Redigerer Danmarks historie (1814–1848) (avsnitt)

== Reformer ==
I 1814 ble det sendt ut en ''«anordning, som bestemmer, hvad bekendere af den mosaiske religion, der opholder sig i Danmark, har at iagttage.»'' Denne tittelen dekket over en opphevelse av alle lover om jøder i Danmark. Nå fikk jødene alminnelig borgerrett og rett til å livnære seg i ethvert lovlig yrke. Det hadde i første rekke vært et mindretall av velstående jøder med [[Mendel Levin Nathanson|M.L. Nathanson]] i spissen som hadde arbeidet for den nye loven. De fattigere medlemmene av menigheten ønsket derimot å bevare det jødiske særpreget. Den nye anordningen kom mindretallet i møte ved å kreve at jødene skulle følge landets alminnelige lover om [[skifte]], [[Fattigvesenet|fattigvesen]] og [[skole]]gang.

Dokumenter vedrørende ekteskap eller testamente skulle skrives på dansk eller tysk og følge dansk tidsregning for å være rettsgyldige. Dessuten ble det i forbindelse med oppnåelse av borgerretten tilknyttet det krav at de unge jødene skulle bestå en eksamen i den mosaiske tro på linje med [[konfirmasjon]]en i [[Den danske kirke|folkekirken]]. Selv om [[jødedom]]men nå var blitt en offisiell religion, gikk mange jøder i de følgende årene skrittet videre og lot seg selv eller sine barn døpe. Blant dem var [[Henrik Hertz]] og [[Christian Georg Nathan David|C.N. David]].

Forordningen var ikke like populær i befolkningen og resulterte blant annet i de såkalte [[Jødefeiden 1819-1820|jødefeidene]] i [[1819]] i København og flere provinsbyer etter den økonomiske krisen i [[1816]].<ref>{{Harvnb|Scocozza|Jensen|1999|p=209.}}</ref>