Redigerer
Cork (grevskap)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Geografi == [[Fil:Glantane East Wedge Tomb.jpg|thumb|left|[[Megalittisk monument|Megalittisk gravanlegg]] fra [[steinalderen]] i Glantane East]] Cork er det største grevskapet i Irland i landareal, og det største av distriktet [[Munster]]s seks grevskaper etter befolkning og areal. Ved den siste folketellingen i 2016 hadde Cork City 125 657 innbyggere.<ref name="Cork_2016">[https://web.archive.org/web/20181116173725/http://census.cso.ie/sapmap2016/Results.aspx?Geog_Type=CTY31&Geog_Code=2AE19629143413A3E055000000000001 «Census 2016 Sapmap Area: County Cork City»], ''Central Statistics Office'' (Ireland). Arkivert fra [http://census.cso.ie/sapmap2016/Results.aspx?Geog_Type=CTY31&Geog_Code=2AE19629143413A3E055000000000001 originalen] den 16. november 2018.</ref> Befolkningen i hele grevskapet er på 542 868 innbyggere,<ref name="Cork_2016"/> som gjør det til Irlands nest mest folkerike grevskap og det tredje mest folkerike grevskapet på øya [[Irland (øy)|Irland]]. Grevskapet Cork ligger i provinsen Munster, og grenser til [[Kerry (grevskap)|Kerry]] i vest, [[Limerick (grevskap)|Limerick]] i nord, [[Tipperary (grevskap)|Tipperary]] i nordøst og [[Waterford (grevskap)|Waterford]] i øst. Grevskapet deler adskilte fjellgrenser med Tipperary og Kerry. Terrenget på grensen til Kerry ble dannet for mellom 360 og 374 millioner år siden, som en del av oppgangen til fjellkjedene [[Macgillycuddy’s Reeks]] og Cahafjellene. Dette skjedde under den geologiske [[Devon (geologi)|devonperioden]] da Irland var en del av en større kontinental landmasse og lokalisert sør for [[ekvator]].<ref name="Bourke_3">Bourke et al. (2011), s. 3.</ref> <ref>[https://web.archive.org/web/20170830001200/http://www.chg.gov.ie/app/uploads/2015/10/skellig-michael-world-heritage-site.pdf Skellig Michael World Heritage Site Management Plan : 2008–2018] (PDF). ''Department of the Environment, Heritage and Local Government''. 2008. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/916003677 916003677]. Arkivert fra [https://www.chg.gov.ie/app/uploads/2015/10/skellig-michael-world-heritage-site.pdf originalen] (PDF) den 30. august 2017.</ref> Regionens [[topografi]] av fjelltopper og daler er preget av bratte rygger dannet under den [[Variskiske fjellkjedefolding|variskiske]] perioden med folding og fjelldannelse for rundt 300 millioner år siden.<ref name="Bourke_3"/> === Fjell og høyland === [[Fil:Beara Way - geograph.org.uk - 263663.jpg|thumb|Veien over Bearapasset i fjellet av samme navn]] Grevskapets fjell reiste seg i løpet av en fjellformasjon for rundt 374 til 360 millioner år siden, blant annet [[Slieve Miskish]] og Cahafjellene på Bearahalvøya, Ballyhourafjellene på grensen til Limerick og Shehyfjellene som inneholder [[Knockboy]] (706 m), høyeste punkt i Cork.<ref>[https://mountainviews.ie/summit/104/ «Knockboy»], ''Mountain Views''</ref> Shehyfjellene ligger på grensen til Kerry og kan nås fra området kjent som Priests Leap, nær landsbyen Coomhola. Høylandsområdene i fjellkjedene Ballyhoura, Boggeragh, Derrynasaggart og Mullaghareirk er innenfor rekkevidden av habitater som finnes i grevskapet. Viktige habitater i opplandet er blant annet [[terrengdekkende myr]], [[hede]], [[bresjø]]er og [[gresslette]]r i høylandet. Cork har den 13. høyeste fjelltoppen blant grevskapene i Irland. === Elver og innsjøer === [[Fil:Loch an Ghleanna Bhig (Glenbeg Lough) - geograph.org.uk - 263779.jpg|thumb|Innsjøen Glenbeg Lough på Bearahalvøya]] Tre elver, Bandon, [[Blackwater (Munster)|Blackwater]] og [[Lee (Irland)|Lee]], og deres daler dominerer sentrale Cork. Habitater i dalene og [[elvslette]]ne omfatter [[skog]]områder, [[myr]]er, og artsrike gressletter med [[kalkstein]]. Elva Bandon renner gjennom flere byer, blant annet Dunmanway vest for byen Bandon før den drenerer inn i Kinsale havn på sørkysten. Corks innsjøer er blant annet [[Lough Hyne]] og [[Lough Mahon]], og grevskapet har også mange små innsjøer. Et område har dannet seg der elven Lee bryter inn i et nettverk av kanaler som vever seg gjennom en rekke skogkledde øyer, og danner 85 hektar med sumpmark rundt Corks skogkledde område. Environmental Protection Agency gjennomført undersøkelser av overflatevann i grevskapet Cork som identifiserte 125 elver og 32 innsjøer som omfattes av regelverket.<ref>[https://www.epa.ie/publications/monitoring--assessment/freshwater--marine/Water-Quality-in-Ireland-2013-2018-(web).pdf «Water Quality in Ireland 2013 - 2018»] (PDF), ''EPA''</ref><ref>[https://www.epa.ie/who-we-are/epa-2022-in-review/water-actions-in-2022/ «Water»] {{Wayback|url=https://www.epa.ie/who-we-are/epa-2022-in-review/water-actions-in-2022/ |date=20230719073048 }}, ''EPA''</ref> === Jord og skogbruk === Som mange deler av Munster har Cork fruktbart jordbruksland og mange myr- og torvområder. Cork har rundt 74 000 hektar torv og våtmark, som utgjør 9,8% av grevskapet totale landareal. Cork har den høyeste andelen av det nasjonale skogarealet, med rundt 90 020 hektar (222 400 dekar) skog- og skogareal, som utgjør 11,6 % av det nasjonale totalarealet og omtrent 12 % av Corks landareal.<ref> [https://www.gov.ie/en/publication/65294-irelands-national-forest-inventory/ «National Forestry Inventory, Third Cycle 2017»], ''DAFM'' 17. november 2020</ref> Det er hjem til en av de siste gjenværende delene av naturlig skog i Irland og Europa.<ref>Baraniuk, Chris (12. februar 2021): [https://www.bbc.com/future/article/20210211-rewilding-can-ireland-regrow-its-wilderness «What would a truly wild Ireland look like?»], ''BBC''</ref> === Kysten === [[Fil:Mizen head ireland.png|thumb|Odden Mizen Head er det sørvestligste punktet i både Cork og Irland]] Cork har et fjellrikt og flatt landskap med mange strender og klipper langs kysten. Den sørvestlige delen av Irland er kjent for sine halvøyer, og noen i Cork er blant annet Bearahalvøya, Sheep's Head, [[Mizen Head]] og Brow Head. Brow Head er det sørligste punktet på det irske fastlandet.<ref>[https://mapcarta.com/18277596 «Brow Head»], ''Mapcarta''</ref> Det er mange øyer utenfor kysten av grevskapet, spesielt utenfor West Cork. Carbery's Hundred Isles er øyene rundt Long Island Bay og Roaringwater Bay. Fastnet Rock ligger i [[Atlanterhavet]] 11,3 km sør for det irske fastlandet, noe som gjør det til det sørligste punktet i Irland.<ref>[https://www.wesleyjohnston.com/users/ireland/geography/extremities.html «Geograhical Facts and Figures (physical extremities of Ireland)»], ''Wesleyjohnston.com''</ref> Mange bemerkelsesverdige øyer ligger utenfor Cork, blant annet Bere, [[Great Island]], Sherkin og [[Clear|Cape Clear]]. Med anslagsvis 1199 km kystlinje, er Cork ett av tre grevskaper som hevder å ha den lengste kystlinjen i Irland, sammen med [[Mayo (grevskap)|Mayo]] og [[Donegal (grevskap)|Donegal]].<ref> [https://www.heritagecouncil.ie/content/files/irish_coastal_habitats_impacts_conservation_areas_1998_2mb.pdf «Irish Coastal Habitats: A Study of Impacts on Designated Conservation Areas»] (PDF). ''Heritage Council''</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20200728231511/http://www.mayococo.ie/en/media/Media,32613,en.pdf «Mayo County Council Climate Adaptation Strategy»] (PDF). ''Mayo County Council''. Arkivert fra [https://www.mayo.ie/media/media,32613,en.pdf originalen]{{Død lenke}} den 28. juli 2020.</ref><ref> [https://research.thea.ie/bitstream/handle/20.500.12065/1521/Collins%2C%20Anthony%201996.pdf?sequence=7&isAllowed=y «Managing the Donegal Coast in the Twenty-first Century»] (PDF). ''Institute of Technology, Sligo''.</ref>Cork er også ett av bare tre grevskap som grenser til to vannmasser: [[Keltersjøen]] i sør og [[Atlanterhavet]] i vest. Dyreliv Kråke er en vanlig fugl, spesielt i områder nærmere kysten. På grunn av denne fuglens evne til en sjelden gang å jakte på små lam, har våpenklubbene i grevskapet Cork drept mange av disse fuglene i moderne tid.<ref>Hogan, C. Michael (2009): [https://web.archive.org/web/20101126090957/http://www.globaltwitcher.com/artspec_information.asp?thingid=26307 «Hooded Crow: Corvus cornix»], ''GlobalTwitcher.com''. Arkivert fra [http://www.globaltwitcher.com/artspec_information.asp?thingid=26307 originalen] den 26. november 2010</ref> En samling av [[alge]]r i havet ble plassert i [[Herbarium|herbariet]] til [[botanikk]]avdelingen ved University College Cork.<ref>Cullinane, J.P. (1973): ''Phycology of the South Coast of Ireland''. University College Cork</ref> Deler av den sørvestlige kysten er berøringspunkt for observasjoner av sjeldne fugler, med [[Clear|Cape Clear]] som et førsteklasses sted for fugletitting.<ref> [https://www.lonelyplanet.com/articles/cape-clear-island-a-birdwatching-bonanza «Cape Clear Island: a birdwatching bonanza»], ''Lonely Planet''. 20. september 2019</ref> <ref> [https://web.archive.org/web/20171119073221/https://birdwatchireland.ie/Birdwatching/CapeClearBirdObservatory/tabid/567/Default.aspx «Cape Clear Bird Observatory»], ''BirdWatch Ireland''. Arkivert fra [https://www.birdwatchireland.ie/Birdwatching/CapeClearBirdObservatory/tabid/567/Default.aspx originalen] den 19. november 2017</ref> Øya er også hjemsted for en av bare noen få [[Morus (suler)|sulekolonier]] rundt Irland og [[Storbritannia]]. Kystlinjen til Cork er noen ganger assosiert med [[hvalsafari]], med noen observasjoner av [[finnhval]], [[brugde]], [[grindhval]], [[vågehval]] og andre arter.<ref>Whooley, Pádraig (20. februar 2017): [https://www.irishtimes.com/sponsored/sse-airtricity/wild-waters-the-lesser-known-life-of-whales-and-dolphins-along-the-irish-coastline-1.2981971 «Wild waters: the lesser-known life of whales and dolphins along the Irish coastline»], ''The Irish Times''</ref><ref>Fáilte Ireland: [https://www.discoverireland.ie/wild-atlantic-way «Whale Watching & Dolphin Watching in Ireland»], ''Wild Atlantic Way''</ref><ref>Jones, Calvin (23. august 2016): [https://irelandswildlife.com/how-to-whale-watch/ «How to watch whales and dolphins – whalewatching tips and advice»], ''Ireland's Wildlife''</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon