Redigerer Creatio ex nihilo (avsnitt)

== Teologi ==
Uttrykket oppstod i den tidlige kristne teologi ([[Tatian]] og [[Theofilos av Antiokia]]) i dens møte med og kontrast mot gresk filosofi. Innen gresk filosofi forutsatte man nemlig siden [[Melissos]]' tid at det opprinnelig måtte ha eksistert et evig og uorganisert stoff (Kaos), ettersom ingenting kan oppstå av ingenting (εἴη γὰρ ἂν οὔτω καὶ οὐ γένοιτο).

Fra [[monoteistisk]] side er Gud ene og alene årsaken til Verdens tilblivelse. Dette gjelder også rom og tid. Ettersom gud står absolutt utenfor og over tiden (ikke har ''varighet'' eller er det vi forestiller oss som ''levevesen''), er det feil å uttrykke seg som om at han levde «før» verden ble til. Men man kan si at han eksisterte også «uten verden».

I Skapelseshistorien i [[1. Mosebok]] 1. 1 heter det at «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden». Det ordet som her benyttes for ''skapte'', det hebraiske «bara», benyttes utelukkende om guddommelig hendling. Det eneste sted i Bibelen som uttrykkelig taler om en ''skapelse fra intet'' finner man i [[2. Makkabeerbok]] (7,28): «Løft blikket og betrakt himmelen og jorden, se på alt de rommer og tenk så på at Gud skapte dette av intet, og at hele menneskeslekten blir til på samme måte.»

Også i den kristne teologiske fortolkning blir opprinnelsen til hele den utenomgudelige virkelighet tilbakeført til Gud som den alenevirkende altomfattende årsak ([[causa prima]]). Med «himmel og jord» forstås hele den utenomgudelige virkelighet. Ordet «[[In principio|i begynnelsen]]» skal uttrykke det absolutte startpunkt for alle ting og verdenstiden.
 
Antakelsen om ''Creatio ex nihilo'' er fullt belagt allerede i 1. Mosebok (1,1-2,4a), tilbakevises fra forskere med [[det gamle testamente]] som spesialitet. Det står i samme tekst at jorden før skapelsen var øde og tom ([[tohuvabohu]]), og dermed har skapelseberetningen fått i det minste et anstrøk av de andre vestorientalske skapelsesmyter som forestiller seg et forutgående fortrevlet kaos. Den jødisk-kristne skapelsesmythos skiller seg vesentlig fra andre gammeloriantalske [[kosmogoni]]er, ved det at den er fri for gudeskapelseshistorier ([[theogoni]]er).

I [[jødedommen]] ble tanken om en skapelse fra intet første gang skriftlig formulert av [[Maimonides]] (1138–1204).