Redigerer Damen med hermelinen (avsnitt)

== Subjekt og symbolisme ==
Det lille portrettet som vanligvis kalles ''Damen med hermelinen'' ble malt med olje på tre av Leonardo da Vinci. På den tiden det ble malt var bruken av [[oljemaling]] relativt nytt i Italia, da det først ble introdusert på 1470-tallet. Leonardo var en av kunstnerne som tok i bruk det nye middelet og var dyktig på å utnytte dets kvaliteter. Modellen er blitt identifisert med nokså stor sikkerhet til å være Cecilia Gallerani som var elskerinnen til Leonardos oppdragsgiver, Lodovico Sforza, kjent som Lodovico il Moro.<ref>M. Kemp, oppføringen for ''Damen med hermelinen'' under utstillingen ''Circa 1492: Kunst i oppdagelsestiden'' (Washington-New Haven-London) s. 271f, angir «identifikasjonen av modellen i dette  maleriet som Cecilia Gallerani er rimelig sikkert;» Janice Shell og Grazioso Sironi, «Cecilia Gallerani: Leonardos Dame med en hermeline» ''Artibus et Historiae'' '''13''' No. 25 (1992:47-66) diskuterer forløpet til denne identifikasjonen siden det først ble foreslått i {{År|Kunst|1900}}.</ref>

Da portrettet ble malt var Cecilia omtrent seksten år gammel. Hennes familie var stor og var verken rik eller adelig. Faren hennes tjente en tid ved hertugens hoff. Cecilia var kjent for sin skjønnhet, akademiske evner, og poesi. I en alder av ti år ble hun forlovet med en ung adelmann av huset [[Visconti familie|Visconti]], men ekteskapet ble det ikke noe av. Cecilia ble elskerinnen til hertugen og fikk en sønn med ham, men han valgte å gifte seg med en mer adelig jente, [[Beatrice d'Este]].<ref>[http://www.creval.it/gallerie_en/eventi/cecilia.htm Hvem var Cecilia Gallerani?], Barbara Fabjan & Pietro C. Marani, Utstillingsmateriell, 15. oktober 1998</ref>

Maleriet er i halvfigur, der kroppen til den unge kvinnen er vendt trekvart mot hennes høyre side, men hennes ansikt er vendt til venstre for henne. Blikket hennes er verken rettet rett fram, eller mot den som ser på, men mot en "tredje person" utenfor bildets ramme. I sine armer holder Cecilia et lite hvitt dyr som er beskrevet i maleriets tittel som en «hermelin», men som bedre kan beskrives som en [[fritte]] (ilder). Cecilias kjole er forholdsvis enkel, noe som avslører at hun ikke er en adelskvinne. Håroppsetning hennes, kjent som en ''coazone'', holder håret hennes glatt inntil hodet med to hårbånd bundet til hver side av ansiktet og en lang flette bak. Håret hennes blir holdt på plass av en florlett slør med en vevd bord av gullvevde tråder, et svart bånd og et [[futteral]] over fletten.<ref>[http://www.creval.it/gallerie_en/eventi/dama_catalogo.htm Kommentarer til et portrett: Damens kjole og hårstil] {{Wayback|url=http://www.creval.it/gallerie_en/eventi/dama_catalogo.htm |date=20190330095132 }}, Grazietta Butazzi, Utstillings materiell, 1998</ref>

Det er flere tolkninger av betydningen av hermelinen i portrettet. Hermelinen, en [[røyskatt]] i sin vinterdrakt, var et tradisjonelt [[symbol]] for reinhet fordi det ble trodd at en hermelin heller ville dø enn å søle til sin hvite drakt:<ref>Sax, Boria (2001): ''The Mythical Zoo: an encyclopedia of animals in world myth, legend, and literature'', ''s.v.'' «Beaver, porcupine, badger and miscellaneous rodents».</ref> Leonard moret seg selv ved å sette sammen et ''[[bestiarium]]'' i alderdommeren; i det skrev han
<blockquote><small>MODERASJON</small> «Hermelinen viser en moderasjon ved aldri å spise mer enn en gang pr. dag, og den ville heller la seg fange av jegere enn å søke tilflukt i en skitten hule, for ikke å skitne til sin reinhet»;<ref>Beck, James: «The Dream of Leonardo da Vinci» i: ''Artibus et Historiae'' '''14''' No. 27 (1993:185-198) s. 188; Beck legger til, «kunstneren etterlot et bilde sammen med sitt skrevne utsagn — det berømte ''Portrettet av en dame med hermelin» (Czartoryski Collection, Cracow)</ref></blockquote>
og han repeterer det i en annen notis, «Moderasjon begrenser alle laster. Hermelinen foretrekker å dø enn å skitne seg.»<ref>Beck 1009:191.</ref>
Hermeliner ble holdt som kjæledyr hos aristokratiet og dens hvite pels ble brukt på kantene til den aristokratiske bekledningen. For Ludovico il Moro hadde hermelinen også en personlig betydning i det han ble medlem av [[Hermelinsorden]]en i 1488 og brukte den som et personlig emblem.<ref>Rona, A.: «l'investitura di Lodovico il Moro dell'Ordine dell'Armellino» i: ''Archivio Storico Lombardo'' '''103''' (1979:346-58; som politisk allegori, se Pedretti, C.: «La ''Dama dell'Ermellino'' come allegoria politica», ''Studi politici in onore di Luigi Firpo'' I, Milan 1990:161-81, begge kommentert av Sullivan, Ruth Wilkins: «Three Ferrarese Panels on the Theme of 'Death Rather than Dishonour' and the Neapolitan Connection» i: ''Zeitschrift für Kunstgeschichte'' '''57'''.4 (1994:610-625) s. 620 og note 68.</ref> Forbindelsene mellom hermelinen og Cecilia kan referere til hennes reinhet og status som elskerinne. Alternativt, kan hermelinen være et ordspill på navnet hennes fordi det greske ordet for hermelin er ''galay''. Dette ville stemme med Leonardos plassering av en [[Einerslekten|eine]]busk bak figuren i hans portrett av [[Ginevra de' Benci]] med referanse til hennes navn. Gitt at Gallerani fødte en sønn erkjent av Lodovico i mai 1491, og forbindelsen mellom røyskatter og graviditet i den italiensk renessanse kulturen, er det også mulig at dyret symboliserer Cecilias graviditet.<ref>Musacchio, Jacqueline: «Røyskatter og graviditet i renessanse Italia»<!--oversatt tittel?--> i: ''Renaissance Studies'' '''15''' (2001): 172-187.</ref> I tillegg, har det blitt spekulert<ref>Godse, Tracy: [http://www.animalnetwork.com/ferrets/detail.aspx?aid=21240&cid=3853 «Hermeling eller ilder?»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} FerretsMagazine.com</ref> i at dyret i malerier synes ikke å være en hermelin, men en hvit ilder, en favorittfarge i middelalderen ettersom det var lettere å se et hvitt dyr i en tjukk undervegetasjon.

Som i mange av Leonardos malerier, består komposisjonen av en pyramidespiral og modellen er fanget i bevegelsen når hun beveger seg til venstre, noe som reflekterer Leonardos livslange opptatthet med dynamikken i bevegelser. Trekvart portrettet i profil var en av hans nyvinninger. Il Moros hoffpoet, [[Bernardo Bellincioni]], var den første som foreslo at Cecilia sitter som om hun lytter til noen som snakker som ikke er synlig på bildet.

Verket viser spesielt Leonardos ekspertise i å male den menneskelige formen. Den utstrakte hånden til Cecilia var malt med mange detaljer. Leonardo maler hver enkelt kontur av hver fingernegl, hver rynke rundt hennes knoker, og til og med utbuling av senen i hennes bøyde finger.