Redigerer Cro-Magnon-mennesket (avsnitt)

== Utgravninger ==
De første funnene av Cro-Magnon-mennesket fant sted da [[Geologi|geologen]] og [[paleontologi|paleontologen]] Louis Lartet i mars [[1868]] fant fem [[skjelett]]er i [[Abri de Cro-Magnon]] i Frankrike. Grotten inneholdt en stor fordypning som hadde beskyttet [[fossil]]ene. Skjelettene fremviste høy panne, høyreist gange og slank kroppsbygning som hos moderne mennesker. Tilsvarende er siden blitt funnet andre steder i Europa og i [[Midtøsten]].

Ikke-afrikanske folkeslag har trolig sitt opphav i østlige [[Afrika]] for omkring {{formatnum:100000}} år siden, og folkevandringen kan ha skjedd over både [[Sinaihalvøya|Sinai]] og over [[Gibraltar]], men mest trolig via [[Jemen]].<ref>Stephen Oppenheimer: ''Out of Eden, The peopling of the world'', London, 2003.</ref> Se også artikkelen ''[[Tidlige menneskelige folkevandringer]].'' [[Genetikk|Genetiske]] analyser har vist at folkevandringen spredte seg til [[Sør-Asia]], [[Sentral-Asia]], [[Midtøsten]], [[Nord-Afrika]] og Europa.<ref>[https://www3.nationalgeographic.com/genographic/atlas.html The Genographic Project: ''Atlas of Human Journey'']   {{Wayback|url=https://www3.nationalgeographic.com/genographic/atlas.html |date=20080405232839 }}</ref><ref>Macaulay, Vincent et al: [http://www.bradshawfoundation.com/science-magazine.php ''Single, Rapid Coastal Settlement of Asia Revealed by Analysis of Complete Mitochondrial Genomes'']</ref>

Omstendighetene rundt og stedet for fossilene, sammen med stykker av skjell og dyretenner i det som synes å ha vært et halskjede, tyder på at de døde ble gravlagt med hensikt. Om Cro-Magnon-mennesket bevisst gravla sine døde, tyder det på at de praktiserte gravritualer, som å la gjenstander følge med i graven, og at de forstod at døde må dekkes til.<ref>[http://www.mnh.si.edu/anthro/humanorigins/ha/cromagnon.html Museum of Natural History]   {{Wayback|url=http://www.mnh.si.edu/anthro/humanorigins/ha/cromagnon.html |date=20060707133653 }}</ref>

Analyser av skjelettenes [[patologi]] viser at denne gruppen førte et fysisk belastende liv. I tillegg til [[infeksjon]]er hadde flere skader på [[ryggvirvel]]en i nakken som tydet på traume, og den voksne kvinnen i hulen hadde overlevd en tid med en brist i kraniet. Disse skadene ville være livstruende selv i dag, og indikerer at Cro-Magnon-mennesker tok vare på hverandre.<ref>Museum of Natural History</ref>

=== Eldste skandinav ===
Den eldste skandinav det er funnet rester etter, er det velbevarte skjelettet av en mann på [[Fyn]] i [[Danmark]], ved Grøftebjergvej, selv om han i dag er utstilt på museum i [[Odense]].<ref>[https://www.tv2fyn.dk/assens/10000-aar-gammel-fynbo-faar-sit-eget-museum-men-hvem-var-han «10.000 år gammel fynbo får sitt eget museum»]</ref> Han ble funnet i 1941 under graving etter [[torv]] i en myr. Ettersom en bit av bekkenet manglet, og lemmene var spinkle, ble funnet med en del usikkerhet kjønnsbestemt som kvinne, «Koelbjergkvinden», antatt å ha vært 22-32 år gammel ved sin død. [[DNA]]-analyse fra 2017 avslørte at skjelettet tilhørte en mann i slutten av 20-årene, og [[karbon 14-datering]] tidfestet «Koelbjergmanden» til 8300 f.Kr., dvs. tidlig [[Maglemosekulturen|Maglemose-kultur]].<ref>Petersen, Hans Christian: «Koelbjergmanden» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 2. januar 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Koelbjergmanden]</ref> Han er ett av svært få spor etter Maglemose-kulturens befolkning i Danmark, men felles for dem er at alle er [[langskalle]]r. Han var ikke mer enn 155 cm høy, med kraftige kjevemuskler, som [[antropologi]]sk type nært beslektet med Cro-Magnon. Skjelettdelene ble funnet spredd og lå på forskjellig dybde i torven. Forklaringen må være at han druknet, og liket drev rundt til det løste seg opp, sank til bunns og leiret seg i torven etter hvert som den lille sjøen ble omdannet til en myr.<ref>Mogens Rud (red.): «Koelbjergkvinden», ''Arkæologisk ABC'' (s. 184), Politikens forlag, København 1972</ref>