Redigerer Crescente Errázuriz Valdivieso (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Crescente Errázuriz var sønn av Francisco Javier Errázuriz Aldunate og Rosario Valdivieso Zañartu, søster til Rafael Valentín Valdivieso Zañartu. Han var halvbror til [[Federico Errázuriz Zañartu]] og derfor onkel til [[Federico Errázuriz Echaurren]] og [[Germán Riesco Errázuriz]] (alle de tre ble presidenter av republikken Chile). 

Han gikk på ''Escuela de las señoras Fernández Díaz'' og ''Colegio de Justino Fagalde'', i et aristokratisk miljø. I 1851 meldte onkelen hans, erkebiskop [[Rafael Valentín Valdivieso]], ham inn på det teologiske seminar. 
===Prest===
I 1863 ble han presteviet ved klosteret ''Vår Frue av Karmelfjellet'' av sin onkel, erkebiskop Rafael Valentín Valdivieso, og ble deretter redaktør for ''[[Revista Católica]]''. I 1869 fulgte han onklene sine som deres sekretær ved [[Det første Vatikankonsil]].

Fra 1872 underviste Errázuriz ved det teologiske fakultet ved [[Universidad de Chile]]; I 1883 fikk han et professorat i kanonisk rett her. Han skrev et ''Compendio de Derecho Canonico''. I 1873 gikk ble han med i ''Real Academia Española'' og ble en av grunnleggerne av ''Academia Chilena''. I 1874 grunnla han ''Estandarte Católico'', som kjempet imot sekulariseringspolitikken til regjeringen ledet av hans egen halvbror, [[Federico Errázuriz Zañartu]]. 
[[File:Crescente Errazuriz(2)-2011-22-08.jpg|thumb|Pater Crescente Errazuriz i dominikanernes ordensdrakt.]]
Etter onkelens død i 1878 ga Errázuriz fra seg ledelsen av ''Estandarte Católico''. I løpet av denne tiden publiserte han skrifter som ''Seis años de historia de Chile'' (1881-1882) og ''Novena de preparación para el nacimiento de Nuestro Señor Jesucristo''.

===Dominikanerpater===
I 1884 trådte Errézuriz inn hos [[dominikaner]]rekollektene og deres kloster i Santiago de Chile og avla sine ordensløfter i 1885. 

I løpet av de tjue årene av ordensliv skrev han flere andre bøker, som ''Vida oculta de Jesucristo en Dios'', ''Mes de María del Rosario'' (1885), ''Manual del religioso Dominicano'' (1887), ''Novena al Señor de la Buena Esperanza'' (1893), ''Mes de noviembre dedicado a las Almas del Purgatorio'' (1899), og ''Mes de San José'' (1899). 

Hans arbeider er blitt anerkjent ved opptak i ''Real Academia Española de la Lengua de Chile'' og tildeling av en gullmedalje fra ''Sociedad de Historia y Geografía de Chile''. I 1914 ble han president for ''Academia Chilena de la Historia''.

===Sekulærprest igjen===
I 1906 ble han så alvorlig syk at han måtte forlate klosteret i 1909. Han ble sekulærprest i Santiago og skrev ytterligere arbeider om Chiles kirkehistorie. 

===Erkebiskop av Santiago de Chile===
I 1918 foreslo president [[Juan Luis Sanfuente]]s regjering ham som erkebiskop av Santiago. [[Pave Benedikt XV]] approberte forslaget den 30. desember, og noen dager etter, den 12. januar 1919, ble den da 79 år gamle Crescente Errázuriz ordinert til erkebiskop i [[Catedral Metropolitana de Santiago|katedralen i Santiago]]. Hovedkonsekrerende var titulærbiskop [[Miguel Claro Vásquez]], medkonsekrerende var titulærbiskopene [[Eduardo Gimpert Paut]] (kirkelig guvernør av [[Valparaíso]]) og [[Reinaldo Muñoz Olave]]  (kirkelig guvernør av [[Chillán]]). Han ble høytidelig innført i sitt embede den 29. januar 1919.

Han fremmet en linje for å sikre den katolske kirkes uavhengighet fra det konservative parti.

I 1920 foreslo han opprettelsen av bispedømmene [[Valparaíso]] og [[Talca]]. I november 1924 ledet han en bispekonferanse der skillet mellom kirke og sivilsamfunn ble akseptert. Skillet mellom kirke og stat ble nedfelt i den nye grunnloven av 1925. 

Gjennom sin personlighet fungerte Errázuriz som en balanse mellom de forskjellige standpunkter i denne omveltningstiden. 

Han innehadde embedet som erkebiskop av Santiago til sin død den 5. juni 1931, i en alder av 91 år.

Hans grav er i ''Catedral Metropolitana de Santiago''.