Redigerer Cristián Precht Bañados (avsnitt)

==Liv og virke==
Da han etter studier i Roma kom tilbake til Chile, ble han utnevnt et sogn i utkanten av Santiago og instruktør og professor i liturgi ved presteseminaret. I 1974 utnevnte kardinal Raúl Silva Henríquez ham til eksekutivsekretær for Pro-Pace-komiteen, en økumenisk enhet opprettet for å forsvare og fremme menneskerettigheter. Han hadde denne stillingen frem til 1976, da kardinalen utnevnte ham til vikar for det nyopprettede ''Vicaría de la Solidaridad''.<ref>[http://www.memoriachilena.cl/602/w3-article-3547.html ''La Vicaría de la Solidaridad (1973-1992) - Memoria Chilena''. 16. septembere 2018, Memoria Chilena: Portal</ref>

I 1976 var Precht sentral i etableringen av [[APSI]], et chilensk tidsskrift som var motstander av Pinochet-regimet.<ref name="Jofré-2007" /> og som ble utgitt frem til 1995.<ref name=Memoria-2013 />

I 1979 ble han vikar for den østlige sonen av Santiago og pastoralsekretær for erkebispedømmet, stillinger han hadde inntil kardinal Juan Francisco Fresno utnevnte ham til generalvikar for pastoral tjeneste julen 1983. I denne egenskap var han ansvarlig for å ledsage kardinalen i hans arbeid med å fremme forsoning i landet. Uten å forlate stillingen sin ble han i 1985 utnevnt til visepresident for den nasjonale kommisjon som forberedte Johannes Paul IIs pastoralbesøk til Chile (1987), og han var ansvarlig for liturgien i den samme kommisjonen. Kardinal Fresno betrodde ham senere planleggingen og gjennomføringen av det nye evangeliseringprosjektet, og uten å forlate stillingen som generalvikar utnevnte han ham i 1989 til vikar for ungdomsarbeidet i Santiago.

Monsignor [[Carlos Oviedo Cavada]] overtok erkebispedømmet Santiago de Chile i 1990, bekreftet ham som pastoralvikar og betrodde ham opprettelsen av ''Vicaría de la Esperanza Joven'' (Vikariatet for Ungt Håp) i 1991 for å gi ny drivkraft til ungdomsarbeidet. Som pastoralvikar ledet han generalmisjonen i Santiago og miljømisjonene som ble utført innenfor rammen av den nye evangelisering. Han ledet også erkebispedømmets avdeling for sosial kommunikasjon, var direktør for magasinet ''Iglesia de Santiago'' og ledet ''Tiberíades-stiftelsen'', opprettet i 1991 for produksjon, redigering og distribusjon av pastoralt, skriftlig og audiovisuelt materiale.

Han var fast bidragsyter til magasinene ''Mensaje'', ''Revista Católica'' og ''Servicio''. Han har også skrevet for magasinene ''Testimonio'' og ''Carisma'', og var kommentator på ''Radio Chilena''. Fra 1995 til 1999 tjenestegjorde han som assisterende generalsekretær for Det latinamerikanske bisperåd (CELAM), med base i [[Bogotá]] i [[Colombia]].

Erkebiskopen av Santiago, kardinal Francisco Javier Errázuriz Ossa, utnevnte ham til bispevikar for den sørlige sonen den 2. november 1999, og i august 2004 ble han utnevnt til eksekutivsekretær for Alberto Hurtados kanoniseringskommisjon. I 2009 forlot pater Precht vikariatet i den sørlige sonen og overtok stillingen som generalvikariatet for pastoral omsorg i erkebispedømmet Santiago. Året etter mottok han San Alberto Hurtado Fredshelt-prisen for sitt arbeid for menneskerettigheter i løpet av sin periode ved Solidaritetsvikariatet.

===Anklager, undersøkelser, straff===
Han ble anklaget for å ha misbrukt gutter, inkludert de som kom til ham for å skrifte, mens han besøkte fasiliteter tilhørende det katolske religiøse institutt Maristbrødrene. Chilensk politi etterforsket disse institutter på grunn av påstander om seksuelle overgrep ved mange av gruppens fasiliteter.<ref name=Uria-2018 />

Precht ble suspendert fra prestetjenesten mellom 2012 og 2017 etter å ha blitt funnet skyldig og dømt av [[Troskongregasjonen]].<ref name=SanMartin-2018 /> Den 12. september 2018 ble Precht dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige og voksne, Troskongregasjonens prefekt kardinal [[Luis Francisco Ladaria Ferrer]] meddelte erkebispedømmet Santiago og at  [[pave Frans]] hadde laisert ham.<ref name=SanMartin-2018 />