Redigerer Curt Bräuer (avsnitt)

== Liv og virke ==

=== Studium og første verdenskrig ===
Han var sønn av kjøpmannen Conrad Bräuer og hans hustru Wilhelmine, født Pätzold.

Bräuer studerte [[rettsvitenskap|jus]] og [[statsvitenskap]] fra 1907 til 1910 ved [[Universitetet i Breslau|Det schlesische Friedrich-Wilhelms-universitet]] og ved [[Ernst-Moritz-Arndt-universitetet]]. Han var medlem av studentforeningene [[Corps]] [[Corps Lusatia Breslau|Lusatia Breslau]] (1907) og [[Corps Guestfalia Greifswald|Guestfalia Greifswald]] (1909).<ref>Kösener Corpslisten 1960, '''81''', 334; '''52''', 303</ref>

Etter at han avla første statseksamen i begynnelsen av 1911 og ble promovert til [[doctor juris]], trådte han den 8. mars 1911 i inn i den prøyssiske justistjenesten. Samme år meldte han seg som [[Einjährig-Freiwilliger|ettåringsfrivillig]]. Fra 1914 studerte han orientalske språk i [[Berlin]].

Fra 5. september 1914 til juli 1918 var han involvert i [[første verdenskrig]]. Dermed var det først den 13. desember 1919 at han kunne avlegge assessoreksamen. Den 31. januar 1920 ble han innkalt til tjeneste i utenrikstjenesten og var i første omgang attaché for utenrikshandelsavdelingen, og så fra juli 1920 ved ''Abteilung VI'' (Amerika, Spania, Portugal) ved [[Auswärtiges Amt|det tyske utenriksdepartementet]] (''Auswärtiges Amt'' - AA).

=== Sør-Afrika, Brussel, Paris ===
Bräuer var en tradisjonell yrkesdiplomat og opplært til lojalt å representere sitt land på best mulig måte. I Sør-Afrika viste han seg som en dyktig forhandler på grunnlag av sitt kjennskap til lokale forhold. Han var i Belgia da Hitler kom til makten og forble i tjeneste som de fleste andre.{{tr}}

Den 24. september 1920 ble han forflyttet til det tyske [[generalkonsulat]] i [[Cape Town|Kappstaden]] og senere til [[Pretoria]]. Fra juli 1925 var han [[konsul (diplomati)|konsul]] og kom i august 1925 tilbake til utenriksdepartementet i Berlin. I ''Abteilung II'' (Vest- og Sørøst-Europa) ble han ansvarlig for [[Tsjekkoslovakia]].

Fra mars 1928 var han legasjonsråd og ble i juli 1930 beordret til legasjonen i [[Brussel]]. Året etter ble han forfremmet til ''Gesandtschaftsrat I. Klasse''. Fra 1928 var han medlem av [[Deutsche Demokratische Partei]] (DDP). Fra mai 1935 til mai 1936 var han kommissarisk leder for legasjonen i Belgia.

Den 1. august 1935 ble han medlem av [[NSDAP]] (''Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei'', nazistpartiet), som var kommet til makten. Det var et lite antall partimedlemmer blant ledende tjenestemenn i utenriksdepartementet, og presset mot de øvrige tiltok da [[Joachim von Ribbentrop|Ribbentrop]] tok over i 1938.{{tr}} Bräuers sjef, Werner von Grundherr, søkte om medlemskap i [[NSDAP]], men [[Martin Bormann]] sørget for at søknaden ble avslått, begrunnet med von Grundherrs holdninger.<ref>Hans-Jürgen Döscher: ''Das Auswärtige Amt im Dritten Reich. Diplomatie im Schatten der Endlösung''. Siedler forlag, Berlin 1987, ISBN 3-88680-256-6.</ref> Yrkesdiplomatene fikk ellers fortsette som før.

Etter at han ved utgangen av 1937 ble satt på et spesialoppdrag i utenriksdepartementet, var han frem til utbruddet av [[andre verdenskrig]] [[ambassaderåd]] i [[Paris]]. Derfra rapporterte han i et memorandum av 11. mars 1938 til [[Auswärtiges Amt]] at det var hans vurdering at Frankrike ikke kom til å gripe inn i tilfelle en tysk militær okkupasjon av Østerrike.<ref>William Young: German Diplomatic Relations 1871–1945. iUniverse, Lincoln 2006, s. 240.</ref>

=== Oslo 1939/1940 ===
[[File:Signal May 1940 No 2 page 14 WWII German military Wehrmacht propaganda magazine Danish language edition 9 April i Oslo German Occupation of Oslo Bräuer etc Uncredited photographers No known copyright.jpg|thumb|Fredelige propagandabilder av «Den 9. April i Oslo» i en dansk utgave av det tyske soldatmagasinet ''[[Signal (magasin)|Signal]]'' i mai 1940. Bildene viser Hitler-Tysklands sendemann Curt Bräuer, general [[Nikolaus von Falkenhorst]] og soldater og sivile i Oslo sentrum like etter [[angrepet på Norge i 1940|overfallet]] på [[Norge under andre verdenskrig]].{{byline|[[UiT|Universitetsbiblioteket i Tromsø]]}}]]

Han ble den 3. november 1939<ref>Andre kilder: 14. november 1939.</ref> sendt som sendemann til [[Oslo]]. Han var sendemann til 17. april 1940. Fra 16. april til 24. april var han «Bevollmächtiger des Reichs in Norwegen».<ref name="BN" /> Fra tiltredelsen var ordren fra Ribbentrop å overvåke Norges [[nøytralitet]].<ref name=":0" />

Bräuer visste ikke om [[Angrepet på Norge i 1940|den forestående invasjonen av Norge]] før han fikk beskjed om kvelden 8. april (bare timer før angrepet)<ref name=":0" /> om å overlevere et ultimatum til den norske regjeringen ved utenriksminister [[Halvdan Koht]] neste dag. Ultimatumet inneholdt en oppfordring om at Norge ikke måtte yte motstand mot de ankommende tyske styrker, en anmodning nordmennene ikke etterkom. I en samtale med kong [[Haakon VII]] prøvde han neste dag å innhente hans godkjennelse av [[Vidkun Quislings første regjering|Vidkun Quislings kuppregjering]], men uten hell. Quisling måtte snart etter tre tilbake etter påtrykk fra den tyske riksregjering.

[[Halvdan Koht]]s notater viser at Bräuer var saklig og ryddig i forhandling med motparten.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1969 | forfatter = [[Berit Nøkleby]] | tittel = 1940: fra nøytral til okkupert | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073004024 | side =  }}</ref>

[[Fil:No-nb digifoto 20180102 00057 NB HS O 00501 Administrasjonsrådet i Vitenskapsakademiet, Oslo 1940-04-15 Henriksen & Steen Nasjonalbiblioteket 300ppi cropped.jpg|thumb|350px|Fra dannelsen av [[Administrasjonsrådet]] i [[Vitenskapsakademiet]] i Oslo [[15. april]] [[1940]], bare en knapp uke etter [[angrepet på Norge|tyskernes angrep]] 9. april. I midten foran sees formannen [[Ingolf Elster Christensen]] (i lysere dress), litt mot høyre [[Paal Berg]] (også i lysere dress og med papirer) og helt til venstre Curt Bräuer (i sjakett), [[Hitler-Tyskland]]s [[sendemann]]. Bräuer ble degradert som diplomat dagen etter{{tr}}, og oppgavene helt overtatt av rikskommissar [[Josef Terboven]] som ankom 24. april og forble øverste tyske sivile leder i landet til krigens slutt. Administrasjonsrådet ble avløst av [[Terbovens kommissariske statsråder]] 25. september samme år.{{byline|[[Henriksen & Steen]] / [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
Bräuer etablerte den 15. april sammen med [[Theodor Habicht]] og i samarbeid med [[Høyesterett]] det såkalte [[Administrasjonsrådet]] for de okkuperte norske områder. Det var Bräuers forhåpning at den norske regjering ville anerkjenne denne nye strukturen. Men regjeringen godkjente ikke Administrasjonsrådet som politisk institusjon, bare som en forvaltningsinstans. Ikke desto mindre forsøkte Bräuer overfor Berlin å skape det inntrykk at Administrasjonsrådet hadde fått en slags norsk politisk regjeringsstatus.

Bräuer var overbevist om at den norske regjeringen ville ha akseptert den tyske overmakten, hvis det ikke hadde vært for [[Adolf Hitler|Hitler]]s krav om [[Vidkun Quisling]] som statsminister. Bräuer hadde heller ikke ansporet til eller støttet Quislings maktovertagelse. Den nye regjering ledet av Quisling ble fremlagt som et ''[[fait accompli]]'' til Bräuer og tyskerne.<ref>Hans Fredrik Dahl:  ''Quisling – En fører for fall'', Oslo 1992, Aschehoug, 78-79  ({{Bibsys-oria|pid=921785690|tekst=BIBSYS}})</ref> Hitler skal ha tatt nyheten om statskuppet positivt, og han gav samme kveld Bräuer ordre om å slutte å forhandle med Nygaardsvold. Bräuer kunne fortsette å forhandle med kong Haakon, så lenge kongen anerkjente Quislings makt. Bräuer var imidlertid dypt skeptisk til Quislings evner og hans påståtte støtte i befolkningen, og begynte straks å arbeide for andre løsninger. Derfor var han åpen for det norske initiativet om [[administrasjonsrådet|et administrasjonsråd]] for de besatte områdene sammensatt av en del høyere norske tjenestemenn. Hitler bestemte seg for å følge Bräuer og Habichts linje, men valgte å holde Quisling i «reserve», i tilfelle han kunne komme til nytte i fremtiden. I en velregissert overdragelsesseremoni i radioen sørget Bräuer for at [[Paal Berg]] overtok makten fra Quisling i tilsynelatende ordnede former. Bräuer hadde sørget for å legge opp seremonien slik at det virket som at Berg frifant Quisling for kuppet uken før, selv om dette ikke var Bergs intensjon. Quisling følte seg også manipulert, men kunne lite gjøre uten tysk støtte.<ref>Hans Fredrik Dahl:  ''Quisling – En fører for fall'', Oslo 1992, Aschehoug, 110-116 ({{Bibsys-oria|pid=921785690|tekst=BIBSYS}})</ref>

[[Johan Nygaardsvolds regjering|Regjeringen Nygaardsvold]] og kongen kom ikke til å anerkjenne Administrasjonsrådet som en lovlig erstatter for regjeringen, og krigshandlingene i Norge fortsatte. Vanskelighetene opprørte Hitler, som la ansvaret for de vanskelige forholdene på Bräuer og Habicht. Kort tid deretter ble Bräuer trukket tilbake fra Oslo, og utenriksminister [[Joachim von Ribbentrop]] og [[Auswärtiges Amt]] ble fratatt ansvaret for Norge.<ref>[[Eckart Conze]], [[Norbert Frei]], [[Peter Haas]], [[Moshe Zimmermann]]: ''Das Amt und die Vergangenheit'', s. 250f. Jfr. Susanne Maerz: ''Die langen Schatten der Besatzungszeit. „Vergangenheitsbewältigung“ in Norwegen als Identitätsdiskurs''. Berlin, 2008, s. 49</ref>  Den 16. april 1940 ble Bräuer satt i midlertidig pensjon som diplomat.

Etter Bräuers avsettelse ble det [[Josef Terboven]] som tok over i Oslo, en mann som Hitler mente var en sterkere og mer aktiv politisk personlighet. Terboven ble innsatt som [[Reichskommissar]] for det okkuperte Norge.

=== Krigstjeneste og fangenskap ===
Våren 1940 hadde Braüer og hans kone nettopp fått en datter da krigen avbrøt familielivet.<ref>[[Berit Nøkleby]], ''Norsk biografisk leksikon'': «Curt Bräuer» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 27. april 2023 fra [http://snl.no/Curt_Br%C3%A4uer]</ref> Den 4. mai 1940 ble han innkalt til tjeneste i ''[[Wehrmacht]]'' og 1. november 1944 forfremmet til ''[[Oberstleutnant]]'' i reserven. I 1945 havnet han i sovjetisk krigsfangenskap og ble ikke løslatt før i desember 1953.

=== Etterkrigstiden ===
I 1954 utløste et planlagt foredrag av Bräuer for en norsk studentforening oppstandelse i den norske befolkning. Det var meningen at Bräuer skulle redegjøre for hendelsene rundt den tyske invasjon i 1940 sett fra sitt perspektiv. Den norske regjering benyttet rettslige midler for å forhindre Bräuers innreise til Norge.<ref>Munzinger: Internationales Biographisches Archiv 13/1955 vom 21. März 1955</ref>

I april 1959 ble Bräuer nok en gang gitt et spesialoppdrag av Auswärtiges Amt.<ref>Mitteilung des Auswärtigen Amtes vom 31. Mai 2010</ref>

=== I populærkultur ===
Den østerrikske skuespilleren [[Karl Markovics]] hadde rollen som Bräuer i den norske filmen [[Kongens nei (film)|''Kongens nei'']] fra 2016.