Redigerer Cremona (avsnitt)

== Historie ==
=== Romertiden ===
Byen ble grunnlagt av romerne i [[218 f.Kr.]] som ''Castrum'', samtidig med byen ''Placentia'' ([[Piacenza]]), ved bredden av [[Po]]. I republikkens tid var Cremona et viktig senter i området omkring [[Po]]. I [[69]] ble byen ødelagt av troppene til [[Vespasian]] og siden gjenoppbygget av den samme keiseren. Den ser imidlertid ikke ut til å ha gjenvunnet sin posisjon, og forsvant ut av historien en lang periode.

Dikteren [[Vergil]] gikk på skole her.

=== Middelalderen ===
Da [[Langobarder|langobardene]] invaderte store deler av Italia i andre halvdel av det [[6. århundre]], var Cremona en del av det [[Østromerriket|bysantinske]] [[eksarkatet Ravenna]]. Under langobardkongen Agilulfs erobring i [[603]] ble byen ødelagt nok en gang.

Byen ble en periode styrt av sin biskop. Denne ble en vasall av [[Det hellige romerske rike]] da [[Karl den store]] erobret Italia.

=== Cremona som fristat ===
Under [[Henrik IV av det tysk-romerske rike|Henrik IV]] nektet Cremona å betale skattene. Det frie Cremona inngikk i [[1093]] en allianse mot imperiet sammen med [[Lodi]], [[Milano]] og [[Piacenza]]. Alliansen ble ledet av [[Mathilde av Canossa]]. Konflikten endte med at Henrik IV tapte og måtte gå til Canossa til pave [[Urban II]] i [[1098]]. Området rundt [[Crema]] ble lagt til Cremona.

Det var kriger mellom Cremona og nabobyer om territorium. Cremona erobret Tortona i [[1107]], men tapte et slag fire år senere. Befolkningen var delt i to leire, [[Ghibellinerne og guelferne|''Guelfi'' og ''Ghibellini'']]. ''Guelfi'' hadde sin styrke i den nye byen, og bygget sitt eget kommunepalass, ''Palazzo Cittanova'' (den nye byens palass). Palasset står fremdeles.

[[Fredrik Barbarossa]] fikk støtte i Cremona, siden byen ønsket ham på sin side mot Crema, som hadde fått Milano på sin side. Seieren sammen med Fredrik Barbarossa ga Cremona rett til å utstede sine egne mynter.

I [[1162]] sto Cremona sammen med imperiet i et angrep på Milano, men i [[1167]] byttet byen side og gikk inn i ''Lega Lombarda''. Cremonas  hær var med da Barbarossa ble slått i slaget ved Legnano [[29. mai]] [[1176]]. Deltagelsen i ''Lega Lombarda'' var ikke langvarig. I [[1213]] beseiret Cremona en allianse av Milano, Lodi, Crema, Novara, Como og Brescia. I [[1232]] allierte Cremona seg med Fredrik II. Han forsøkte å reetablere imperiets herredømme i Nord-Italia. Ved slaget ved Cortenuova var Cremona på den seierrike siden. Fredrik var ofte i byen etter det med sitt hoff. Ghibelliniene tapte i slaget ved Parma og opp mot to tusen fra Cremona ble tatt til fange.

Cremona hevnet seg noen år senere ved å beseire Parmas hær. Flere hundre år hang fiendens bukser fra katedralens tak som et tegn på rivalens ydmykelse.

I denne perioden var Cremona en av de store byene i Europa, og befolkningen var på ca. 80&nbsp;000. Til sammenligning var den ca. 69&nbsp;000 i [[2001]].

I det [[13. århundre|13.]] og [[14. århundre]] ble mange bygninger reist eller restaurert. Blant disse var klokketårnet til Torrazzo, den romanske kirken San Francis, katedralens [[transept]] og ''Loggia dei Militi''. Det ble bygget et nettverk av kanaler, og jordbruket ble derved forbedret. Byen kom etter hvert til å bli en del av hertugdømmet [[Milano]].

=== Fremmed dominans ===
Fre [[1499]] til [[1509]] lå Cremona under [[Venezia]]. En kort periode under [[Milano]] fulgte før [[Frankrike]] og [[Spania]] tok over. Den spanske dominansen varte lenge og det var ingen god tid for Cremona. I [[1707]] overtok [[Østerrike]]. Fra da av faller Cremonas historie sammen men historien til [[Lombardia]].

{| align="right" cellspacing="0" cellpadding="4" border="2"
|-
| colspan="2" | '''Befolkningsutvikling''' 
|-
| '''År''' || '''Befolkning''' 
|-			
| 1861|| 43.614
|-			
| 1871|| 43.109
|-			
| 1881|| 42.250
|-			
| 1901|| 49.191
|-			
| 1911|| 55.483
|-			
| 1921|| 58.450
|-			
| 1931|| 62.447
|-			
| 1936|| 64.019
|-			
| 1951|| 68.636
|-			
| 1961|| 73.902
|-			
| 1971|| 82.094
|-			
| 1981|| 80.929
|-			
| 1991|| 74.113
|}