Redigerer Dalriada (avsnitt)

== Navnet ==
Navnet ''Dál Riata'' er avledet fra [[gammelirsk]]. ''Dál'', beslektet med [[engelsk]]e ''dole'' og ''deal'', [[tysk]]e ''teil'' / ''theil'', og [[latin]]ske ''tāliō'', og beslektet med [[fransk]]e ''taille'' og ''italiensk''e ''taglia'', betyr «porsjon» eller «andel» (som i «en andel land»); ''Riata'' eller ''Riada'' er antatt å ha vært et personnavn.<ref name="beda">[[Beda]]: ''[[Historia ecclesiastica gentis Anglorum]]'', bok I, kapittel 1.</ref> Således har navnet betydningen «Riadas andel» med land i området.

Latinskspråklige kilder refererte ofte til innbyggerne av Dál Riata som «[[skotter]]» (latin: ''Scoti''), en betegnelse benyttet av [[Romerriket|romersk]] og [[Antikkens Hellas|greske]] skribenter for de irlendere som angrep og herjet [[romersk Britannia]]. Den eldste bruken av dette ordet er funnet i ''Nomina Provinciarum Omnium'' («Navnene på alle provinsene») som er datert til rundt [[312]] e.Kr.<ref>Freeman, Philip (2001): [https://books.google.no/books?id=ZSHhfOM-5AEC&pg=PA91&lpg=PA91&dq=Nomina+Provinciarum+Omnium&source=bl&ots=RN-vIeynvt&sig=-7_Pnwe4dlp08EaU8BcCZiHc5M0&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwio7YXmoJ3MAhVpApoKHbhcCVcQ6AEIGTAB#v=onepage&q=Nomina%20Provinciarum%20Omnium&f=false ''Ireland and the Classical World''], University of Texas Press, s. 91-92</ref> Senere kom det til å referere til [[skotsk-gælisk|gæliskspråklige]] folk, enten de var fra Irland eller andre steder.<ref>Charles-Edwards, T. M. (2007): ''Early Christian Ireland'', Cambridge University Press, s. 159–160. Forfatteren betrakter de latinske betegnelsene ''Scotti'' og ''Atacotti'' som referanser til forbundene i henholdsvis Ulster og Leinster. [[Etymologi]]en av ''Scotti'', og dets gælisk røtter, om siste i det hele tatt finnes, er usikker. Begrepet i [[Senantikken|senantikke]] kilder er enten særskilt knyttet til [[pirat]]er fra Irland, eller er geografisk tvetydig. Det har ikke blitt funnet en åpenbar referanse til ''Scotti'' i Skottland i den romerske perioden. Til tross for flere referanser som lister ulike kombinasjoner av ''Picti'', ''Scotti'', ''Hiberni'', ''Attecotti'' og ''Saxons'' sammen, som arketypiske fiender av [[romersk Britannia]], er det verd å merke seg at «Scotti» og «Hiberni» er aldri listet sammen, noe som bekrefter at de var den gang, slik de var senere, alternative navn for irlendere eller forbund av irlendere. Uansett den opprinnelige betydningen, eller dens moderne popularitet, å benytte begrepet «skotte» i denne konteksten inviterer til forvirring.</ref> De er referert her som gælere, et entydig betegnelse, eller som dalriadaene.<ref>Se Sellar, W. C.; Yeatman, R. J. (1998): ''1066 And All That'', Methuen, s. 5, for en parodi på forvirringen av ordet «skotte» som oppstår i denne konteksten.</ref>

=== Inndeling ===
I Argyll besto det opprinnelig av tre slekter (klaner):

* [[Loarn mac Eirc|Cenél Loairn]] (slekten Loarn) i nord og midtre Argyll
* [[Cenél nÓengusa]] (slekten Óengus) basert på [[Islay]]
* [[Cenél nGabráin]] (slekten Gabrán) basert på [[Kintyre]]

En fjerde slekt, Cenél Chonchride i Islay, var tilsynelatende var liten til å bli betraktet som en vesentlig deling. Ved slutten av 600-tallet hadde enda en slekt, [[Cenél Comgaill]] (slekten Comgall), dannet seg, basert i østlige Argyll. Distriktene [[Lorne (Skottland)|Lorn]] og [[Cowal]] i Argyll har tatt sine navn fra henholdsvis Cenél Loairn og Cenél Comgaill,<ref name="OxfordCompanion1"/> mens distriktet [[Morvern]] var tidligere kjent som Kinelvadon, fra Cenél Báetáin, en underinndeling av Cenél Loairn.<ref>Watson, William J. (2004): ''Celtic Place-names of Scotland'', Birlinn Ltd., s. 122.</ref>