Redigerer DS «Astræa» (avsnitt)

== Historie ==

=== Bakgrunn ===
I 1898 fikk Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) og [[Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab]] (NFDS) kontrakt på å sette inn sin andre ukentlige hurtigrute. BDS hadde hittil satt inn eldre skip som [[DS «Sirius»]], [[DS «Jupiter»]] og [[DS «Orion»]] i hurtigruten, mens [[Vesteraalens Dampskibsselskab]] (VDS) og NFDS hadde skip som var bygd spesielt for hurtigrutetrafikk. Rederiet innså at de trengte et nytt skip, og 16. mars 1899 signerte Det Bergenske Dampskibsselskab byggekontrakt for et hurtigruteskip med Akers mekaniske verksted. På dette tidspunktet var forholdet mellom [[Norge]] og [[Sverige]] noe anstrengt på grunn av prosessen rundt [[unionsoppløsningen]]. Siden skipet skulle utstyres med kraftige motorer, ønsket marinen å benytte henne som hjelpekrysser om det skulle bli nødvendig. Byggingen ble ledet av to marinekapteiner som modifiserte de opprinnelige tegningene slik at skipet kunne utrustes med kanoner. Ved levering i august 1900 var DS «Astræa» handelsflåtens raskeste skip, og BDS' første skip bygd spesielt for hurtigrutetrafikk.

=== I hurtigruten ===
[[Fil:Astræa (SFFkl-130282 105020).jpg|miniatyr|DS «Astræa» etter grunnstøtingen]]
21. september ble DS «Astræa» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten mellom [[Trondheim]] og [[Hammerfest]], og erstattet [[DS «Capella»]]. Hun seilte i hurtigruten i nesten 10 år uten nevneverdige hendelser. 5. januar 1910 var hun på nordgående fra Bergen til [[Vadsø]] da hun grunnstøtte på Gresskjærene 3 [[kabellengde]]r øst-nordøst for Stabben fyr i nærheten av Florø. Passasjerer og post ble berget, men skipet sank kort tid etter. Vraket ble senere hevet, men etter en inspeksjon av skadene ble hun kondemnert og hugget opp. Dampmaskinen ble berget, og ble senere installert i [[DS «Mercur»]].