Redigerer
Coriolis-kraft
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Coriolis-effekten == Som følge av Coriolis-effekten vil det se ut som at vinder og havstrømmer bøyes av mot høyre på den nordlige halvkule, og til venstre på den sørlige. Kraften virker alltid normalt, 90 grader, på fartsretningen. Størrelsen på Coriolis-effekten er egentlig den samme overalt på jorden og kun avhengig av farten og fartsretningen på det vi er interessert i (vinden, havstrømmen, toget, prosjektilet). Coriolis-effekten er generelt ikke noe mindre på ekvator enn på Nordpolen eller Sørpolen, i teorien.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=How do we understand the Coriolis force?|publikasjon=Bulletin of the American Meteorological Society|url=https://empslocal.ex.ac.uk/people/staff/gv219/classics.d/Persson98.pdf|dato=Juli 1998|forfattere=Anders Persson|bind=79|hefte=7|sider=1373–1385|sitat=}}</ref> Likevel sier vi at effekten er sterkest på polene og avtar mot ekvator, siden retningen på Coriolis-kraften for de fleste praktiske formål må ha en vannrett komponent for at den skal være merkbar. På ekvator virker Coriolis-effekten aldri bortover, men nedover eller oppover. I teorien er Coriolis-effekten bare null når farten er null, eller når fartsretningen står parallelt med jordas rotasjonsakse. Det siste er tilfellet for et prosjektil som går nord-/sørover på ekvator, og for et som går rett opp eller ned på Nordpolen og Sørpolen.<ref name=":0" /> Det at Coriolis-effekten er ubetydelig nær ekvator, er hovedgrunnen til at det heter [[Ekstratropisk syklon|ekstratropiske lavtrykk]], bokstavelig talt "lavtrykk utenfor tropene": For i tropene er Coriolis-effekten svak, og små forstyrrelser i trykkfeltet blir jevnet ut før de får tid til å vokse. Hva så med [[Tropisk syklon|tropiske lavtrykk]]? Selv ikke de kan overleve helt inntil ekvator – de blir sjelden observert innenfor 5 grader nord og sør. Coriolis-effekten er årsaken til at lavtrykk og høytrykk i atmosfæren kan ha så pass lang levetid, som regel flere dager. Luften rundt et lavtrykk vil aller helst fylle opp lavtrykket og utjevne trykkforskjellene, men Coriolis-effekten forhindrer det og skaper i stedet virvler som kan krysse verdenshav. Siden kraften virker til høyre for fartsretningen på den nordlige halvkule, vil luften rundt et lavtrykk, istedenfor å gå inn mot sentrum, gå mot klokka. Rundt et høytrykk strømmer luften ''med'' klokka på den nordlige halvkule, for her vil den aller helst bort fra, og ikke inn mot, høytrykkssenteret. På den sørlige halvkule er begge deler motsatt. Friksjonskrefter gjør at lavtrykkene likevel fylles opp etter hvert, og høytrykkene "tømmes ut", men dette kan ta tid, særlig for høytrykkene.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon