Redigerer Conspiratio barbarica (avsnitt)

== Konspirasjonen ==
Vinteren 367 gjorde den romerske garnisonen ved [[Hadrians mur]]. Det gjorde det mulig for [[piktere]] i nordlige [[Skottland]] å storme grensen og angrip [[romerske Britannia]] sør for muren. Samtidig gikk andre folk eller stammer, som attakottere og skotter fra [[Irland]], og [[saksere]] fra [[Germania]] i land i Britannia i noe som synes å ha vært samkjørt og planlagt mot henholdsvis vestlige og sørøstlige delene av [[romersk Britannia]]. [[Frankere]] og saksere gikk også inn i nordlige [[Gallia]].

Disse krigerbandene greide å overvelde nær alle lojale romerske utposter og bosetninger. Hele de vestlige og nordlige områdene av Britannia ble overkjørt, byer ble herjet og den delen av den britisk-romerske befolkningen som ikke greide å flykte fra utsatte områder ble drept, voldtatt eller slept av sted som slaver.

Nectaridus, en militær leder, eller ''comes maritime tractus'' (kommanderende general for kystregionen), ble drept, og den militære lederen, ''[[Dux Britanniarum]]'', ved navn Fullofaudes ble enten drept eller beleiret. De gjenværende lojale hæravdelinger stasjonerte seg innenfor de sørøstlige byene. De var et stort nederlag for den romerske prestisjen.<ref name="Ammianus">[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Ammian/27*.html ''The Roman History of Ammianus Marcellinus''], bok XXVII, bind III av Loeb Classical Library, 1939</ref>

{{sitat|Det vil være tilstrekkelig å si at på den tiden pikterne (dikaldeonere og verturionere), sammen de krigerske attakottere og skotter (irlendere), streifet bredt og påførte store ødeleggelser. I tillegg mistet ikke frankerne og sakserne noen mulighet i å herje de delene av Gallia som var nærmest dem til havs og lands, plyndret, brente og drepte sine fanger.| Ammianus Marcellinus, ''Res Gestae Divi Augustae'', XXVII, kapittel 8 <ref name="Barbarian"/> }}

Det lokale romerske kavaleriet, ''miles areani'', som overvåket barbarenes bevegelser synes å ha forrådt deres oppdragsgivere ved bestikkelser, noe som førte til at angrepene kom fullstendig overraskende. Soldater som deserterte og rømte fanger herjet landsbygda. Til tross for at kaoset spredte seg og i begynnelsen var tilsynelatende samkjørt, var hensikten til opprørerne ikke erobring, men ganske enkelt personlig krigsbytte som fungerte i små grupper framfor i en stor, samlet hær.

Historikeren Ian Hughes, som har argumentert for en alternativ kronologi og hendelsesforløp, hevder at det er mest sannsynlig at Nectaridus og Fullofaudes ble drept saksiske og frankiske angripere langs kysten av Gallia framfor av fiender i Britannia,<ref>Hughes, Ian (2013), s. 59.</ref> dog uten at dette vurderinger kan bevises. Selv om Ammianus nevner mange ulike folk eller stammer, og hevder at angrepene kom samtidige, er det på ingen måte bevis på en «konspirasjon», noe som ville innebære et nivå av samarbeid og koordinering som aldri før, heller ikke senere, synes å ha vært mulig blant de folkene som var opposisjonelle til det romerske styret i og rundt Britannia.<ref name="Barbarian"/>