Redigerer Danmark (avsnitt)

== Etymologi ==
Den etniske gruppen dansker ble omtalt allerede i [[antikken]]. I det sjette århundre skrev både den greske historieskriveren [[Procopius]] og den [[gotere|gotiske]] historikeren [[Jordanes]] om et folk i nord ved navn «danoi» og «dani». På [[norrønt (språk)|norrønt]] ble folket i [[genitiv]] flertall kalt «danir», som kan bety noe i retning av «flatlandsbeboere». «[[Daner]]» er sannsynligvis en avledning av det [[indoeuropeisk]]e ''*dhen-'', som betyr «flate, flatt brett».<ref>[http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/ielex/PokornyMaster-X.html Indo-European Lexicon, Pokorny Master PIE Etyma] {{Wayback|url=http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/ielex/PokornyMaster-X.html |date=20160420225029 }}, side 249, Linguistics Research Center, College of Liberal Arts, The University of Texas at Austin, hentet fra Julius Pokorny: ''Indogermanisches etymologisches Wörterbuch'', Bern: Francke, 1959, 1989.</ref>

«[[Markgrevskap|Mark]]» ble i [[gammelhøytysk]] og i [[gammelengelsk]] brukt i betydningen «grenseland». Ordet ''Danmark'' betydde altså «flatlandsbeboernes grenseland» og var avgrenset til dagens [[Schleswig|Slesvig]], altså danenes grenseland til tyskerne i sør.<ref name="Nielsen, Niels Åge" /> I [[frankere|frankiske]] riksårbøker (''Annales Regni Francorum'') fortelles det at frankiske utsendinger i år 825 møtte danenes konger «i deres mark» (''in marca eorum'').<ref>''Scriptores rerum Germaniaarum in usum scholarum'', bind I, side 213 1.45</ref> Det fortelles også at danene kom «til marken» (''ad marcam'') for å angripe [[saksere|sakserne]] ved elven [[Eider]] i den nåværende tyske delstaten [[Schleswig-Holstein]] i år 828.<ref>''Scriptores rerum Germaniaarum in usum scholarum'', bind I, side 217 1.25</ref>

Av Jordanes får vi inntrykk av at danene tilhørte den gotiske stammen ''Suetidi,'' og kom fra det nåværende Sverige. De skal ha fordrevet [[herulene]] fra landet. Danene nevnes ikke av den romerske historikeren [[Tacitus]] i år [[98]], men han nevner goterne ''(gothones)''. Dersom danene ikke eksisterte i det første århundre etter Kristus, og skildringen til Jordanes er riktig, kan danene ha oppstått som etnisk gruppe i det andre eller tredje århundre.

Enkelte eldre kilder antyder at danene var identisk med ''[[geaterne]]''. Den [[gallia|galliske]] historiker og biskop [[Gregorius av Tours]] beskrev i det sjette århundre hvordan danenes konge ''Chochilaisus'' ble drept i år 515 under et sjøslag langs den frankiske kysten.<ref name="Carver_1992"/> Gregorius kaller kongen for en dane (''dani''), men i [[Beowulf]] omtales han som en konge over geaterne under navnet [[Hygelac]]. I [[Liber Monstrorum]] er han kalt ''rex Getarum'',<ref name="Chambers_1921_s23"/> og i [[Liber historiae Francorum]] kalles han ''rege Gotorum''.<ref name="Chambers_1921_s23" /> Problemet med denne identifiseringen er at andre kilder som Prokopius og Jordanes skiller mellom geaterne og danene. Lærde strides om den etniske identiteten til geaterne, og det episke diktet Beowulf kan ikke ukritisk brukes som historisk kilde.

Etter hvert som ordet «mark» gikk over til å bety hele landet, og ikke bare det nåværende Slesvig, ble dessuten navnet ''Danmark'' brukt om alle folkene i området, uavhengig av etnisk tilhørighet.

Populært sies det at ordet «Danmark» første gang nevnes på [[Jellingsteinene|Jellingesteinen]] omkring år 985. Danmark (''Denamearc'') nevnes imidlertid allerede omkring år 890 av nordmannen [[Ottar fra Hålogaland|Ottar]] hos den oldengelske krønikeren [[Orosius]], i fortellingen om hans reise fra [[Skiringssal]] i Vestfold til [[Hedeby]].<ref>Paulus Orosius (editor Henry Sweet, M.A.): [http://www.archive.org/stream/extractsfromalfr02alfruoft#page/n5/mode/2up Extracts from Alfred's Orosius], Oxford Clarendon Press, [[London]], september 1885, bind 2, side 16</ref> I [[Alfred av England|Alfred den stores]] gjenfortelling fra omkring samme tid &ndash; [[Wulfstan fra Hedeby]]s skildring av sin seilas fra Hedeby eller Slesvig og inn i Østersjøen, blir Langeland, Låland, Falster og Skåne omtalt som en del av Danmark (''Þas land call hyrað to Denemearcan'', «alle disse land hører til Danmark»). Like etter år 908 skrev den østfrankiske krønikeren [[Regino av Prüm]] om et folk «fra Danmark» (''ex Denimarca'') som angrep det nåværende Nederland fra nord.<ref name="Christiansen_s119"/> I året 965 omtalte et diplom tilhørende [[Otto I av Det tysk-romerske rike|Otto I]] hans bispedømme som beliggende ''in marca vel regno Danorum''.<ref name="Christiansen_s119" /><ref>Niels Refskou,: ''In marca vel regno Danorum. En diplomatarisk analyse af forholdet mellem Danmark og Tyskland under Harald Blåtand'', Kirkehistoriske Samlinger, [[1985]], side 19-33</ref><ref>Niels Refskou: ''Det retlige indhold af de ottonske diplomer til de danske bispedømmer'', Scandia 52, [[1986]], side 173</ref>