Redigerer Dale kirke (Luster) (avsnitt)

== Historikk ==
Kirken har en typisk tidlig engelsk [[Gotisk arkitektur|gotisk]] stil. Dateringene varier noe:
* [[Lorentz Dietrichson]] (1906) at kirken var fra midten av 1200-tallet.<ref>Lorentz Dietrichson: Monumenta Orcadica, Kristiania, 1906 side 170.</ref> 
* [[Anders Bugge]] (1933) skrev at stilen i kirken er tydelig engelsk fra midten av 1200-tallet.<ref>Bugge Anders: Kirkebygninger og deres utstyr, Nordisk Kultur, Oslo, 1933.</ref> 
* [[Magnus Olsen]] (1957) tidfester kirken til om lag 1280.<ref>Magnus Olsen og [[Aslak Liestøl]]: Norges innskifter med de yngre runer, bind IV, Oslo, 1957.</ref> 
* [[Ola Seter]] (1953) daterer kirken til 1250-1300.<ref>[[Ola Seter]]: Tre lag kalkmalerier i Dale kirke, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring Årbok 1953</ref>
* [[G. F. Heiberg]] (1970) skriver at den var fra mellom 1210 og 1306.<ref>[[Gert Falch Heiberg|G. F. Heiberg]]: Sogns kirker i fortid og nutid, Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn, nummer 23, 1970.</ref> 
* [[Anne Marta Hoff]] (2000) viser til at det er gjort dateringer av treverk i kirken. Den eldste er datert til 1220 eller 1221. En annen prøve var fra 1229. Det kan være at taket over skipet var på plass omkring 1230. Taket over koret kan ha vært på plass kort tid etter 1243-1244. Det kan være at de to store portalene ble gjort ferdig etter at resten av kirken var ferdig.<ref>Hoff Anne Marta: Dale Kyrkje, i boka Dale Kyrkje i Luster 750 år, kyrkja, folket og bygda, Bergen / Luster, 2000.</ref>

Den kirken en nå har på Dale er trolig den eneste kirken en har hatt på Dale. Det kan en slutte ut fra det vesle jordegodset som hørte til kirken og presten på 1300-tallet.{{tr}}

[[Fil:Dale kirke.jpg|thumb|left|Utsnitt fra kapitel i kirken. Foto:Nina Aldin Thune, 2003]]
[[Fil:Dale kirke i Luster, 2016.jpg|thumb|Dale kyrkje i Luster. Foto: Bjørn Erik Pedersen, 2016]]
Lorentz Dietrichson (1906) skrev at Dalekirken i større grad enn noen annen kirke i Norge, har detaljer som er like med sankt [[Magnuskatedralen]] på [[Kirkwall]] på [[Orknøyene]]. Etter sagn skulle Dalekirken ha vært bygd av skotter.<ref>Qvale Edvard: Beretning angaaende Oldsaker i Lyster Prestegield, Nordre Bergenhus Amt. Universitetsbiblioteket i Bergen, manuskrift nr 190c (frå 1810).</ref> Dietrichson mente at ættesamband med Orknøyene kunne ha ført til at en har fått steinhoggere fra Orknøyene. Anne Marta Hoff finner i tillegg til Magnuskatedralen også paralleller med [[Dryburg Abbey]] i [[Skottland]], med [[Mariakirken i Bergen]], [[Stavanger domkirke]] og [[Nidarosdomen]].{{tr}}

Klebersteinene til Dalekirken kom trolig fra et gammelt steinbrudd rett ovenfor Fet.<ref>Baten Mons : Segn og Soga, utgitt av Hafslo Sogelag, 1983.</ref>

Mellom kirken og presteboligen er det en gang under jorda.<ref>Dyrdal Oddrun Marie: Hemmelig gang under jorda, Sogn Avis, Leikanger, 19. november 1993.</ref> Tilsvarende ganger finner en òg mellom kirken og bispegarden på [[Skålholt]] på [[Island]] og i [[Avaldsnes kirke]] i [[Rogaland]]. En må tro at alle disse gangene ble bygd på samme tid som kirkene, og at de var i bruk på 1200-tallet. Borgerkrigen i Norge sluttet i 1240, men en har nok forberedt seg på at det kunne komme ny ufred.

Krypt under koret var en nyvinning i kirkearkitekturen på 1200-tallet.