Redigerer Cork (avsnitt)

== Historie ==
Cork var opprinnelig en klosterbosetning, angivelig grunnlagt av den hellige [[Finbar av Cork|Finbarr]] tidlig på 600-tallet.<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/finbarr «Den hellige Finbarr av Cork (~560-~610)»], ''Katolsk.no''</ref><ref>Ó Riain, Pádraig (1994): ''Beatha Bharra (Saint Finbarr of Cork: the Complete Life)''. Irish Texts Society. {{ISBN|1-870166-57-4}}.</ref> Cork ble (mer) urbanisert en gang mellom 915 og 922 da norrøne nybyggere og vikinger grunnla en handelshavn.<ref>Moody, T.W.; Martin, F.X.; Byrne, F.J.; Cosgrove, A.; Ó Cróinín, D. (1976): ''A New History of Ireland''. Oxford University Press. {{ISBN|0-19-821737-4}}.</ref> Som sjøfarende folk var de norrøne tiltrukket av den naturlige havnen, ''longphort'', irsk betegnelse for en norrøn kystfestning for beskyttelse av [[langskip]]ene,<ref>Connolly, S.J (1998): ''The Oxford Companion to Irish History''. Oxford University Press, s. 580</ref> og øya var velegnet av forsvarhensyn. Det har blitt foreslått at Cork, i likhet med Dublin, var et viktig handelssenter i det globale norrøne handelsnettverket.<ref>Aughey, Arthur; Oakland, John (2013): ''Irish Civilization: An Introduction'', Routledge, s. 69</ref> Den kirkelige bosettingen fortsatte ved siden av bosetningen og de to utviklet en type symbiotisk relasjon; nordboerne sørget for ellers uoppnåelige handelsvarer til klosteret, og kanskje også militærhjelp.<ref>Monk, Michael A.; Sheehan, John (1998): ''Early Medieval Munster: Archaeology, History and Society''. Cork University Press, s. 172.</ref>

[[Fil:16th Century Map of Cork - Extracted and replicated from Pacata Hibernia page 137.png|thumb|left|Kart over Cork, 1500-tallet.]]
[[Fil:Patrick Street Cork2.jpg|thumb|left|Patrick Street {ca. 1890–1900]]
[[Fil:The Burning of Cork (9713428703).jpg|thumb|left|Arbeidere rydder ruinene i St Patrick's street etter brenningen av Cork.]]
Byens [[charter]] ble gitt av prins [[Johan av England|Johan]], i hans status som ''Lord of Ireland'' («herre av Irland), i 1185, , i forbindelse med hans besøk på den irske øya.<ref>[http://www.corkcity.ie/yourcouncil/charters/ «Your Council, Charters»], ''Cork City Council''. [https://web.archive.org/web/20101214183402/http://corkcity.ie/yourcouncil/charters/ Arkivert] fra originalen den 14. desember 2010.</ref> Byen var en gang fullstendig omgitt av forsvarsmurer, og noen veggseksjoner og porter gjenstår i dag.<ref> [https://web.archive.org/web/20100923123434/http://corkcity.ie/aboutcork/historyofcork/thewallsofcork/ History – Walls of Cork], ''Cork City Council''. Arkivert fra [http://www.corkcity.ie/aboutcork/historyofcork/thewallsofcork/ originalen] den 23. september 2010</ref> I store deler av [[middelalderen]] var byen Cork en utpost for gammelengelsk kultur midt på et overveiende fiendtlig irsk-gælisk landskap og avskåret fra ''The Pale'' (irsk: ''An Pháil'', «grense, restriksjon»; den delen av Irland som var direkte styrt av England)<ref>[https://www.etymonline.com/search?q=Pale «pale (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> rundt [[Dublin]]. Naboene irsk-gæliske og hiberno-normanniske herrer<ref>irsk-normannere</ref> utpresset «svart leie» fra innbyggerne i bytte fra å angripe byen. Den nåværende utstrekningen av byen har overskredet middelaldergrensene til baroniet i Cork City; det tar nå inn mye av det nærliggende baroniet Cork. Sammen ligger disse baroniene mellom barnoiet Barrymore i øst, Muskerry East i vest og Kerrycurrihy i sør

Byens kommunestyre ble dominert av rundt 12–15 handelsfamilier, hvis rikdom kom fra oversjøisk handel med det kontinentale Europa, særskilt eksport av [[ull (tekstil)|ull]] og [[skinn]] og import av [[salt]], [[jernmalm]] og [[vin]]. 

Middelalderbefolkningen i Cork var rundt 2100 mennesker. Den fikk et alvorlig tilbakegang i [[1349]] da nesten halvparten av byens innbyggere døde av [[pest]] da [[svartedauden]] rammet byen.<ref> [https://web.archive.org/web/20071119081643/http://www.corkcity.ie/aboutcork/historyofcork/ «The Black Death»], ''Cork City Council'' 2007</ref> I 1491 spilte Cork en rolle i de engelske rosekrigene da [[Perkin Warbeck]], en pretendent til den engelske tronen, gikk iland i byen og prøvde å rekruttere støtte til et komplott for å styrte [[Henrik VII av England]]. Den tidligere ordføreren i Cork, John Atwater, og flere viktige borgere dro med Warbeck til England, men da opprøret kollapset ble de alle tatt til fange og henrettet.<ref> [https://web.archive.org/web/20071119081643/http://www.corkcity.ie/aboutcork/historyofcork/ «Fifteenth Century Cork»], ''Cork City Council'' 2007</ref> Byens tilnavn som «opprørsbyen» stammer fra denne tiden.

[[Fil:St finbarres cathedral1.jpg|thumb|St Finbarres katedral]]
Tittelen som ''Mayor of Cork'' (borgermester i Cork) ble etablert ved kongelig charter i 1318, og tittelen ble endret til ''Lord Mayor'' i 1900 etter ridderkåringen av den sittende ordføreren av dronning [[Victoria av Storbritannia|Victoria]] på hennes besøk i byen.<ref>[http://www.corkcity.ie/yourcouncil/charters/ «Charters issued to Cork city]», ''Cork City Council''. [https://web.archive.org/web/20101214183402/http://corkcity.ie/yourcouncil/charters/ Arkivert] fra originalen den 14. desember 2010</ref>

Siden 1800-tallet har Cork vært en sterkt [[Irsk nasjonalisme|irsk nasjonalistisk]] by, med bred støtte til irsk selvstyre og [[Irish Parliamentary Party|det irske parlamentariske partiet]], men sto fra 1910 solid bak [[William O'Brien]]s avvikende All-for-Ireland Party (AFIL). O'Brien publiserte en tredje lokalavis, ''Cork Free Press ''. Cork ble forbigått av [[Belfast]] som Irlands nest største by i løpet av 1800-tallet.

I [[Den irske uavhengighetskrigen|uavhengighetskrigen]] ble sentrum av Cork brent ned av britiske paramilitære styrker kalt ''[[Black and Tans]]'' etter fargen på uniformene,<ref name="corkpastandpresent">[http://www.corkpastandpresent.ie/history/historyofcorkcity/early20thcentury/theburningofcork/ History of Cork – The Burning of Cork], ''Cork City Library'' 11. desember 1920. [https://web.archive.org/web/20200220035152/http://www.corkpastandpresent.ie/history/historyofcorkcity/early20thcentury/theburningofcork/ Arkivert] fra originalen den 20. februar 2020</ref> i en begivenhet kjent som «Brenningen av York»<ref>[https://www.corkcity.ie/en/council-services/public-info/boundary-extension/history-and-legislation/ History and Legislation], ''Cork City Council''</ref> og opplevde harde kamper mellom irske [[gerilja]]er og britiske styrker. Under [[den irske borgerkrig]]en (1922-1923) ble Cork en tid holdt av anti-traktatstyrker, inntil den ble gjenerobret av den pro-traktaten nasjonale hæren i et angrep fra havet.

=== Grenseutvidelse ===
Bygrensen ble utvidet i 1840, i 1955 og i 1965.<ref>[https://www.corkcity.ie/en/council-services/public-info/boundary-extension/history-and-legislation/ «History and Legislation»], ''Cork City Council''</ref><ref>Local Government Provisional Order Confirmation Act 1955 ([http://www.irishstatutebook.ie/eli/1955/prv/1/enacted/en/html No. 1P of 1955]). Signert den 16. mars 1955. Act of the Oireachtas.</ref><ref> Local Government Provisional Order Confirmation Act 1965 ([http://www.irishstatutebook.ie/eli/1965/prv/2/enacted/en/html No. 2P of 1965]). Signert den 29. juni 1965. Act of the Oireachtas.</ref>

I 2018 ble det gitt kabinettsgodkjenning for en ytterligere utvidelse av Corks bygrense, nå til å inkludere Cork Airport, Douglas, Ballincollig og andre omkringliggende områder.<ref> [http://www.eveningecho.ie/corknews/County-Hall-spends-more-than-30000-on-legal-advice-on-boundary-changes-a40a0a05-36d3-41ab-bbb4-9e10c0f65f3d-ds «County Hall spends more than €30,000 on legal advice on boundary changes»], ''Evening Echo''. 6. juni 2018.</ref><ref name="irishtimes">[https://www.irishtimes.com/news/ireland/irish-news/boundary-increase-for-cork-city-council-approved-by-cabinet-1.3521614 «Boundary increase for Cork City Council approved by Cabinet»], ''The Irish Times''. 6. juni 2018.</ref> Lovgivning for å utvide grensen til byen, som ville øke området til 187 km2 og befolkningen innenfor dens grenser fra {{formatnum:125000}} til {{formatnum:210000}},<ref>[https://www.corkcity.ie/en/council-services/public-info/boundary-extension/ Cork City Council Boundary Extension 2019], ''Cork City Council''</ref> ble diskutert og godkjent i [[Dáil Éireann]] i juni 2018.<ref>[https://www.irishexaminer.com/breakingnews/ireland/bill-set-to-give-effect-to-cork-boundary-extension-858843.html «Bill set to give effect to Cork boundary extension»], ''Irish Examiner''. 31. juli 2018</ref> Tilsvarende lovgivning ble utarbeidet i løpet av juli 2018,<ref name="irishtimes"/> og vedtatt som en del av kommuneloven 2019. Grenseendringen skjedde 31. mai 2019, etter lokalvalget i 2019.<ref>Local Government Act 2019 (Transfer Day) Order 2019 ([http://www.irishstatutebook.ie/eli/2019/si/25/made/en/html S.I. No. 25 of 2019]). Signert den 30. januar 2019. Statutory Instrument of the Government of Ireland. </ref>