Redigerer Dødehavsrullene (avsnitt)

== Samfunnet som skapte skriftrullene ==
Skriftene i Dødehavsrullene stammer fra en gruppe som omtalte seg selv som «Fellesskapet» ([[hebraisk]]: ''ha-jachad''),<ref>[https://web.archive.org/web/20041212095817/http://www.qumran.no/artikler/artikkel1b.html] [[Anders Aschim]]: «Qumran-funnene og Det nye testamente»</ref> som hørte til [[essenerne|esseerne, en konservativ jødisk retning]]; dette var en gruppe gammeltroende som ca. [[150 f.Kr.]] brøt med de [[jødisk]]e [[Makkabeerne|makkabeerfyrstene]] og den teologiske skolen de beskyttet. Bruddet var etter alt å dømme begrunnet i ulike normer for rituell renhet og ulike festkalendre. «Fellesskapet»s aktive periode er sammenfallende med tiden Dødehavsrullene ble skrevet: mellom 200 f.Kr. og 70 e.Kr.

«Fellesskapet»s første leder var antagelig en [[prest]] senere kalt «Den rette lærer» eller «Rettferdighetens lærer». Han inngår i flere av [[tekst]]ene, i en rivalisering med sin motpoler, «Den onde prest» og «Løgn-mannen». Det er flere teorier om hvilken historisk person «Den onde prest» skal være en [[metafor]] for. Angivelig hadde han overfalt «Rettferdighetens lærer» på den dagen «Fellesskapet» feiret [[yom kippur]], mens [[tempelet i Jerusalem]] fulgte en annen [[kalender]]. Makkabeerfyrsten visste dermed sikkert at Fellesskapets leder var avskåret fra å gjøre motstand eller flykte på den dagen. Der fariseerne søkte praktiske løsninger på hverdagens problemer, opprettholdt esseerne tradisjonene fra Jerusalems tempel der man tok avstand fra skikken med å bære frem offer for ikke-jøder (slik som keiseren), bruk av korn dyrket av ikke-jøder i tempelofringer, og stilte tilsvarende strenge krav når det gjaldt berøring av lik, ekteskap mellom [[slektning]]er, og hvem som fikk gifte seg med en [[israelitt]].<ref>[http://www.trotvil.no/no/2008/06/03/dødehavsrullene-og-menigheten-bak-dem/] {{Wayback|url=http://www.trotvil.no/no/2008/06/03/d%C3%B8dehavsrullene-og-menigheten-bak-dem/|date=20211025210646}} [[Torleif Elgvin]]: «Dødehavsrullene og menigheten bak dem»</ref> «Fellesskapet» var velorganisert og svært [[hierarki]]sk oppbygd. Renhet, korrekt lovforståelse og riktig [[kalender]] var av største viktighet. Esseerne brukte ikke samme kalender som presteskapet i Jerusalem og feiret derfor [[høytid]]er på andre tidspunkter. De hadde tydelige [[endetid|endetidsforventninger, men her er det store ulikheter mellom tekstene]].<ref>[https://web.archive.org/web/20041212095817/http://www.qumran.no/artikler/artikkel1b.html] Anders Aschim: «Qumran-funnene og Det nye testamente»</ref>

Barbara Thiering<ref>[https://www.westarinstitute.org/membership/westar-fellows/fellows-directory/barbara-e-thiering/ Barbara Thiering]</ref> fremla i 1994 en [[teori]] om at [[Johannes døperen]] var «Rettferdighetens lærer», mens «Den onde prest»/«Løgn-mannen» var [[Jesus]]. Dette kan en se bort fra, siden [[karbondatering]] og håndskrift-datering samstemmer i at skriftrullene er fra før-kristen tid. «Fellesskapet»s standpunkter avvek oftest fra fariseernes, men lå nær [[saddukeerne]]s, slik disse fremstår i senere jødiske kilder. Miliante trekk i endetidsskildringene har vært tolket som mulig påvirkning fra [[selotere|seloter]].<ref>[https://web.archive.org/web/20041212095817/http://www.qumran.no/artikler/artikkel1b.html] Anders Aschim: «Qumran-funnene og Det nye testamente»</ref>
«Fellesskapet» skal ha levd i en [[kloster]]lignende utpost, et arbeids- og trosfellesskap med felles økonomi. Noen har foreslått at anlegget, som er omgitt av murer, kan oppfattes som et [[fort]], men murene ville ikke strekke til som [[borg]]murer. Ekteparet Donceel oppfattet anlegget mer som en vinter-[[villa]] for rikfolk fra [[Jerusalem]], men i så fall er [[keramikk]]en svært fattigslig. Yishar Hirschfeld, som ikke selv har deltatt i utgravningene, forklarte Qumran som sentrum i et større jordbruksgods.<ref>[http://www.centuryone.com/1565636120.html Hirschfeld om Qumran]</ref> Hartmut Stegemann oppfattet Qumran som stedet der det foregikk bokproduksjon, med hele spekteret i prosessen fra [[husdyr]]hold for å skaffe skinn til å skrive på, til selve avskrivingen av [[tekst]]ene. Funn av [[blekkhus]] tyder på dette.<ref>[https://web.archive.org/web/20041212095817/http://www.qumran.no/artikler/artikkel1b.html] Anders Aschim: «Qumran-funnene og Det nye testamente»</ref>
[[Fil:Qumran.jpeg|thumb|Hulene hvor rullene ble funnet.{{Byline|Effi Schweizer}}]]