Redigerer Dødsstraff (avsnitt)

== Historie ==
<!--[[Fil:Criminal executed by an elephant,.jpg|miniatyr|[[Henrettelse med elefant]].]] -->
[[Fil:Jamal al-Din Husayn Inju Shirazi - Two Folios from the Akbarnama - Walters W684 - Detail A.jpg|miniatyr|[[Henrettelse med elefant]] er kjent fra [[antikken]] og Asia. Asiatiske elefanter lar seg temme til bruk i [[tortur]] og har representert kongemakten i flere asiatiske riker. Utsnitt av bokillustrasjon fra [[Mogulriket]], trolig rundt år 1600.]]
[[Fil:Beccaria - Dei delitti e delle pene - 6043967 A.jpg|miniatyr|Illustrasjon fra boka ''Om forbrytelse og straff'' (''Dei delitti e delle pene'') av italieneren [[Cesare Beccaria]] (1738–1794). Beccaria var imot tortur og dødsstraff, og motivet viser [[Justitia]], romernes gudinne for rettferdighet, som vemmes over og avviser hodene fra tre halgshogde forbrytere.]]

Henrettelser, både av kriminelle og av politiske motstandere, har blitt brukt av nesten alle samfunn. Det har blitt brukt både for å straffe kriminalitet og for å undertrykke politisk opposisjon. I de fleste land som praktiserer dødsstraff er det kun benyttet for å straffe [[drap]], [[spionasje]], [[forræderi]], eller som en del av militærretten. I noen land medfører også seksuelle forbrytelser, som for eksempel [[voldtekt]], [[hor]], [[incest]] og [[sodomi]], dødsstraff, og religiøse forbrytelser som frafall fra islam (formell forsakelse av [[statsreligion]]en) kan straffes med døden. I mange land som benytter dødsstraff er [[smugling]] av [[illegale rusmidler]] også en forbrytelse som kan medføre dødsstraff. I Kina blir [[menneskehandel]] og alvorlige tilfeller av [[korrupsjon]] straffet med dødsstraff. I militære styrker over hele verden har [[Krigsrett|militære domstoler]] avsagt dødsdommer for lovbrudd som [[desertering]], [[ulydighet]] og [[mytteri]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.shotatdawn.org.uk/|tittel=Shot at Dawn|besøksdato=2006-07-20|verk=Shot at Dawn Pardons Campaign|arkivurl=https://web.archive.org/web/20061004030535/http://www.shotatdawn.org.uk/|arkivdato=2006-10-04|url-status=død}}</ref> De fleste historiske nedtegnelser og ulike primitive stammepraksiser tilsier at dødsstraff har vært en del av rettssystemet langt tilbake.

Alvorlige historiske straffer inkluderer [[steile og hjul|stegle og hjul]], [[henrettelse ved ihjelkoking]], [[flåing]], [[Lingchi|sakte oppskjæring]], [[korsfestelse]], [[spidding]], [[steining]], [[henrettelse ved brenning]], [[lemlesting]], [[saging]] og [[halshugging]].

Motstanden mot dødsstraff er også et historisk fenomen. For eksempel fremsatte [[Cesare Beccaria]] en rekke argumenter mot straffeformen i sitt verk ''Dei delitti e delle pene'' («Om forbrytelser og om straff») i 1764. I dette verket tok han avstand fra [[tortur]] og henrettelser, og la noe av grunnlaget for studiet av straffeformer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.filosofico.net/index024.htm|tittel=Dei delitti e delle pene («Om forbrytelser og om straff»)|forfatter=Cesare Beccaria|år=1764|språk=it|utgiver=www.filosofico.net|besøksdato=2015-04-16}}</ref>

=== Dødsstraff i Bibelen ===
Lovsamlingene i [[mosebøkene]] i [[Det gamle testamente]] i [[Bibelen]] påbyr dødsstraff for en rekke religiøse og sosiale lovbrudd. [[Menneskeverd]]et begrunner dødsstraff ved mord (1. Mos. 9:6). Det er også dødsstraff for mange andre forbrytelser, motivert på ulike måter. Det er nevnt dødsstraff for ikke å være [[mannlig omskjæring|omskåret]] (1. Mos. 17:14), for å arbeide på [[helligdag]]en (2. Mos. 31:14, 2. Mos. 35:2), for å gjøre narr av Herren (3. Mos. 24:16), for å ha samleie under en menstruasjon (3. Mos. 20:18), for [[homofili]] (3. Mos. 20:13), for å stjele en slave (2. Mos. 21:16), for å ligge med en slavinne (5. Mos. 22:22), for å ligge med en forlovet pike (5. Mos. 22:24), for å ligge med et dyr (2. Mos. 22:19, 3. Mos. 20:15), for ikke å feire [[påske]] (4. Mos. 9:13), for voldtektsofre som ikke roper om hjelp (5. Mos. 22:23), for den som [[Forbannelse|forbanner]] sin far og mor (2. Mos. 21:15–17, 3. Mos 20:9), for den som rører [[Sinai (fjell)|Sinai-fjellet]] (2. Mos. 19:13), for den som har et gjenferd eller en spådomsånd i seg (3. Mos. 20:27), for å være en trollkvinne (2. Mos. 22:18), for å unnlate å høre på en prest eller dommer (5. Mos. 17:12), og for den som tilber andre guder (5. Mos. 17:2–5, 5. Mos. 13:5–10). Den gammeltestamentlige Gud påbyr også [[Israel]]s folk å henrette alle nabofolk som ikke vil overgi seg i krig (5. Mos 20:13).

[[Det nye testamente]] opprettholder øvrighetens fullmakt til å idømme dødsstraff (Matt. 5:21, Matt. 26:52, Joh. 19:10f, Rom. 13:1ff). Loven om å drepe personer som bruker «onde ord» om foreldre blir gjentatt (Matteus 15:4, Markus 7:10). Det viktigste motivet synes å være dødsstraffens funksjon som «skrekk for den onde gjerning». Som en konsekvens slår [[Confessio Augustana|den augsburgske bekjennelse]] fast at dødsstraff er akseptabelt. Dødsstraff var alminnelig akseptert helt frem til [[opplysningstiden]].<ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=1984|tittel=Etisk oppslagsbok|isbn=8252042120|utgivelsessted=Oslo|forlag=Lunde|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032808073|side=52}}</ref>