Redigerer Danelagen (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Map of England Showing the Anglo-Saxon Kingdoms and Danish Districts.jpg|thumb|Kart over England med de angelsasksike kongerikene og de danske områdrene, fra ''Cassell's History of England''.]]
Fra omkring [[800-tallet]] kom det en bølge av danske angrep fra vikinger langs kystene av De britiske øyer. I 865 gikk danene i  land med en stor hær i [[East Anglia]] med den hensikt å erobre og underlegge seg alle de fire angelsaksiske kongerikene i England. En hær sammensatt av mindre hærer ledet av ulike høvdinger under et kollektiv lederskap som omfattet [[Halvdan Ragnarsson]] og [[Ivar Beinlause]], sønnene til den [[Legende|legendariske]] [[Ragnar Lodbrok]].<ref>Sawyer, Peter (2001): ''The Oxford Illustrated History of the Vikings'', Oxford Paperbacks; ILL edition, s. 52–55</ref> Den kombinerte hæren ble beskrevet i annalene som «den store hedenske hæren».<ref>''Den angelsaksiske krønike'', [http://www.gutenberg.org/cache/epub/657/pg657.html oppslag for året 865], engelsk oversettelse hos Project Gutenberg.</ref> Etter å ha inngått fred med kongen av East Anglia i bytte med hester, bevegde hæren seg nordover. I 867 erobret de Northumbria og dens hovedstad York, beseiret både den nylig avsatte kong [[Osberht av Northumbria|Osberht]] og tronraneren [[Ælla II av Northumbria|Ælla]]. Danene erstattet deretter kongen på tronen med deres angelsakser av eget valg, marionettkonge Ekgberht. Han tilhørte antagelig en av de adelige familiene og fungerte som en form for skatteinnkrever for nordboerne.<ref>''Flores Historiarum'': Rogeri de Wendover, ''Chronica sive flores historiarum'', s. 298-299. red. H. Coxe, ''Rolls Series'', 84 (4 bind, 1841–42)</ref><ref>Higham, N.J. (1993): ''The Kingdom of Northumbria AD 350-1100''. Stroud: Sutton. ISBN 0-86299-730-5</ref>

Kong [[Æthelred av Wessex]] og hans bror [[Alfred av England|Alfred]] ledet deres hærer mot danene ved [[Nottingham]], men danene nektet å forlate sine befestninger. Kong [[Burgred av Mercia]] forhandlet deretter en fred med Ivar Beinlause hvor danene beholdt Nottingham i bytte mot å forlate resten av Mercia uantastet.

Under Ivar Beinlause fortsatte danene sin invasjon i [[869]] ved å beseire kong Edmund av East Anglia ved Hoxne og erobre East Anglia.<ref>Haywood, John (1995): ''The Penguin Historical Atlas of the Vikings'', Penguin Books, s. 62</ref> På nytt forsøkte brødrene Æthelred og Alfred å stoppe Ivar og hans hær ved å angripe danene ved [[Reading (Berkshire)|Reading]]. De ble slått tilbake med store tap. Danene fulgte etter og den 7. januar 871 beseiret Æthelred og Alfred danene i slaget ved Ashdown i januar 871. Danene trakk seg da tilbake til [[Old Basing|Basing]] i Hampshire hvor Æthelred angrep dem, men ble selv beseiret. Ivar var i stand til å følge opp denne seieren med enda en i mars ved Meretum (i dag Marton i [[Wiltshire]]).<ref>Precedo, John: [http://pages.britishlibrary.net/rhavy/heugont.html "A Brief History of Merton: Part 1 - Romans to the Norman Conquest"]. Tooting Website - History. Arkivert fra [http://web.archive.org/web/20050413092553/http://pages.britishlibrary.net/rhavy/heugont.html originalen] den 13. april 2005.</ref>

Den 23. april 871 døde kong Æthelred og hans bror Alfred etterfulgte ham som konge av Wessex. Hans hær var svak og han ble tvunget til betale tributt til Ivar for å beholde freden med danene. I løpet av denne freden vendte danene seg mot nord og angrep Mercia, en krig som varte fram til 874. Begge lederne døde i denne krigen, både danske Ivar og Mercias kong Burgred. Ivar ble etterfulgt av Guthrum som fullførte krigen mot Mercia. I ti år hadde danene fått kontroll over [[East Anglia]], [[Northumbria]] og [[Mercia]], noe som kun etterlot et gjenværende angelsaksiske kongedømme, Wessex.<ref>Carr, Michael (juni 2001): «Alfred the Great Strikes Back» i: ''Military History Journal'', s. 65.</ref>

Guthrum og danene brøt freden med Wessex i 876 da de erobret [[festning]]ene [[Wareham]] og [[Exeter]]. Alfred beleiret danene som ble tvunget til å overgi seg da deres forsterkninger gikk tapt i en storm. To år senere angrep Guthrum på nytt, men Alfred overrasket ham ved å angripe hans styrker som holdt vinterkvarter i [[Chippenham]]. Alfred ble reddet da den danske hæren på kanskje 1200 menn kom mot hans bakside ble beseiret av en mindre styrke i [[slaget ved Cynuit]].<ref>Abels, Richard (1998): ''Alfred the Great: War, Kingship and Culture in Anglo-Saxon England''. Abingdon: Routledge. ISBN 0-5820-4047-7. s. 153–154</ref><ref>''Den angelsaksiske krønike'', [http://www.gutenberg.org/cache/epub/657/pg657.html oppslag for året 878], engelsk oversettelse ved Project Gutenberg.</ref> Den moderne lokaliseringen av Cynuit er omstridt, men blant forslagene er Countisbury Hill, i nærheten av [[Lynmouth]] i [[Devon]], eller Kenwith Castle, [[Bideford]] i Devon, eller Cannington, i nærheten av [[Bridgwater]] i [[Somerset]].<ref>Kendrick, T.D. (1930): ''A History of the Vikings''. New York: Charles Scribner's Sons. s. 238.</ref> Alfred ble tvunget til å søke dekning for en tid, men kom tilbake våren 878 for å samle en hær og angripe Guthrum ved [[Slaget ved Ethandun|Edington]]. Danene ble beseiret og trakk seg tilbake til Chippenham hvor Alfred beleiret dem og til sist tvang fram en overgivelse. Et krav for overgivelsen var at Guthrum<!-- Guthrum, ikke Alfred. --> lot seg døpe som en kristen. <!-- Alfred -->Alfred sto selv som hans gudfar.<ref>Hadley, D. M. (2000): ''The Northern Danelaw: Its Social Structure, c. 800–1100''. Leicester University Press, s. 310</ref>