Redigerer Dagsommerfugler (avsnitt)

== Utseende ==
Kroppen er tredelt, med hode, bryst og bakkropp. Det som skiller sommerfugler fra andre insekter er de fire skjellbelagte vingene, som ofte kan være riktig fargerike. Et annet særtrekk hos sommerfugler er at munndelene hos de voksne ([[imago]]) er omdannet til en sugesnabel. Larvene har bitende munndeler, med kjever.<ref name="NatNyc-biologi-utseende">Eliasson, C.U. et al. 2005. ''Fjärilens biologi och utseende.'' side 26-30</ref>

Den [[Biologisk systematikk|systematiske inndelingene]] i delgrupper og slekter tar utgangspunkt i ytre forskjeller. Ribbenettet (årenettet) i vingene, samt hvordan beina er utviklet, er viktige karakterer.

=== Hodet ===
I hodet, men også i resten av kroppen, finnes ulike sanseorganer og nervesystemet. Felles for dagsommerfugler er bl.a. at de har en kølleformet utvidelse, ytterst på [[antenne (insekt)|antennene]], noe som skiller dem fra andre sommerfugler.  Antennene er utstyrt med sanseorgan som registrerer lukter, som lukten av det motsatte kjønn (seksualferomoner), nektarrike blomster og de plantearter sommerfuglens larver lever på. De store [[fasettøyne]]ne er sammensatt av mange [[Øyets linse|enkeltlinser]] som tilsammen gir et skarpt og klart bilde, slik at sommerfuglen har et godt syn.<ref name="NatNyc-biologi-utseende" />

Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen er omformet til en lang sugesnabel. Denne er rullet opp i en spiral, mellom [[Palper|palpene]], under hodet, når den ikke er i bruk.  Sugesnabelen gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg [[nektar]]. Snabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

=== Brystet ===
Brystets indre organer er for det meste [[muskel|muskulatur]] til de fire vingene. Selve brystpartiet består av tre sammenvokste ledd. Brystpartiet har ett par [[Bein (insekt)|bein]] på hvert ledd, tilsammen seks bein. Noen dagsommerfugler har reduserte eller tilbakedannede framføtter, og har derfor tilsynelatende bare fire bein.  Dette er et [[apomorfi|avledet fellestrekk]] og tilfelle hos alle [[flikvinger]] hvor hannenes forreste beinpar er omdannet til korte børster. Ytterst på beina har dagsommerfugler et [[kloledd]], med et par små klør. Disse brukes til å få fotfeste. Enkelte hanner av [[glansvinger|glansvingene]] mangler kloleddet og har derfor reduserte frambein. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva den sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg.

Vingene består av [[Vinge (insekt)#Ribbenettet|ribber]] med en tynn [[membran]] mellom. Membranen hos de fleste sommerfugler er tett besatt med små skjell i ulike farger. Særlig dagsommerfuglene er svært fargerike. Fargene oppstår på grunn av vingeskjellets farge og gjennom lysbrytning på vingenes overflate som resulterer i metalliske eller [[Irisering|iridiserende]] farger. Langs ytterranden finnes fine hår.

Vingene hos dagsommerfugler er brede og store i forhold til kroppen. Koblingen mellom for- og bakvinger, kalt [[Frenata|''frenulum'']], en slags «krok», mangler også. Framvingene og bakvingene overlapper hverandre litt, og under flygningen utnyttes dette slik at fram og bakvingene utgjør «en stor vinge». Derfor kan dagsommerfugler seile litt på luften og har ikke behov av hurtige vingeslag, flukten er lydløs da de bare har mellom ti og tyve vingslag i minuttet. Motsetningen er insekter med et høyere antall vingeslag som gir en hørbar summing, eksempelvis [[fluer]] og [[vepser|veps]].<ref name="NatNyc-biologi-utseende" />

=== Bakkroppen ===
Bakkroppens indre organer hos sommerfugler består av [[åndedrett]]s-, [[fordøyelse]]s- og [[kjønnsorgan|forplantningorgan]]et. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved [[lunge]]r, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i [[hudskjelett]]et, kalt [[stigma]]ta.  I kroppen er det et svært finmasket system av [[traké]]er som leder [[oksygen]]et til kroppens vitale deler. Sommerfugler har ikke [[blod]] som hos [[pattedyr]], men en blodvæske. Den sirkulerer fritt i kroppen, men allikevel på en måte, slik at alle deler av kroppen stadig får fornyet blodvæske. Blodvæsken pumpes rundt av et avlangt rørformet [[hjerte]].<ref name="NatNyc-biologi-utseende" />

=== Egg og larver ===
[[Egg]]enes fasong og overflate varierer. De fleste egg har en eller annen rund form, ofte tønneformet, med et fint punktert mønster eller lengderibber. De fleste er omtrent 1&ndash;2&nbsp;millimeter brede.  Innen de ulike delgruppene er eggene vanligvis svært like hverandre. 
Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort, og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Enkelte larver slipper avføringen rett ned, mens andre kan skyte den fra seg.

[[Larve]]ns hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Noen larver har en forholdsvis glatt kropp; andre (for eksempel larvene av [[neslesommerfugl]]en) har pigger og stive børster.

Larvene ånder gjennom små åpninger langs kroppens sider, som gir luft til [[traké]]ne. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene [[vortefot|vorteføtter]] (som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast), flere par med bukføtter og aller bakerst en analfot.