Redigerer DS «Eira» (1896) (avsnitt)

== Historie ==
I 1888 ble Romsdals Dampskibsselskab stiftet for å drive lokalruter. I 1891 ble lokalruteskipet DS «Eira» innkjøpt. Dette skipet viste seg imidlertid utilstrekkelig, og et nytt og større skip ble kontrahert ved Akers mekaniske verksted i Oslo. I juli 1896 ble det nye skipet overtatt og døpt «Eira».

Etter overtakelsen ble skipet satt inn i lokalruter i Møre og Romsdal. I 1920 ble fylkesrederiet Møre Fylkes Ruteselskap opprettet, og Romsdals Dampskibsselskabs tre skip ble overtatt. Skipet fortsatte i lokalruter, men ble sommeren 1936 benyttet i turistruten [[Geiranger]] – [[Sjøholt]] – Geiranger.

=== Andre verdenskrig ===
Under [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet på Norge i april 1940]] kom Storkaia i Molde under angrep fra tyske bombefly 15. april. DS «Eira» var i ferd med å legge til, og sprang lekk da en bombe traff kaia like ved. Det lyktes å forhale skipet til en kai med grunnere vann, slik at hun ikke sank helt under vann. Ingen ble skadet i angrepet, og DS «Eira» ble i løpet av noen dager hevet og reparert. Skipet fortsatte i lokalruter, men 24. oktober 1944 ble hun igjen utsatt for flyangrep – denne gangen fra allierte fly. Hun var ved Lepsøyrevet underveis fra Kjerstad via Skjelten til Roald på [[Sunnmøre]], da fem fly gjennomførte et angrep som varte i 20 minutter.

Skipet ble satt på grunn mens flyene beskjøt henne med mitraljøser. Av de 40 ombord ble 13 drept. Etter angrepet kom mange båter fra [[Lepsøya]] ut for å hjelpe. De fikk slått inn trepropper i hullene i skroget for å holde skipet flytende. Etter at de døde og sårede var bragt i land, gikk DS «Eira» for egen maskin til Kjerstad. [[Secret Intelligence Service|SIS]]-agenten [[Erling Rønneberg]] som rapporterte tyskkontrollert skipstrafikk i området, sendte en kraftig protest mot det som hadde hendt, og truet med å slutte å rapportere til London dersom noe lignende skulle skje igjen.

=== Etterkrigstiden ===
Etter krigen fortsatte DS «Eira» i lokalruter i Møre og Romsdal. I 1947 skiftet rederiet navn til [[Møre og Romsdal Fylkesbåtar]] (MRF). Skipet var nå blant de eldste i flåten, og var uøkonomisk i drift. I 1954 ble hun solgt til Andreas Aarsæther i [[Ålesund]] for å hugges opp.