Redigerer
Daniel Gookin
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Liv og virke == === Første år === Svært lite er kjent fra Daniel Gookins tidligste år. Gookin ble født i den siste halvdelen av 1612, muligens i grevskapet [[Cork (grevskap)|Cork]] på [[Irland]], eller i [[Kent]] i [[England]], som den tredje sønnen til Daniel Gookin av grevskapet Kent i England og Cork i Irland, og dennes hustru Mary Byrd. Han var fjerde etterkommer fra Arnold Gookin som under styret til kong [[Henrik VIII av England]] levde i Ickham, et sogn i Kent, rundt 8 km øst og litt nord for byen [[Canterbury]]. Familienavnet Gookin har vært stavet ulik i århundrenes løp, blant som Cokyn, Cockayne, Colkin, Goolkyn og Goolken, og navnets ulike stavelser kan følges tilbake til minst 1100-tallet.<ref>Gookin, Frederick William (1912): [http://www.kouroo.info/kouroo/transclusions/19/10DECADE/12/1912_DanielGookin.pdf ''Daniel Gookin 1612-1687''] (PDF), Chicago, privat trykk</ref> Hans eldre brødre var Thomas og Vincent. Han ble døpt den 6. desember i kirken St. Augustine the Less i [[Bristol]] i England. Ved [[1616]] levde hans far i landsbyen Carrigaline i Cork, og det er sannsynlig at unge Gookin tilbrakte sin barndom der før han ble sendt til England for å gå på skole. I 1620 skal Daniel Gookin den eldre ha transport krøtter til kolonien i Virginia i [[De tretten koloniene|de amerikanske koloniene]] og grunnlagt en plantasje der. Han tok også med seg femti menn og 40 passasjerer som bosatte seg på [[Newport News]] i Virginia. Den 22. mars 1622, kun fire måneder etter at han hadde bosatt seg, utførte indianerne en stor massakre. Ut av rundt 3000 bosettere ble 247 drept. De gårdene som lå lengst unna ble advart, men Gookin nektet å flytte på seg og sammen med 35 menn forsvarte han sin plantasje med hell, på det stedet som i dag er Newport News.<ref>[http://capecodhistory.us/19th/DanielGookin.html Daniel Gookin]{{Død lenke}}, CapeCodHistory.us, Historical Collections of the Indians of Massachusetts</ref><ref name="Richard"> Gookins, Richard N.: [http://www.robertsewell.ca/dangookin.html Major General Daniel Gookin (1612 - 1686/87), Salem, Oregon]</ref> I månedskiftet april/mai reiste Gookin tilbake til England om bord på «Sea Flower». Tilbake i Irland organiserte han et nytt skip med bosettere og krøtter for Virigina. Et brev fra juni 1623 forteller at kun syv menn var igjen på plantasjen etter ytterligere angrep fra indianere og gården var forfalt. Patent for plantasjen ble ikke utstedt før i januar 1634/35, to år etter at Daniel Gookin den eldre var død, og det tok ytterligere tre år før dokumentet ble utført og avlevert til hans sønn Daniel og hans brødre. === Første etablering i Virginia === Den 1. februar 1630/1631, kort tid etter hans attende fødselsdag, mens han bodde på sin fars plantasje i Virginia, ble han satt i lære hos Thomas Addison, nestleder av plantasjen Marie's Mount. Ved Addisons pensjonering ga han Daniel Gookin 150 [[Acre (måleenhet)|acre]] (0,61 km²) med land. Det er ikke blitt avdekket noen nedtegnelser av Gookins første ekteskap. Den 11. november 1639 ble det gitt lisens for ekteskap mellom «Daniel Gookin, herre, fra kirkesognet St. Sepulchre, London, en enkemann, omtrent 27 år, og Mary Dolling, en spinnerske (ugift kvinne), rundt 21 år, fra kirkesognet St. Dunstan in the West, London». Hun var datter av prost Richard Dolling, en av de mange kannikene ved Canterburykatedralen, men begge foreldrene var døde da hun ble gift.<ref name="Richard"/> Mellom hans to seilaser til Virginia er det antatt at Gookin var militærtjeneste da han er referert til som «souldier», soldat, fra Kent av kaptein Edward Johnson i hans ''Wonder Working Providence'', og som «kaptein» i Greers liste over immigranter til Virginia. Han tjenestegjorde sannsynligvis i England, kanskje også i [[Nederlandene]]. === Andre etablering i Virginia === Tidlig i [[1641]] satte Daniel Gookin, hans hustru Mary, og deres sønn Samuel, ennå spedbarn, seilt for [[Virginia]] og fikk seg bolig på Nansemond-plantasjen. Han ble akseptert som ''burgess'', borger, og representerte Upper Norfolk County<ref>Upper Norfolk County er en historisk betegnelse for kolonitidens Virginia som eksisterte fra 1637 og fram til 1646. Det omfattet alt område i South Hampton Roads som i dag er underlagt i fem uavhengige byer.</ref> ved storrådet som møttes i Jamestown den 12. januar 1641/1642. Han mottok en overdragelse på 2500 [[Acre (måleenhet)|acre]] (10 km²) i Norfolk nordvest for elven Nansemond den 29. desember 1637, og ytterligere 1400 acre (5.7 km²) ved elven Rappahannock den 4. november 1642. Den 24. mai 1642 ble et brev sendt til de [[Puritanisme|puritanske]] eldre ved kirken i Boston ved [[Massachusetts Bay-kolonien]] hvor det ble bedt om prester som man hadde mangel på i Virginia. William Thompson fra [[Braintree (Massachusetts)|Braintree]], John Knowles fra [[Emmanuel College (Massachusetts)|Emmanuel College]], og Thomas James fra [[New Haven-kolonien]] ble sendt til Virginia. Gookin var blant de som ønsket prestene velkommen og ble en nær venn med Thompson.<ref>"A ''constellation'' of great ''converts'' there,<br /> Shone round him, and his ''heavenly glory'' were<br /> GOOKINS was one of ''these''; by Tompson's pains,<br />CHRIST and NEW ENGLAND a dear GOOKINS gains".<br /> [[Cotton Mather]], ''[[Magnalia Christi Americana]]'', 1:398</ref> Guvernør [[William Berkeley (guvernør)|William Berkeley]], som støttet [[den engelske kirke]] og som var i et motsetningsforhold til puritanismen, ga dem en kjølig mottagelse. Ved det neste møtet i rådet i mars 1642/1643 ble en lov om ensretning vedtatt, tilsvarende som i England. <!--Ikke modernisere stavingen i det følgende sitatet, det er gjengitt korrekt i original--><ref>«For the preservation of the purities of doctrine and unitie of the church, It is enacted that all ministers whatsoever which shall reside in the collony are to be conformable to the orders and constitution of the Church of England, and the laws therein established, and not otherwise to be admitted to teach or preach publickly or privatly, And that the Gov. and Council do take care that all nonconformists upon notice of them shall be compelled to depart the collony with all convenience». (Hennings, ''Statutes at Large'' 1:277).</ref> For puritanerne Knowles og James var det ikke akseptabelt og de forlot Virginia for New England i april. Thompson, fulgt av Gookin, emigrerte sommeren 1643 til Maryland, hvor de, selv om det var et katolsk område, ble ønsket velkommen og tolerert. I [[Maryland]] skaffet Gookin seg landområder så lå nær elvene [[South River (Maryland)|South]] og [[Severn River (Maryland)|Severn]], ikke langt fra [[Annapolis]]. Gookins bror John døde ved Lynn Haven tidlig i november 1643. Gookin som ikke lenger følte seg bundet av noen sterke bånd til [[Virginia]], etterlot sine tre plantasjer under ansvar til tjenere, og seilte til Boston i mai 1644 med sin frue og en meget ung datter (hans sønn Stephen var da død). De kom fram til [[Boston]] den 20. mai 1644 og seks dager etter ble han innvalgt i menigheten i First Church. Han bodde først i [[Roxbury (Boston)|Roxbury]] utenfor Boston hvor han ble en nær nabo til prost [[John Eliot]], pastor ved First Church i Roxbury og kjent som «indianernes apostel». Gookins datter Elizabeth (døpt [[1645]]), som ble senere gift med Eliots sønn, deretter ble sønnen [[Edmund Quincy]] ([[1628]]–[[1698]]) født, til sist datteren Hannah (døpt [[1646]]), alle ved Roxbury. Gookin ble en av de som var med på å grunnlegge den første frie latinskolen der i 1648. Han solgte 500 acre (2 km²) av sin plantasje ved Rappahannock til en kaptein Thomas Burbage.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon