Redigerer
Dalsfoss kraftverk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historikk== Dalsfos kraftverk er en representant for landets mindre kraftverk fra de første årene på 1900-tallet. Bomiljøet rundt gir et godt bilde av vannkraftutbyggingens betydning for lokalsamfunnet. I 1899 kjøpte Aktieselskabet Kragerø Fossekompagni tre fosser i Kragerøvassdraget, et vassdrag som hadde blitt brukt til sagbruk helt siden 1600-tallet. Utbygging av dam ved Dalsfossen og regulering av Tokevatnet ble fullført i 1901 og 1903. Aktieselskabet Kragerø Fossekompagni inngikk så en avtale med Kragerø kommune om å levere elektrisitet til alminnelig forsyning. Utbyggingsselskapet fikk imidlertid økonomiske problemer og byggingen av kraftstasjonen ble satt på vent. Det tyske firmaet AEG var interessert i oppkjøp for å sikre kraftkilder for en karbidfabrikk. Et nytt selskap med navnet Norsk Elektrokemisk Aktieselskab(NEA) ble konstituert i 1906 med tysk aksjemajoritet. På denne tiden var det sterk motstand mot utenlandsk kjøp og utnyttelse av norske vannfall. Oppkjøpet av Dalsfos kom midt i denne politiske striden. Stortinget vedtok en [[Konsesjonslovene|konsesjonslov]] i 1906 og fikk konsesjon med hjemmel i den nye loven. Dermed kunne selskapet sette i gang med bygging av Dalsfos kraftverk. Kraftverket med tre like aggregater stod ferdig i 1907. Under utbyggingen og den senere driften av kraftverket ble det etablert et lite samfunn på stedte med boliger, veier og broer. Kraftverkets hoveddeler er dam med flomavledning, inntak, korte vannveier, kraftstasjon i dagen. Fallhøyden er 21 meter. Med den konsentrerte plasseringen av konstruksjonene har kraftverket fellestrekk med et elvekraftverk. Dammen er en massivdam i betong. Luft- og vannside er forblendet med utskilt bruddstein satt i betong. Største høyde er omtrent 15 meter, og lengden er rundt 100 meter. Det ble satt inn tappeluke i 1957 og segmentluke i 1994. Tidligere var vassdraget kjent for mye ål, og det ble derfor sørget for ålekar og åleluke for å bedre ålens overlevelsesmuligheter i vassdraget. Disse delene er fortsatt intakt.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon