Redigerer DS «Morgenen» (avsnitt)

== Konstruksjon ==
«Morgenen» var det siste skipet som ble bygget ved [[Mathias Foyn]]s skipsverft på [[Teie]], med Samuel Josephsen i Tønsberg som skipsbygger.<ref name="PaulsenII391" /> Fartøyet skulle erstatte ishavsskuta «Eliezer» fra 1853 som forliste da fuktig kull selvantente under selfangst ved [[Jan Mayen]]. Den samlede investeringen for den nye skuta beløp seg til over 280&nbsp;000 kroner, om lag det dobbelte av «Eliezer»s forsikringsverdi. Dette gjorde henne til det foreløpig dyreste fartøyet i den norske ishavsflåten. Fra slutten av 1860-årene gjennomgikk flåten en kraftig vekst med overgang til solide, dampdrevne fartøy. Frem til 1874 var det mer enn en dobling i antall fartøyer, fra 15–17 på sekstitallet til om lag 35 i toppåret 1874.<ref name="Jacobsen196">Jacobsen, s. 196</ref> «Morgenen» ble av en besiktigelsesmann fra [[DNV GL Group|Det Norske Veritas]] betegnet som et av verdens sterkeste fartøy utenom krigsflåten.<ref name="Jacobsen202" /> [[Bilbrev]]et fra byggingen er bevart ved [[Statsarkiv|Statsarkivet i Kongsberg]]<ref name="PaulsenI551">Paulsen (1986), s. 551</ref><ref>Arkivreferanse: Statsarkivet i Kongsberg, Tønsberg Magistratsprotokoll nr. 3 (1870–1887), fol. 16</ref> og viser at skipet ble bygd av eik, bøk, teak, furu og bjerk.<ref name="PaulsenII391" />

[[Fil:Svend Foyns begravelse.jpg|mini|left|Svend Foyns ishavsflåte tar farvel på hans begravelsesdag 8. desember 1894. Fra venstre: «Morgenen», «Freya», «Haabet», «Immanuel», «Arctic», [[«Spes & Fides»]] og «Providentia».]]
Fartøyet ble målt i Christiania 11. november 1871 til 162 [[kommerselest]]er, om lag 330 [[registertonn]]. Da desimale målenheter var blitt innført, ble hun i 1877 målt til 292,94  [[bruttoregistertonn|brt.]]<ref name="PaulsenII391" />