Redigerer Cubas president (avsnitt)

==Historie==
===Bakgrunn===
Det første forsøket på å etablere en cubansk stat fant sted i 1811, da [[José Agustín Caballero]] skrev et utkast til en nasjonal grunnlov.{{sfn|Franklin|Lopez|2014|p=6}} Dette og senere grunnlovsutkast bygget på at Cuba skulle forbli en selvstyrt del av kolonimakten Spania.{{sfn|Franklin|Lopez|2014|p=6}} I 1851 ble den cubansk-venezuelanske [[Narciso López]] den første til å foreslå uavhengighet fra Spania.{{sfn|Franklin|Lopez|2014|p=6}}

I 1868 startet [[Den cubanske uavhengighetskrigen]] mot Spania.{{sfn|Franklin|Lopez|2014|p=6}} Cuba fikk selvstyre i 1897, men var forsatt en del av Spania.{{sfn|Franklin|Lopez|2014|p=6}} Spania tapte [[den spansk-amerikanske krigen]] i 1899.{{sfn|Franklin|Lopez|2014|p=6}} Etter et midlertidig amerikansk militærstyre fikk Cuba i 1902 etter amerikansk innflytelse en egen grunnlov. Styringssystemet bygget på det amerikanske systemet, men den Cubanske presidenten fikk mer makt enn den amerikanske.{{sfn|Franklin|Lopez|2014|p=6}}

Styringssystemet grunnlagt i 1902 vedvarte frem til 1930 da president [[Gerardo Machado]] opphørte grunnloven.{{sfn|Franklin|Lopez|2014|p=8}} Cuba ble styrt uten grunnlov i tre år.{{sfn|Franklin|Lopez|2014|p=8}} Den 12. august 1933 ble Machado kuppet og [[Carlos Manuel de Céspedes y Quesada]] ble innstilt som ny president etter amerikansk-innblanding.{{sfn|Franklin|Lopez|2014|p=8}} Quesadas styre ble etterfulgt av et [[oligarki]] som besto hovedsakelig av representanter fra de velstående klasser.{{sfn|Franklin|Lopez|2014|p=8}} Den nye politiske eliten innførte en ny grunnlov i 1940.{{sfn|Franklin|Lopez|2014|p=8}} Den demokratiserte samfunnet ytterligere, men korrupsjon og [[klientelisme]] svekket borgernes evne til å påvirke samfunnet.{{sfn|Franklin|Lopez|2014|p=8}} Når det radikale anti-korrupsjons [[Ortodokspartiet]] så ut til å vinne presidentvalget i 1952 initierte [[Fulgencio Batista]] et kupp.{{sfn|Franklin|Lopez|2014|p=9}} Batistas regjering opphevde grunnloven og innførte et autoritært styre som vedvarte frem til 1959 da [[26. juli-bevegelsen]] tok makten.{{sfn|Franklin|Lopez|2014|p=9}}

===Moderne embete===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-L0614-040, Berlin, Fidel Castro an der Grenze.jpg|thumb|Fidel Castro <small>(andre fra venstre)</small> under et statsbesøk i [[Den tyske demokratiske republikk]]. Det politiske systemet etablert i 1976 var inspirert av den østeuropeiske styringsmodellen.]]
Da 26. juli-bevegelsen tok makten vedtok den nye regjeringen «[[Republikken Cubas grunnleggende lov]]».{{sfn|Tarragó|2017|p=10}} Den trådte i kraft 7. februar 1959 og opphevet Cubas grunnlov fra 1940.{{sfn|Tarragó|2017|p=10}} Landets regjering (som var ledet av Fidel Castro) ble tildelt retten til å endre den grunnleggende loven uten offentlig konsultasjon eller vedtak i en lovgivende forsamling.{{sfn|Azicri|1980|p=322}} De første årene etter revolusjonen var kjennetegnet av uklare styringslinjer og svake institusjoner.{{sfn|Phillip|Jimenez|Kirk|Grande|2014|p=34}} Regjeringsdepartementer ble opprettet, fusjonert og/eller oppløst hyppig.{{sfn|Phillip|Jimenez|Kirk|Grande|2014|p=34}}

Perioden 1959–1976 var kjennetegnet av hva revolusjonslederne døpte «gerilja-administrasjon».{{sfn|Phillip|Jimenez|Kirk|Grande|2014|p=34}} Den amerikanske statsviteren William M. Leo Grande skriver at denne styringsmodellen var grunnlagt på Fidel Castros [[karismatisk ledelse|karismatiske ledelse]].{{sfn|Grande|2014|p=51}} Viktige beslutninger ble tatt av Fidel Castro sammen med en liten uformell sirkel av individer som han møtte i løpet av revolusjonen hevder Leo Grande videre.{{sfn|Grande|2014|p=51}} Denne deformaliseringen av makt ville kjennetegne Cubas styringsinstitusjoner frem til Fidel Castro gikk av som statssjef.{{sfn|Grande|2014|p=64}}

På 1960-årene startet arbeide med en ny grunnlov.{{sfn|Treto|2014|p=34}} [[Sovjetunionen|Den sovjetiske modellen]] ble innført på Cuba den 15. februar 1976.{{sfn|Phillip|Jimenez|Kirk|Grande|2014|p=34}} Den nye grunnloven etablerte den lovgivende forsamlingen [[Nasjonalforsamlingen for folkemakten]], [[Cubas statsråd|statsrådet]], [[Cubas ministerråd|ministerrådet]], [[regjeringssjef]]-embetet og [[statssjef]]-embetet.{{sfn|Azicri|1980|p=322}} Fidel Castro ble valgt som statssjef og regjeringssjef i 1976 av nasjonalforsamlingen.{{sfn|Azicri|1980|p=323}} Dette skilte seg fra normen i andre [[sosialistiske stater]] hvor disse vervene ofte ble fordelt på to personer.{{sfn|Azicri|1980|p=323}} Til tross for innføringen av sovjetiske institusjoner fortsatte det cubanske systemet å bygge på en slags «dualisme bestående av karismatisk ledelse og [[Legal-rasjonell autoritet|legal-rasjonelle elementer]]» hevder statsviter Bert Hoffmann.{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "Despite the adoption of Soviet-style institutions, the dualism of charismatic and legal-rational elements was still reflected in Fidel Castro’s very titles."|group="note"}}{{sfn|Hoffmann|2019|p=238}} Noen av embetene Fidel Castro ble valgt til som for eksempel «Statsrådets president» og «[[Førstesekretær av Cubas kommunistparti]]» var hentet fra Sovjetunionen og hadde grunnlag i rettslig-bindende dokumenter (legal-rasjonell autoritet).{{sfn|Hoffmann|2019|p=238}} Andre embeter som Fidel Castro ble tildelt som for eksempel «Revolusjonenskommandør» hadde ikke grunnlag i verken lov eller partiets interne regler (karismatisk ledelse).{{sfn|Hoffmann|2019|p=238}}

Det siste tiåret av Fidel Castros styretid var kjennetegnet av en deinstitusjonalisering av parti- og statsapparatet.{{sfn|Hoffmann|2019|p=238}} For eksempel sier partiets grunnlov at en partikongress skal bli innkalt hvert femte år, men ingen partikongress ble avholdt i 2002 (og ingen uttalelse om hvorfor ble annonsert).{{sfn|Hoffmann|2019|p=238}} I statsapparatet ble nærkontakt med Fidel Castro anerkjent som en legitim grunn til forfremmelse.{{sfn|Hoffmann|2019|p=238}} Grunnlaget for å utnevne [[Felipe Pérez Roque]] til utenriksminister var at han var «bedre kjent med ideene og tankene til Fidel Castro enn de fleste».{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "familiarized with the ideas and the thoughts of Fidel Castro as few others are."|group="note"}}{{sfn|Hoffmann|2019|p=238}} Roque forsto dette og fortalte nasjonalforsamlingen i 2005 at cubansk sosialisme var grunnlagt på en karismatisk modell fremfor institusjonalisme.{{sfn|Hoffmann|2019|p=238}} Han hevdet at folks blinde tro på Fidel Castro var revolusjonens «største skatt»; «Måten vi forstår denne autoriteten på er som følger: 'Jeg forstår ikke så godt, men hvis Fidel sa det, er jeg sikker på at det stemmer.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "The way in which we understand this authority is as follows: ‘I don’t understand very well, but if Fidel said so, I am sure that this is how it is’"|group="note"}}{{sfn|Hoffmann|2019|p=238}} Videre hevdet han at «sosialisme er vitenskapen om å sette et godt eksempel»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "Socialism is the science of the example."|group="note"}}, og konkluderte at «Så lenge dette landet har en ledelse basert på eksempel... så er den uovervinnelig.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "As long as this country has a leadership based on example... it is invincible."|group="note"}}{{sfn|Hoffmann|2019|p=238}}

Som statsrådets president innførte [[Raúl Castro]] reformer for å styrke det politiske systemet på bekostning av [[Personalisme|personaliseringen av makt]] som hadde kjennetegnet styringssystemet.{{sfn|Hoffmann|2019|p=239}} I hans første tale som statssjef sa Raúl Castro at «Kommunistpartiet, en sikker garantist for den cubanske nasjonens fortsatte enhet, er den eneste verdige arvtaker til vårt folks tillit til sin leder [Fidel Castro].»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "The Communist Party, a sure guarantee of the unity of the Cuban nation, is the sole worthy heir to our people's confidence in its leader [Fidel Castro]."|group="note"}}{{sfn|Grande|2014|p=65}} I samme tale hevdet han at «Institusjonalisering er... en av bærebjelkene som sikrer revolusjonens usårbarhet på det politiske feltet».{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "Institutionalization is... one of the pillars of the Revolution's invulnerability in the political field".|group="note"}}{{sfn|Grande|2014|p=65}} Institusjonalisering argumenterte Raúl Castro ville sikre at revolusjonen ville fortsette selv etter at dens historiske ledere var døde.{{sfn|Grande|2014|p=65}} I et stikk mot Fidel Castros linje påsto Raúl Castro at improviseringen som kjennetegnet hans forgjenger hadde bidratt til «dyre irrasjonaliteter».{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "expensive irrationalities".|group="note"}}{{sfn|Grande|2014|p=65}}

Raúl Castro representerte en annen lederstil enn Fidel.{{sfn|Centeno|2017|p=108}} Fremfor å fortsette med enmanns-dominering som kjennetegnet Fidels lederstil fremmet han [[kollektiv ledelse]], en lederstil der beslutninger blir tatt kollegialt.{{sfn|Centeno|2017|p=108}} Kollektiv ledelse ble styrket i 2011 da Raúl Castro foreslo til den [[6. kongressen til Cubas kommunistparti|6. kongressen]] «å begrense tjenestetid i høye politiske og statlige stillinger til maksimalt to femårsperioder».{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "advisable to recommend limiting the time of service in high political and State positions to a maximum of two five-year terms".|group="note"}}{{sfn|Centeno|2017|p=108}} Statsviter Ramón I. Centeno mener å kunne tolke «innføringer av tidsbegrensninger som en form for kollegialt forhold for innføring av åremål. Dette vitner om en intensjon om å vende seg til en mer kollektiv beslutningstil – i motsetning til den udefinerte varigheten av karismatisk styre.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "In this sense, term limits can be understood as a form of collegial relation for the introduction of term limits attests to the intention of turning to a more collective style of decision-making—as opposed to the undefined duration of charismatic rule".|group="note"}}{{sfn|Centeno|2017|p=108}} Disse forslagene ble gjort til lov den 19. april 2019 da [[Cubas grunnlov|Cubas nye grunnlov]] trådte i kraft.<ref name="embetetpresident">{{Kilde www | forfatter = Ponce, Natalie |url = http://www.coha.org/looking-towards-the-future-a-new-cuban-constitution/ |tittel= Looking Towards the Future: A New Cuban Constitution |utgiver= [[Council on Hemispheric Affairs]] | dato= 19. juli 2018 | besøksdato = 23. oktober 2019 }}</ref> Den nye grunnloven endret på rollen til embetet «Statsrådets president» og etablerte et nytt embetet for statssjefen og hans assistent; «Republikkens president» og «[[Cubas visepresident|Republikkens visepresident]]».<ref name="embetetpresident"/>