Redigerer Danny Wallace (avsnitt)

== Spillerkarriere ==
=== Southampton ===
Wallace ble født i [[Greenwich]] i Sørøst-[[London]]. Som unggutt spilte han fotball for West Greenwich School og for Deal Town, og hans talent vakte oppmerksomhet fra mange store London-klubber, inkludert [[Millwall FC|Millwall]] og [[Arsenal FC|Arsenal]], men han ble plukket opp av [[Southampton FC|Southampton]]. Han ble tilknyttet klubben som skolegutt i februar 1977, i en alder av 13 år, før han fikk profesjonell kontrakt i januar 1982.

Han debuterte i en alder av 16 år og 313 dager den [[29. november]] [[1980]], da han erstattet en skadd [[Kevin Keegan]], på [[Old Trafford]] mot [[Manchester United]]. Han ble med det tidenes yngste spiller for Southampton. Rekorden ble stående til [[Theo Walcott]] slo den i august 2005. 

De neste to sesongene fikk han bare sporadiske opptredener for A-laget. Han fikk bare 3 kamper fra start og 4 som innbytter i [[Engelsk 1. divisjon 1981-82|1981-82]] sesongen. [[23. oktober]] [[1982]] scoret han sitt første mål, da klubben tapte 2-3 for [[Swansea City]]. Southamptons andre mål ble scoret av [[Justin Fashanu]], som var på lån i klubben. Dette var starten på en sekvens der han scoret 7 mål på 10 kamper, og han avsluttet [[Engelsk 1. divisjon 1982-83|1982-83]] med 12 mål på 35 kamper.

Han var kortvokst, kompakt og hadde eksplosiv styrke. Wallace gledet publikumet på [[The Dell]] med sin store hurtighet og flotte individuelle prestasjoner og mål. De fleste forsvarsrekker i toppdivisjonen slet med å holde følge med ham. Han fikk stor anerkjennelse da han scoret 2 mål mot [[Liverpool FC|Liverpool]] i en TV-sendt kamp [[16. mars]] [[1984]]. Det første målet ble scoret på et brassespark, der ballen gikk over keeper [[Bruce Grobbelaar]]. Det andre målet kom da han stupte frem foran stopperen [[Alan Hansen]] og headet ballen i mål. Det første målet ble kåret til «årets mål» i 1983-84.

Wallace beholdt formen og scoret blant annet et hat-trick i 8-2 seiren over [[Coventry City]]. Steve Moran scoret også 3 mål i denne kampen, men siden han hadde scoret hat-trick tidligere, fikk Wallace beholde ballen etter kampen. Southampton endte på 2.-plass i ligaen i 1983-84, bare 3 poeng bak vinneren Liverpool. Wallace scoret 11 mål på 42 ligakamper. Southampton nådde også semifinalen i [[FA-cupen]] denne sesongen, men tapte 0-1 for [[Everton FC|Everton]] etter ekstraomganger.

Han hadde en imponerende karriere i Southampton, og ble tatt ut til landslagsspill mot {{F|Egypt}} [[29. januar]] [[1986]]. England vant 4-0 og Wallace scoret for landet sitt. Dette ble hans eneste A-landskamp.

[[22. oktober]] [[1988]] fikk også brødrene [[Rod Wallace|Rod]] og [[Ray Wallace|Ray]] spille for Southampton i en kamp mot [[Sheffield Wednesday]]. Dette var første gang 3 brødre noensinne hadde spilt på samme lag i en kamp i toppdivisjonen siden 1920. Brødrene spilte sammen resten av sesongen. Danny og Rod spilte i angrepet ved siden av [[Alan Shearer]] og [[Matthew Le Tissier]].

Sommeren 1989 ble Wallace kjøpt av Manchester United for £1,2 millioner, noe som den gangen var rekordsalg for Southampton. I alt fikk han 317 førstelagskamper (79 mål) for sørkystklubben.

=== Manchester United ===
Etter å ha solgt høyrevingen [[Gordon Strachan]] til {{fk|Leeds}} og tapt for {{fk|Rangers}} om signaturen til [[Trevor Steven]] for å erstatte ham, bestemte [[Alex Ferguson]] seg for å gå for en ving som kunne spille på begge flanker, da Ferguson på tidspunktet ikke var sikker på om framtiden til fremadstormende [[Lee Sharpe]] var som venstre-ving eller venstre-back. Valget falt på Danny Wallace.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Alex Ferguson, David Meek | utgivelsesår=1992 | tittel=Six years at United | forlag=Mainstream Publishing | isbn= 1851584447 | sider=63 }}</ref> Wallace hadde begrenset suksess for United, men hjalp likevel klubben å vinne FA-cupen i sin første sesong der (1989–90). Dette var det første troféet manager Alex Ferguson vant med klubben, og reddet sannsynligvis jobben hans. Denne sesongen spilte Wallace venstreving. Selv om han mistet den plassen til unggutten Lee Sharpe i 1990-91 sesongen, fikk han likevel spille i finalen av [[Cupvinnercupen]] mot [[FC Barcelona]]. United vant 2-1 i [[Rotterdam]] i deres første triumf i [[Europa]] siden 1968.

Klubben vant [[FA Premier League]] i hans siste sesong der, men selv om han fikk 2 ligakamper var han ikke kvalifisert til å få vinnermedalje. Han fikk heller ikke spille finalekampen mot [[Nottingham Forest]] på [[Wembley Stadium]] i 1991-92. 

Et kort låneopphold i [[Millwall FC|Millwall]] ble løsningen for å få førstelagsfotball, men heller ikke der klarte han å spille seg til en fast plass på laget. Han fikk bare 3 kamper der.

=== Birmingham City ===
En rekke skader og en underlig formsvikt gjorde at han nesten ikke fikk spille for United de to siste sesongene sine der. Han ble derfor solgt til [[Birmingham City]] for £250 000. Det ble raskt klart at han var langt fra toppform, og etter 18 måneder gikk han på fri transfer til [[Wycombe Wanderers]], der han bare fikk én kamp som reserve.