Redigerer Danmarks historie (avsnitt)

== Forhistorie ==
{{Utdypende artikkel|Danmarks forhistorie}}
Danmark er i utgangspunktet gammel kalkhavbunn som ble dekket av morenemasser i flere kilometers tykkelse fra skandinaviske fjell etter siste istid. Landet har hevet seg kraftig etter det. [[Kalk]]fjellet stikker opp noen steder, og bidrar ellers til at dansk grunnvann er hardt. Over dette har det dannet seg jord etter kompostering av planterester fra de siste ca. 12 000 årene. Vinderosjon og jordbruk har forflyttet matjorden slik at det er tynne jordlag i [[hede]]områdene og tykkere i forsenkninger i terrenget. Samlet sett er jordlaget tynt, og betingelsene for jordbruk har alltid vært på kanten av det marginale i større områder.

Mot [[Nordsjøen]] har landet vært preget av at hav og vind dels har bygd opp og dels revet ned terrenget. Flygesand med lav næringsverdi har lagt seg innover i landet, mens det lille som ble dannet av matjord fra planterester og annet føk ennå lengre avgårde. Etterhvert ble skog mere utbredt og jord og sand ble holdt på plass. Jordsmonnet forble tynt, og [[lyngheilandskap]] (hede) finnes fortsatt på utsatte steder. Østover i landet var det lunere og jordbruket kunne blomstre.

Danmarks historie begynner da de første [[jegere og samlere]] kom til Danmark i eldre [[steinalder]]. Blant historikere er det mest vanlig å la historien starte på det tidspunkt hvor der finnes skrevne kilder. Det lange tidrommet forut for de skrevne vitnesbyrd kalles ''forhistorien''.

=== Steinalder ===
Allerede for mer enn 100 000 år siden levde det mennesker i det nåværende Danmark, men de ble fortrengt under påfølgende [[istid]]er. Først da isen trakk seg tilbake for rundt 12 800 år siden ble det livsgrunnlag for en permanent befolkning i landet. Disse menneskene levde som jegere, fiskere og samlere.<ref>{{Harvnb|Jensen|2002|s=45.}}</ref> Tilsynelatende har mulighetene for å skaffe seg føde gjort det vanlig å veksle mellom sommerboplasser inne i landet og vinterkolonier ute ved kysten.

Egentlig [[landbruk]] kjennes først fra rundt [[3000 f.Kr.]], da befolkningen levde av svijordbruk ([[svedjebruk]]) ved små rydninger i skogen inntil jorda ble utarmet. Ettersom befolkningen ikke var særlig tallrik, kunne man bare forlate et område og flytte til en ny rydning i påvente av at jorden sin fruktbarhet opprettet på det gamle stedet. Det betydde at naturlig skog fikk tid til å bli gjenetablert ved naturlig spredning. Belastningen på naturressursene ble derfor ganske ubetydelig. [[Maglemosekulturen]], som det er funnet spor av i arkeologiske utgravinger, er fra denne perioden.

=== Bronsealderen ===
[[Fil:Solvogn.jpg|thumb|[[Trundholmsvognen|Solvognen]] er et bronsealderfunn i [[bronse]] og [[gull]] og datert til eldre [[bronsealderen|bronsealder]], ca. 1400 f.Kr. Solvognen ble funnet på Nordsjælland i 1902.<ref>{{Kilde www |url=http://oldtiden.natmus.dk/udstillingen/bronzealderen/solvognen/ |tittel=Om Solvognen fra Nationalmuseet |besøksdato=2012-06-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100429073812/http://oldtiden.natmus.dk/udstillingen/bronzealderen/solvognen/ |arkivdato=2010-04-29 |url-status=død }}</ref>{{Byline|Malene Thyssen}}]]Fra [[bronsealder]]en kjennes de første tegn på en sosial lagdeling av samfunnet samtidig som innførelsen av [[bronse]]. Bronsealderen kjenner vi som en [[kultur]] som er preget av rike gravgaver i tallrike gravhauger.<ref>{{Harvnb|Kjersgaard|Glob|1969|s=20+28+46.}}</ref> Det er tydelig at det var de rikeste i samfunnet som ble begravd i kunstige [[gravhaug]]er på de mest synlige steder i landskapet. Den større befolkningstettheten medførte et økt press på naturressursene. Det milde [[klima]]et og de store arealer med ryddet skog betydde likevel at man kunne brødfø alle.

Blant bronsealderfunn er det kunstferdige gjenstander med religiøse motiver, eksempelvis [[Trundholmsvognen|Solvognen]], og musikkinstrumenter som [[lur]]er. Tilsynelatende ble noen mennesker drept og nedsenket i innlandsvann eller myrer som straff for noe, eller ved religiøs ofring. De velbevarte lik som kalles for [[moselik]] (på [[dansk]] også «mosefund») er i dag verdifulle kilder til kunnskap om dagliglivet i bronsealderens Danmark. Bronse var et kostbart metall, men rundt 500 f. Kr.<ref>{{Harvnb|Kjersgaard|Glob|1969|s=50.}}</ref> ble samfunnet endret da folk lærte å utvinde og anvende jern.

=== Keltisk jernalder ===
I løpet av de såkalte «keltiske» og «førromerske» [[jernalder]]periodene ble klimaet betydelig mer kjølig og fuktig. Det ble da vanskeligere å brødfø den samme befolkningen med de daværende landbruksmetoder. Utarmingen av de lette jordområder i Vest-Danmark forvandlet åkerlandet til [[hede]]r. Det førte til oppbrudd og [[Folkevandringstiden|folkevandringer]], noe som igjen medførte kulturutvekslinger. Jordbruket endret seg ved at man benyttet den moldrike jorda til dyrking og de mer sandholdige områdene til husdyrhold, noe som ga bedre utbytte. Det førte til ''overdrev'' (spesifikk dansk biotop, tilsvarende norsk utmarksbeite) til gressing og ''løvenger'' (med [[Vintergrønn (botanikk)|vintergrønne]] vekster) til vinterfôr. Dermed gjenoppsto de vedvarende lysåpne naturtyper for første gang siden istiden.

Perioden kalles «keltisk» fordi gravgaver og andre etterlatenskaper er tydelig påvirket av de store [[Keltere|keltiske]] kulturer i Mellom-Europa ([[Hallstatt-kulturen]] og [[La Tène-kulturen]]). Det ses blant annet på de mange spiralornamenter og de stilisert, slyngete figurer på redskaper og våpen.

=== Romersk jernalder ===
Selv om de [[Romerriket|romerske]] provinsene lå langt mot sør, eksisterte det handelsveger som førte varer til Danmark, og de rikeste i landet kunne bruke kostbare, romerske produkter som [[servise]], [[gryte (kokekar)|gryter]], [[lampe]]r og [[våpen]]. Fra nedgravde skatter vet man at romerske [[mynt]]er var høyt verdsatt, stundom brukt som smykker,<ref>{{Harvnb|Scocozza|Jensen|1999|s=30-34}}</ref><ref>{{Harvnb|Kjersgaard|Glob|1969|s=70.}}</ref><ref>{{Harvnb|Hedeager|2002|s=27-55}}</ref> og senere etterlignet man pregede mynter selv. [[Rav]] var et av de produktene som landet selv eksporterte.

Det skjer en massiv endring i midten av perioden, rundt [[200]] e. Kr., omtrent samtidig med at de eldste [[Runer|runeinnskrifter]] blir hogd i stein. Veveteknikken blir mindre utbredt, og leirtøy skifter fra å være rikt utsmykket og brent i ovn til å bli grovt hjemmelagd og brent på bål. Samtidig blir nye dyr introdusert i husholdningen; blant annet [[huskatt]]er og [[høns]]. Man tar i bruk [[dreiekvern]]en, og byggeskikkene endres slik at de takbærende veggstolpene ble plassert i selve veggen og ikke som tidligere utenfor. Endringene skjer sannsynligvis på grunn av kulturpåvirkning fra sør. Man antar at også daner har tjenestegjort som [[soldat]]er i den romerske hær sammen med andre [[germanere]].

Den dyrkbare jorda ble fortsatt utpint, og det skapte igjen et befolkningsoverskudd som utløste nye folkevandringer. Sammen med andre germanske stammer søkte også danske grupper sørover mot rikdommene i de romerske provinsene i [[Gallia]].

=== Germansk jernalder og danene ===
I tiden før år [[400]] oppsto de eldste landsbynavnene i Danmark, de som ender på –ing(e), –um, –lev og –løse, og fra da av må jorda ha vært dyrket i ''tovangsbruk'' eller ''trevangsbruk'', det vil på norsk si [[vekselbruk]], som innebærer en hvileperiode for jorden mellom dyrkning av nyttevekster. Landskapet endret seg igjen slik at utnyttelsen av naturen skapte nye, åpne naturtyper: [[åker]]land og [[eng]]er.

Et aggressivt press østfra av [[Hunere|hunerne]] utløste nye flytninger av mennesker. Hele folkegrupper dro på vandring, ofte med [[Romerriket]] som mål, både for å søke den antatte tryggheten innenfor og for Romerrikets rikdommer. Også i de germanske kjerneområdene i det sørlige Norden (Danmark og [[Sverige|Sør-Sverige]]) og [[Tyskland|Nord-Tyskland]] skjedde det befolkningsforskyvninger. Det er flere bevis på at folk i nord fra [[Norge]] og nordøst fra Sverige dro på plyndringstokter eller erobringstokter mot danske områder, se [[Illerupfunnet]].

Fra skriftlige kilder fra noe senere kan man få inntrykk av at danene ([[latin]]: ''dani''; [[gresk]]: ''danoi'') opprinnelig bodde i et område i Sør-Sverige, antagelig i [[Skåne]] og omliggende områder, og derfra kom inn i [[Sjælland]] og muligens videre til det sørlige [[Jylland]]. Danmark fikk sitt navn av germanske folkeslag som kalte landet for ''Dane-mark'' (= «Danenes grensemark»). Landet har neppe vært samlet i lengre tid av gangen, og man regner med at det var minst to kongedømmer: danenes rike med kongssete i [[Lejre]], og jydenes rike med kongssete i [[Jelling]].