Redigerer Daniel Mannix (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Mannix var sønn av en forpakter i nærheten av Charleville, i [[County Cork]], og han ble utdannet ved de irske skolene i området og studerte til prest ved St Patrick's College.
===Prest===
Han ble ordinert som prest i 1890 av biskop [[William Joseph Walsh]]. Mannix var president for ''St. Patrick's College'' i Maynooth, den irske nasjonale seminaret, fra [[13. oktober]] [[1903]] til [[10. august]] [[1912]] da han ble etterfulgt av pastor [[John F. Hogan]]. I hans presidentperiode på Maynooth ble han kritisert for å innynde seg hos den britiske kong [[Edward VII]] da kongen var på besøk i [[Maynooth]].<ref name=adb>{{cite web |author=Griffin, James |title=Mannix, Daniel (1864–1963) |work=Australian Dictionary of Biography |publisher=National Centre of Biography, Australian National University |url=http://adb.anu.edu.au/biography/mannix-daniel-7478/text13033 |access-date=24. april 2012 |year=1986 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20140527221135/http://adb.anu.edu.au/biography/mannix-daniel-7478/text13033 |archive-date=27. mai 2014}}</ref> Mannix var også involvert i kontroversen rundt avsettelsen av fader  [[Michael O'Hickey]]<ref>{{cite journal |author=Gallagher, Tom |url=https://www.euppublishing.com/doi/pdf/10.3366/inr.1985.36.2.102 |title=Book review: Daniel Mannix and Ireland, by Colm Kiernan |journal=The Innes Review |volume=36 |number=2 |date=1985 |access-date=13 January 2023 |issn= |doi= 10.3366/inr.1985.36.2.102|page=102 }}</ref>

===Koadjutorerkebiskop i Melbourne===
Daniel Mannix ble utnevnt til [[titulærbiskop]] av ''Pharsalia'' og til koadjutorbiskop til erkebiskop [[Thomas Joseph Carr]] av Melbourne den 1. juli 1912. Mannix var ikke blitt konsultert om dette på forhånd.<ref name=adb /> Han ble ordinert 6. oktober samme år.  Hovedkonsekrator var kardinal [[Michael Logue]], erkebiskop av [[Armagh (by)|Armagh]]; medkonsekrerende var biskop [[Robert Browne]] av [[Cloyne]], og biskop [[Michael Fogarty]], biskop av [[Killaloe]].

Mannix var avvisede til [[Påskeopprøret]] i 1916 i hjemlandet, Han fordømte generelt de irske nasjonalisters bruk av voldsmidler. Han tilrådet irsk-australiere om å holde seg unna irsk politikk. Men etterhvert ble selv erkebiskopen radikalisert.

Melbourne var en av de store sentrene for irsk utvandring, der den katolske kirke var nesten helt irsk. I Australia på denne tiden ble de fleste irske katolikker vanligvis behandlet med forakt av det anglo-skotske protestantiske flertallet, og de ble sett på som potensielt illojale. Mannix ble dermed sett på med mistenksomhet helt fra starten, og hans militante beslutninger på vegne av et eget katolsk skole system, var i strid med den generelle aksept av det sekulære skolesystemet som fantes på denne tiden. Dette gjorde Mannix straks til en kontrovers skikkelse.

I 1914 ble Australia med under den [[første verdenskrig]] på samme side som [[Storbritannia]] og Mannix fordømte krigen ble han viden stemplet som en forræder. Da den australske regjeringen under statsminister Billy Hughes fra Australian Labor Party forsøkte å innføre verneplikt under denne krigen kjempet Mannix kraftig mot den. Når Australian Labor Party var splittet innad angående spørsmålet om innføring av verneplikt, støttet Mannix den katolsk-dominerte anti-verneplikt-fraksjonen, ledet av Frank Tudor (skjøntTudor var ikke selv katolikk).
===Erkebiskop i Melbourne===
Den 6. mai 1917 ble han utnevnt til erkebiskop av Melbourne. 

Ved slutten av den første verdenskrig var Mannix den anerkjente lederen for det irske samfunnet i Australia. Han var forgudet av katolikker, men avskydd av de fleste protestanter.

I oktober 1920, altså noen få år etter Påskeopprøret, var erkebiskop Mannix blitt skarpere i kantene.  Han ledet da en irsk republikansk gravferdskortesje i [[London]] etter den sultestreikende ''[[Sinn Féin]]''-politikeren [[Terence MacSwiney]]s død; han var ''Lord Mayor'' av Cork City i Mannix' hjemland og var blitt arrestert under den irske uavhengighetskrig i 1920 og holdt fengslet i London.

Mannix støttet flere fagforeninger. I 1920 ble han en frittalende medlem i opposisjon til Industrial Workers of the World (IWW) og kommunistpartiet i Australia. På alle saker som gjaldt seksualmoral, var han tradisjonalistisk og en forsvarer av Kirkens autoritet. Etter den irske fristaten ble opprettet i 1922, ble Mannix mindre politisk kontroversielt, og fiendskapet til ham falmet for det meste.  

Fra [[1930-årene]] kom han til å se [[kommunisme]]n som den største trusselen mot kirken og han ble stadig identifisert med politisk konservatisme. 

På 1960-tallet var den distinkte identitet til det irske samfunnet i Melbourne på tilbakegang, og de irske katolikkene ble gradvis et mindretall ved det at det tilkom mange innvandrere blant annet fra Italia og Malta, og på grunn av andre katolske innvandrere etter andre verdenskrig.  

Erkebiskop Mannix, som fylte 90 år i 1954, var fremdeles aktiv og ved full autoritet, men han var ikke lenger en sentral skikkelse i politikken i Melbourne. 

Han døde plutselig den 6. november 1963, i en alder av 99 år, samtidig som den katolske kirken i Australia forberedte seg på å feire den 100-årsdag som skulle arrangeres fire måneder senere.