Redigerer DS «Erling Jarl» (avsnitt)

== Historie ==

=== Bakgrunn ===
Da [[Det Bergenske Dampskibsselskab]]s (BDS) [[DS «Sirius»]] ble det andre hurtigruteskipet i 1894, ble BDS og NFDS enige om å samarbeide om hurtigrutetrafikken. BDS skulle ha seilingene det første og tredje året, mens NFDS skulle ha det andre og fjerde året.

På en generalforsamling i Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab 4. oktober 1894 ble det besluttet å kontrahere et nytt skip til rederiets forestående inntreden i hurtigruten. Anbudet på 265&nbsp;000 kroner fra Trondhjems Mekaniske Værksted ble akseptert. Skipet skulle tilfredsstille klasse 1.A.1 etter [[Det Norske Veritas]]' retningslinjer. Skipet var planlagt å være 1,7 meter kortere, men NFDS' overingeniør endret tegningene. Flere modifikasjoner ble gjort på tegningene, og kjøpesummen steg til 295&nbsp;000 kroner. Byggekontrakten ble undertegnet i desember 1894. DS «Erling Jarl» var det første større skipet som ble bygd ved TMV.

=== NFDS ===
[[Fil:Steamer DS Erling Jarl at Hemnesberget in September 1940.jpg|miniatyr|left|DS «Erling Jarl» ved [[Hemnesberget]] i september 1940.{{byline|Rudi Margreiter}}]]
DS «Erling Jarl» ble som det første spesialbygde hurtigruteskipet overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab 9. desember 1895. Kort tid etter erstattet hun rederiets [[DS «Olaf Kyrre»]], og ble satt inn i hurtigrutetrafikk. Allerede 17. desember ble skipet levert tilbake til TMV for å utbedre fødevannspumpen. 2 uker senere var reparasjonen ferdig, og hun returnerte til hurtigruten igjen. 7. januar 1896 grunnstøtte DS «Erling Jarl» i Grøtsundet nord for [[Tromsø]], og måtte i dokk for å få reparert propellen. 13. oktober samme år grunnstøtte skipet ved Rolnæsholmen ved [[Harstad]]. Maskinrommet tok inn vann, og hun ble slept av DS «Haalogaland» til [[Harstad]] hvor en provisorisk tetting ble utført. 14 dager senere ble skipet slept til Trondheim for reparasjon. 17. april 1897 gikk hun på et skjær ved Agdenesfjorden. Denne gangen greide skipet å komme seg av skjæret ved egen hjelp, men var ute av drift til 1. juli samme år.

29. juni 1908 ble DS «Erling Jarl» oppgradert ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Hun fikk ny hovedkjele, skorstein og fokkemast samt at skroget ble forlenget med 4,5 meter. Ombyggingen kostet omkring 200&nbsp;000 kroner, og tonnasjen ble økt til 737 [[Bruttoregistertonn|brt]]. Den 23. februar 1909 var skipet tilbake i hurtigrutetrafikk. I dårlig vær 15. mars 1924 rente hun i senk motorkutteren MK «Sjøstjernen» utenfor Vardø. To mann omkom i ulykken. I juni 1937 ble DS «Erling Jarl» erstattet av [[DS «Prins Olav»]]. Hun ble lagt i opplag i Trondheim, men ble innimellom brukt som avløserskip i hurtigruten.

Under det tyske [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge 9. april 1940]] ble skipet rekvirert av [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] styrkene i Norge, og ble satt inn som transportskip i [[Nord-Norge]]. DS «Erling Jarl» kom uskadet fra krigshandlingene i Nord-Norge, og i juli 1940 var hun tilbake i hurtigrutetrafikk. 28. januar 1941 på nordgående grunnstøtte skipet og sank ved Brønnøysund. 1 person mistet livet i forliset.

=== ODS ===
Vraket av DS «Erling Jarl» ble kjøpt av Erling Sannes i [[Bodø]] og hevet. I april 1942 var hun ferdig reparert og ombygd, og ble døpt DS «Bodø». Skipet ble leid ut til Ofotens Dampskibsselskab og skorsteinen fikk ODS' farger. 27. februar 1943 grunnstøtte skipet ved Bogskjærene nord for Brønnøysund. Hun sank på dypt vann, og ble liggende til 1960 da vraket ble hevet. Denne gangen ble hun ikke reparert, men ble hugget opp i Sandnessjøen.