[Ditmarsken]] før [[1559]]. Danske [[adelsmenn]] ble kjent med pardans under besøk i Tyskland, og ved [[hertug]]en av [[Mecklenburg]]s [[bryllup]] med en dansk prinsesse ble den danske [[sendemann]]en så fornærmet over å ha gått glipp av «fordansen» med [[brud]]en, at han valgte å forlate selskapet. I 1580-årene hadde pardans vunnet innpass i [[borgerskap]]et i [[København]] og [[Lund]]. Den falt i to deler: Først en «fordans» der et enkelt par sirklet rundt på dansegulvet; deretter en fellesdans, hvor alle parene danset med.<ref>H. Grüner Nielsen, arkivar ved Dansk Folkemindesamling: ''Dans'' (s. 140-41)</ref> 

I Danmark ble pardansen forsøkt regulert i [[laug]]enes regelverk, ettersom pardans kan bli noe voldsom. Hvessinge gildeskrå fra [[1580]] formaner om «at dere ikke kryster pikene for hardt, eller tar for dypt under pikenes [[Forkle|forklær]].» <ref>https://snl.no/forkle</ref> Her har en nok svingt hverandre rundt, med et grep rundt livet («omsvingsdans»). I [[1582]] formaner Det danske kompagni i København sine medlemmer om at når «fordanseren» valgte en «ærlig [[Dannemann|dannekvinne]]» som partner, skulle de andre dansende gjøre det samme. Men valgte «fordanseren» å danse med en pike, skulle alle danse med pikene. Lot man være, ble man bøtelagt 4 [[skilling]]. Og ble «fordansen» ført med ''thordiszeller'' (fakler), fikk ingen velge seg en kvinne som dansepartner før «fordanseren» hadde valgt sin. St. Knuds gilde i Lund formaner i [[1586]] derfor sine medlemmer om at den, som danser uaktsomt med en kvinne og «svinger henne uskikkelig», skal bøte 4 skilling. Fra 1500-tallet vet man om [[dødsfall]] etter dans, og man påtalte uskikken med at kvinner som satt innerst ved bordet, sprang over bordet for raskere å bli med i dansen. Ved kgl. recess av 1586 ble dans derfor forbudt under [[måltid]]ene.<ref>H. Grüner Nielsen, arkivar ved Dansk Folkemindesamling: ''Dans'' (s. 142-44)</ref>