Redigerer Costantino Patrizi Naro (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Costantino Patrizi Naro studerte ved ''[[Collegio dei Protonotari]]'' i Roma, og der tok han doktorgrad ''[[utriusque iuris]]'' det vil si oi både kirkerett og i borgerlig rett.

===Prest===
Den 16. juni 1819 ble han presteviet. Han virket så som dommer ved [[Den romerske rota]].

===Erkebiskop===
[[Pave Leo XII]] utnevnte ham den 15. desember 1828 til [[titularerkebiskop]] av ''Philippi''. Auditor ved Den romerske rota for Østerrike, biskop [[Carlo Odescalchi]] [[Jesuittene|S.J.]] bispeviet ham den 21. desember samme år; medkonsekrerende var [[Lorenzo Girolamo Mattei]], latinsk patriark av Antiokia, og [[Paulus Augustus Foscolo]], erkebiskop av [[Korfu]]. Patrizi Naro representerte fra den 16. januar 1829 som [[Apostolisk nuntius|nuntius]] [[Den hellige stol]]s interesser for [[Storhertugdømmet Toscana]]. Han forble i Tocana til han ble utvenvnt til prefekt for [[Det apostoliske palass]] den 2. juli 1832 av [[pave Gregor XVI]].

[[Fil:1834 PATRIZI NARO MONTORO COSTANTINO.jpg|thumb|]]

===Kardinal===
Han ble kreert ''[[in pectore]]'' til kardinal 11. juni [[1834]] av pave Gregor XVI, publisert to år senere, den 23. juli [[1836]]. Han fikk ''[[San Silvestro in Capite]]'' som sin [[tittelkirke]].

Han ledet som kardinalprefekt for [[kongregasjonen for biskopene og ordenskleresiet]] fra 6. juli 1839 til 22. desember 1841. I 1841 ble Patrizi Pavens  så kardinalvikar for bispedømmet Roma, og innehadde dette embede frem til sitt dødsår 1876. Fra 1845 til 1867 var han dessuten erkeprest ved patriarkalbasilikaen ''[[Santa Maria Maggiore]]''.

Han deltok ved [[konklavet 1846]] som valgte pave [[Pius IX]].

Pave Pius IX eleverte ham den 20. april 1849 til [[kardinalbiskop]] av det suburbikarbispedømmet [[Albano]]. Fra 1854 til 1860 ledet kardinal Patrizi Naro som prefekt  [[rituskongregasjonen]]. Fra 10. oktober 1860 til sin død var han sekretær for [[Kongregasjonen for Troslæren|kongregasjonen for den romerske og almene inkvisisjon]]. Han var fra 1867 til 1876 erkeprest for patriarkalbasilikaen [[Lateranbasilikaen|San Giovanni in Laterano]].

Med sin utnevnelse til kardinalbiskop av [[Ostia]] den 8. oktober 1870 ble han som kardinaldekan ''[[primus inter pares]]'' i [[kardinalskollegiet]].