Redigerer Danmarks grunnlov (avsnitt)

== Historikk og innhold ==

[[Ditlev Gothard Monrad]], som var blitt minister i [[Regjeringen Moltke I|Marsministeriet]] 1848, skrev det første utkastet. Basert på en samling av samtidens forfatninger utformet han en skisse på 80 paragrafer som i sin oppbygning og grunnidé ligner den nåværende danske [[Konstitusjon|grunnlov]]. Regjeringsutkastet ble siden språklig revidert av blant andre minister [[Orla Lehmann]].

Hovedprinsippet: «Regeringsformen er indskrænket-monarkisk» (§&nbsp;2) kopierte Monrad etter den [[Norges grunnlov|norske grunnlov]] av 1814. Men han fant også inspirasjon i den belgiske forfatningen fra 1830, og til avsnittet om frihetsrettighetene så han på den [[USAs grunnlov|amerikanske grunnloven]] fra [[1787]] med dens tillegg om menneskerettigheter (''Bill of Rights'').

Grunnloven er basert på en tredeling av makten, etter [[maktfordelingsprinsippet]], i den [[utøvende makt]], den [[lovgivende makt]] og den [[dømmende makt]]. Ideen om å dele makten ble først født av den engelske filosofen [[John Locke]]. Locke delte opp makten i en lovgivende makt og to former for utøvende makter. Hans lære omtales korrekt som makt''fordelings''lære, fordi John Locke i mindre grad var preget av en ideologisk tilgang til makten, men snarere en idé om en arbeidsfordeling. Ideen om maktens ''atskillelse'' blev først fremsatt av den franske filosofen [[Montesquieu]] i den berømt boken ''De l'esprit de lois'' fra 1748. Her gjorde Montesquieu rede for ideen om en oppdeling av makten, fordi man slik oppnådde den innbyrdes kontrollen mellom maktens deler som er avgjørende for en rettsstat. Montesquieu modifiserte John Lockes idé og delte makten opp i de tre senere tradisjonelle delene. Det er – som ellers ofte omtalt – i denne forbindelse terminologisk galt å omtale [[presse]]n som «[[den fjerde statsmakt]]», fordi pressen ikke innehar en forfatningsmessig maktposisjon som man kan karakterisere som beslutningskompetent. Pressen har makt gjennom innflytelse.

[[Fil:Grundlovgivende rigsforsamling - Constantin Hansen.jpg|thumb|''[[Den Grundlovgivende Rigsforsamling (maleri)|Den grunnlovgivende riksforsamling.]]'' Maleri av [[Constantin Hansen]]]]

Regjeringens utkast ble forelagt ''den grundlovgivende rigsforsamling'', som var valgt femte oktober 1848 ved et valg med stemmerett for «uberygtede mænd over 30 år». De valgte medlemmene ble supplert med 38 medlemmer utpekt av kongen. De tilsammen 152 medlemmer interesserte seg mest for det politiske elementet: valgloven og sammensetningen av [[ Den danske Rigsdag|Rigsdag]]ens to kamre [[Folketinget]] og [[Landstinget]]. Utkastet ble vedtatt i det sterke nasjonale sammenhold omkring [[treårskrigen]].