Redigerer Commodus (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Tidlig liv ===
[[Fil:Bust of Commodus 180-192 AD.JPG|thumb|left|Byste av Commodus som ungdom (Roman-Germanic Museum, Köln.]]
Commodus ble født i 161 i Lanuvium, rundt 32&nbsp;km sørøst for [[Roma]].<ref>''[[Historia Augusta]]'', Life of Commodus 1</ref> Han var sønn av den regjerende keiseren, Marcus Aurelius, og Aurelius' kusine, [[Faustina den yngre]], som var den yngste datteren til Aurelius' forgjenger, keiser [[Antoninus Pius]]. Commodus hadde en eldre tvillingbror, Titus Aurelius Fulvus Antoninus, men han døde i 165.<ref>Wasson, Donald L. (29. august 2013): [http://www.ancient.eu/commodus/ Commodus], ''Ancient History Encyclopedia''. Sitat: «... that he was illegitimate, owing to his mother’s supposed affairs.»</ref> Den 12. oktober 166 ble Commodus fem år gammel gjort til [[Caesar (tittel)|''cæsar'']] (tilsvarende kronprins) sammen med sin yngre bror Marcus Annius Verus.<ref>''Historia Augusta'', 12.8</ref><ref name="David 1">Vagi, David L. (2001): [https://books.google.no/books?id=WzOGycVVQLEC&pg=PP1&lpg=PP1&dq=David+L.+Vagi+#v=onepage&q=David%20L.%20Vagi&f=false ''Coinage and History of the Roman Empire''], bind 1: ''History'', Taylor & Francis, s. 248</ref> Sistnevnte døde i 169 etter at han ikke ble frisk etter en operasjon. Det gjorde Commodus som Marcus Aurelius' eneste overlevende sønn.<ref name="David 1" /> Han hadde også fem søstre, blant dem den eldre [[Lucilla|Annia Aurelia Galeria Lucilla]], født 7. mars 148 eller 150.

Hans fars greske lege [[Galen]]os hadde ansvaret for å holde Commodus frisk og i live.<ref>Mattern, Susan P. (2013): ''The Prince of Medicine: Galen in the Roman Empire'', Oxford University Press, s. xx</ref><ref>Dio Cassius: ''Roman History'', 71.33.1</ref> Galenos behandlet Commodus for mange vanlige sykdommer. Keiserens sønn fikk en omfattende utdannelse fra en rekke lærere, med fokus på at gutten skulle få en intellektuell utdannelse.<ref name="Birley 197">Birley, Anthony R. (2000): ''Marcus Aurelius: A Biography'', 2. utg., Routledge, s. 197</ref> Blant hans lærere nevnes Onesicrates, Antistius Capella, Titus Aius Sanctus, og Pitholaus.<ref name="Birley 197" /><ref>''Historia Augusta'' 1.6</ref>

Commodus var til stede ved hovedkvarteret til Marcus Aurelius i 172 under de markomanniske kriger. Det er antatt at den 16. oktober 172 ble han gitt ærestittelen ''Germanicus'' i nærvær av hæren. Tittelen antyder at Commodus var til stede ved sin fars seier over markomannerne. Den 20. januar 175 begynte Commodus på [[Collegium Pontificum]] (''pontifices'', «overprester», medlemmene av et prestelig kollegium i Roma), begynnelsen på en karriere i det offentlige liv og som en forberedelse på hans framtid som den neste keiseren. I april 175 erklærte [[Avidius Cassius]], guvernør av [[romersk Syria]], seg til keiser som følge av ryktene om at Marcus Aurelius var død. Etter å ha blitt akseptert som keiser i Syria, Palestina og Egypt, fortsatte Cassius opprøret selv etter at det ble klart at Marcus fortsatt var levende. Under forberedelsen til krigen mot Cassius fikk Commodus sin toga ''virilis'' ved Donau den 7. juli 175, og ble således formelt betraktet som voksen. Samtidig opphøyde Marcus Aurelius sin sønn til medkeiser ved å gi ham tittelen [[Augustus (tittel)|''augustus'']], men det var aldri tvil om hvem som hadde ledelsen over riket. Som ''augustus'' ledet Commodus troppene i krigen ved Donau sammen med sin far fra 178 og fram til farens død i 180.<ref name="Empire">[http://www.roman-empire.net/highpoint/commodus.html Lucius Aurelius Commodus] {{Wayback|url=http://www.roman-empire.net/highpoint/commodus.html |date=20171220145500 }}, ''Roman Empire''</ref> Cassius ble drept av sine egne soldater før krigen mot ham begynte. Isteden fulgte Commodus sin far og mor Faustina på lengre reise til de østlige provinsene. Her besøkte han hovedstaden i Syria, [[Antiokia ved Orontes]], og reiste deretter til Athen hvor de ble innviet i [[de eleusinske mysterier]] før de vendte tilbake i triumf til Roma høsten 176. Faustina døde i løpet av reisen.<ref name="marcusbio">[http://www.biography.com/people/marcus-aurelius-9192657 «Marcus Aurelius»], ''Biography.com''</ref>

Den 1. januar 177 ble Commodus gjort til [[Romersk konsul|konsul]] for første gang. Det gjorde 15-åringen til den yngste konsul i romersk historie til da. Han giftet seg også med [[Bruttia Crispina]] før han fulgte sin far til fronten ved [[Donau]] i 178. Etter en avgjørende seier i 178 var planen å annektere større områder, men det ble oppgitt da Marcus Aurelius på nytt ble syk i 180. Han anbefalte sin sønn å fortsette krigen, men da faren døde den 17. mars 180, ble farens visjon om å trygge grensene oppgitt. Commodus gjorde forberedelsene for farens begravelse, og inngikk raskt en avtale med de nordlige stammene slik at han hastig kunne komme seg tilbake til Roma og luksusen ved det keiserlige hoffet.<ref name="marcusbio" /> Aldri igjen kom Romerriket til å være aktiv pådrivende i håndteringen av de germanske stammene bortenfor de nå etablerte grensene for imperiet.<ref>Benario, Herbert W. (2001): [http://www.roman-emperors.org/marcaur.htm «Marcus Aurelius (A.D. 161-180)»] i: ''De Imperatoribus Romanis''</ref> Commodus, sammen med det meste av den romerske hæren bak seg, ankom hovedstaden den 22. oktober 180 i triumftog, og mottok en helts mottagelse. Den unge 18 år gamle keiseren må ha opptrådt i paraden som et symbol på nye, lykkeligere tider, og gitt håp til det romerske folket om at han vil styre slik som hans far hadde gjort.<ref name="Quinn">Quinn, Dennis (1999): [http://www.roman-emperors.org/commod.htm C«ommodus (A.D. 180-192)»] i: ''De Imperatoribus Romanis''</ref>

=== Som keiser ===
[[Fil:Commodus denier verso ag1.jpg|thumb|En [[denarius]] med Commodus.]]
Myntene som ble preget av Commodus i hans første år som keiser, framstilte en triumferende general, en kriger som brakte seierens [[krigsbytte]] til folket i Roma.<ref>Gudene [[Minerva]] og den seirende [[Jupiter (gud)|Jupiter Victor]] påkalles på myntene; Jupiter Conservator på myntene vokter over Commodus og hans imperium, og takk rettes til det guddommelige forsyn. Se Mattingly, H. (1930): ''The Roman Imperial Coinage''. Bind III: Antoninus Pius to Commodus, London, s. 356-7, 366-7.</ref> I starten av sin keisertid devaluerte Commodus romerske [[valuta]]. Han reduserte vekten på [[denarius|denaren]] fra 96 per romersk pund til 105, hvilket utgjør 3,85 gram til 3,35 gram. Han reduserte også sølvrenheten fra 79 % til 76 %. Sølvvekten dalte fra 2,57 gram til 2,34 gram. I 186 reduserte han ytterligere renheten og vekten av sølv til 74 % og 2,22 gram.<ref>[http://www.tulane.edu/~august/handouts/601cprin.htm «Roman Currency of the Principate»]   {{Wayback|url=http://www.tulane.edu/~august/handouts/601cprin.htm |date=20010210220413 }}, ''Tulane University''</ref> Hans reduksjon av denaren var den største siden Romerrikets første [[devaluering]] under [[Nero]].

Commodus synes å ha vært tiltalende av utseende med krøllet blondt hår. Samtidig ble det klart at han ikke var sin far. Hans karakter synes veik, og han ble lett påvirket av andre.<ref name="Empire" /> Det er bevis på at Commodus var populær blant folket, i det minste i starten av sitt styre. Hans synes å ha vært sjenerøs.<ref name="Quinn" /> Ifølge [[Dio Cassius]] skaffet keiseren seg en del inntekter ved å skattlegge senatorklassen. Hans sjenerøsitet med skattepengene skapte spenninger og motsetninger mellom keiseren og senatet, og mens han ble mislikt av senatet, var han godt likt av hæren og folket,<ref name="Quinn" /> også fordi han satte opp kostbare leker og [[gladiator]]kamper hvor han selv deltok.

Mens tiden under Marcus Aurelius var preget av bortimot uavbrutt krigføring, var tiden under Commodus fredfylt i militær forstand, men preget av politisk strid og økende [[despot]]isk og lunefull oppførsel fra keiseren selv. I Dio Cassius' samtidige vurdering var Commodus på keisertronen starten på en nedgangstid «''fra et kongedømme av gull til ett av jern og [[rust]]''».<ref>Dio Cassius, [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/72*.html#36 72.36.4]</ref> Dette [[sitat]]et har fått en rekke historikere, mest kjent [[Edward Gibbon]], til å vurdere Commodus' keisertid som begynnelsen på Romerrikets nedgang. I motsetningen til de foregående keiserne synes det som om Commodus hadde liten interesse for rikets administrasjon og en tendens til å la riket ledes av en rekke favoritter. Den første var Saoterus, en gresk-romersk [[løysing]] fra Nicomedia i [[Anatolia]] som var hans [[kammerherre]] (''a cubiculo'').<ref>''[[Historia Augusta]]'', Commodus Antoninus, III.6</ref>

=== Konspirasjoner ===
[[Fil:Stockholm - Antikengalerie 12 - Büste Kaiser Commodus.jpg|thumb|Byste av Commodus, ''Antikengalerie'' i [[Stockholm]]. Ifølge [[Herodianus]]<ref>[http://books.google.com/books?id=d7DhHGX6wZkC&pg=PA59&dq=Commodus+appearance&sig=oHNII-3un-Rs1QhDGBwxsHxh-R0 Google Bøker-søk]</ref> var han velproporsjonert og attraktiv, med naturlige blonde krøller.]]
[[Fil:Commodus, Hermitage Museum.JPG|thumb|left|Commodus med attributtene til [[Helios]], [[Apollo]] og [[Jupiter (gud)|Jupiter]].]]
Som keiser arvet Commodus mange av sin fars rådgivere, blant annet Tiberius Claudius Pompeianus (andre ektemann av Commodus' søster Lucilla), hans svigerfar Gaius Bruttius Praesens, Titus Fundanius Vitrasius Pollio, og Aufidius Victorinus, som var prefekt for byen Roma. Han hadde også fem søstre, alle med ektemenn som var mulige rivaler. Fire av hans søstre var betydelig eldre enn ham, den eldste, Lucilla, hadde rang som ''augusta'' som enke etter hennes første ektemann, [[Lucius Verus]], keiser sammen med hennes far Marcus Aurelius fra 161 til 169.<ref>Peacock, Phoebe B. (2001): [http://www.roman-emperors.org/lverus.htm «Lucius Verus (161-169 A.D.)»] i: ''De Imperatoribus Romanis''</ref>

Den første krisen kom i 182, da Lucilla planla en konspirasjon mot sin bror, visstnok motivert av sjalusi mot keiserinne Crispina.<ref name="Lightman">Lightman, Marjorie & Lightman, Benjamin (2008): ''A to Z of Ancient Greek and Roman Women'', Infobase Publishing, ISBN 978-1438107943.</ref> Hennes ektemann Pompeianus var ikke involvert, men fikk to menn, Marcus Ummidius Quadratus Annianus (konsul i 167 og hennes fetter) og Appius Claudius Quintianus, til å forsøke å myrde Commodus når han ankom et teater. De forkludret oppgaven og ble pågrepet av keiserens livvakter.<ref name="Empire" />

Quadratus og Quintianus ble henrettet, mens Lucilla ble forvist til [[Capri]]. Senere det samme året sendte Commodus en [[centurion]] som drepte henne.<ref name="Empire" /> Hennes sønn Pompeianus ble senere myrdet av [[Caracalla]].<ref name="Lightman" /> Pompeianus trakk seg tilbake fra offentlig liv. En av de to pretorianske prefektene, Tarrutenius Paternus, hadde vært involvert i sammensvergelsen, men hans medvirkning ble ikke oppdaget før senere. I kjølvannet av dette attentatsforsøket klarte han og kollegaen Sextus Tigidius Perennis å involvere den forhatte kammerherren Saoterus. Han ble myrdet av Marcus Aurelius Cleander. Cleander var en [[Frygia|frygisk]] frimann som hadde giftet seg med Demostratia,<ref name="LXXIII.12">Dio Cassius: ''Roman History'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/73*.html#72-12 LXXIII.12]</ref> en av Commodus' tidligere elskerinner.<ref name="Empire" /> Cleander fikk snart Commodus full tillit og ble den nye kammerherren.<ref name="LXXIII.12" />

Perennis overtok tøylene av regjeringen mens Commodus tilbrakte mye av sin tid utenfor Roma, hovedsakelig på sine eiendommer ved Lanuvium, rundt 32&nbsp;km sørøst for hovedstaden. Da han var fysisk sterk likte han å delta i sportslige aktiviteter, [[hesteveddeløp]] og tvekamper mellom ville dyr og menn, hovedsakelig privat, men tidvis også offentlig.<ref name="Empire" /> Etter søsterens sammensvergelse nektet Commodus å vise seg offentlig, og all kommunikasjon gikk gjennom den nye kammerherren. Tigidius Perennis, som hadde tjenestegjort som felles kommandant for pretorianergarden, grep muligheten å skaffe seg betydelig myndighet over regjeringen. Perennis var både effektiv og brutal, og fjernet alle rivaler samtidig som han skaffet seg nye fiender. Mens han la seg opp store rikdommer, lot han seg trolig friste av tanken på å være keiser også i navnet.<ref name="Empire" /> [[Herodianus]] skrev at «Perennis tok fullt grep om riket, drevet av sitt umettelige begjær etter penger, hans forakt for hva han hadde og hans grådige lengsel for hva som ennå ikke var hans.»<ref name="Ancient" /> I 185 kom det informasjon fra en delegasjon på 1&nbsp;500 misfornøyde soldater i [[romersk Britannia]] til keiseren, om at Perennis planla å myrde Commodus for selv å bli keiser. Det er iallfall klart at Perennis hadde slått ned et opprør i Britannia, og ble drept av sine egne soldater. Deretter ble også hans hustru, søster og hans sønner henrettet.<ref name="Empire" />

Den som man antar indirekte sto bak henrettelsen av Perennis, var Marcus Aurelius Cleander. Fra å være keiserens nærmeste [[rådgiver]], overtok han nå Perennis' rolle og styrte riket i keiserens navn. Som leder av keiserens sikkerhet fikk han tittelen ''pugione'', «dolken», av Commodus.<ref name="Empire" /> Om Perennis hadde et dårlig rykte, ble Cleanders enda verre. Han konsentrerte all makt i egne hender og beriket seg selv ved å bli ansvarlig for alle offentlige posisjoner. Han solgte og innvilget adgang til senatet, offiserstillinger i hæren, guvernørstillinger, selv stillingen som ''consul suffectus'' til den som betalte mest. Høydepunktet kom i 190 da det ble utpekt 25 til slike stillinger, alle utnevnt av Cleander. [[Ironi]]sk nok var en av dem [[Septimius Severus]], den framtidige keiser.

Våren 190 var Roma plaget av matmangel. Papirius Dionysius, ''praefectus annonæ'', myndighetspersonen med ansvar for kornforsyningen, la all skyld på Cleander.<ref name="Dio13">Cassius Dio: ''Roman History'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/73*.html#72-13 LXXIII.13]</ref>  I slutten av juni demonstrerte folket mot Cleander under et hestekappløp i [[Circus Maximus]]. Han sendte pretorianergarden på dem, men [[Pertinax]], byprefekt for Roma, sendte ut ''vigiles urbani'', byens vakthold, for å hindre dem. Cleander flyktet til keiseren i Villa dei Quintili («Quintili'enes villa») ved [[Via Appia]]<ref>[https://www.romeartlover.it/Appia2.html#Quintili «Villa dei Quintili»]</ref> for å søke beskyttelse hos ham. Garnisonen i Roma, fulgt av en rasende mobb, dro etter og krevde hans hode. Commodus fryktet for sitt eget liv og da forsøkene på å dempe mobbens raseri feilet, lyttet han på rådene til sin elskerinne Marcia og lot Cleander og hans sønn bli halshogd.<ref name="Dio13" /> Hodet til Cleander ble plassert på en stake og marsjert gjennom Romas gater.<ref name="Ancient" />

Antikkens historikere hevder at innflytelsesrike menn hadde manipulert kornforsyningen som del av en maktkamp ved hoffet. De nevner spesielt Cleander og Marcus Aurelius Papirius Dionysius, prefekt for matforsyningen, tidligere prefekt for [[Egypt]]. En senator som overlevde, var Caius Allius Fuscus. Han og hans far, Caius Allius Fuscianus, holdt bevislig til i Romas innskipningshavn [[Ostia]] i forbindelse med [[laug]]sarbeid, og nevnes som bidragsytere i en innskrift satt opp av «laugsmedlemmer som hadde samlet inn penger til å utvide [[tempel]]et» (vi vet ikke hvilket). Det er foreslått at laugene i Ostia kan ha hatt en finger med i maktspillet, for slike laug (''corpora'', gresk συστηματα) deltok i [[begravelse]]sfølget for keiser [[Pertinax]] i 193.<ref>Cassius Dio 75,4,6</ref>

Keiseren endret nå sitt navn til Lucius Aelius Aurelius Commodus. 29 år gammel tok han mer direkte kontroll, men fortsatte å styre gjennom Marcia, hans ny kammerherre Eclectus, og den nye pretorianerprefekten Quintus Aemilius Laetus. Marcia var tildelt alle de æresbevisninger som ellers tilfalt en keiserinne, bortsett fra at hun ikke fikk den hellige ilden satt foran seg. Hun var preget på mynter kledd som [[amasone]], og selv tok Commodus tittelen ''amazonius'', og ga en av årets måneder dette navnet. Marcia var oppdradd av en [[eunukk]] som var kristen [[presbyter]], og hun kan selv ha vært kristen. Hun brukte sin innflytelse over keiseren til å hi kristne fordeler, og hjalp til å få [[Callistus I|pave Callistus]] satt fri. Hun kan selv ha vært kristen, selv om hun var keiserens [[frille]], for kristne var milde i sin dom over [[slaveri|slavinner]] som måtte finne seg i å yte herskapet seksuelle tjenester.<ref>[https://www.ccel.org/ccel/wace/biodict.html?term=Marcia,%20concubine%20of%20Commodus Henry Wace: «Marcia, concubine of Commodus»]</ref> Commodus ble omtalt med skiftende navn av sine smigrere; i september kalte de ham [[Herakles|Hercules]], i oktober Invictus («uovervinnelig»), i november Exsuperatorius, og i desember Amazonius.<ref>[https://pressbooks.bccampus.ca/spectaclesintheromanworldsourcebook/chapter/case-study-ii-commodus-161-92-ce/ ''Case study: Commodus]</ref>

=== Stormannsgalskap ===
[[Fil:Commodus Musei Capitolini MC1120.jpg|thumb|Statue hvor Commodus er framstilt som den gjenfødte [[Herakles]], med klubbe og løveskinn, inkludert [[hesperidene]]s eple.]]
En ny Commodus sto fram, en som var preget av stormannsgalskap. Han betraktet seg selv som den gjenfødte [[Herakles]], og kledde seg offentlig i kappe av løveskinn, et løvehode over sitt eget hode og drasset på en klubbe. Han fikk til og med senatet til å erklære ham som en levende gud.<ref name="Ancient" /> I opposisjon til senatet hadde Commodus alltid i sine erklæringer og ikonografi framhevet sin unike status med gudelignende krefter og med et ytre struttende av manndom. Utallige statuer av ham ble reist over Romerriket hvor han ble framstilt som Herakles, som en halvgud, en fysisk kjempe, en beskytter og en som kjempet mot menn og villdyr.

Mens de skriftlige kildene, særlig [[Dio Cassius]], [[Herodianus]], og ''[[Historia Augusta]]'', latterliggjorde disse groteske ekstremitetene i hans sist tid, viser det hans forhold til folket i Roma. Hans fremste måte å hevde sin påstand av å være ''Hercules Romanus'' var å vise seg som guden for folket ved å delta i opptrinnene i amfiteatrene. Ikke bare kjempet han mot og beseiret  gladiatorer, men Han opptrådte også som ''bestiarius'', en som kjempet mot ville dyr.<ref name="Quinn" /> Hans motstandere synes å være fysisk uføre, amputerte og sårete soldater som han slaktet ned med et sverd. Blant de villdyrene han etter sigende «sloss» mot, skal ha vært en tiger, en elefant og selv en flodhest.<ref name="Ancient" /> Han gjorde om deler av sitt palass til en arena for å kunne slåss med ville dyr der. For det romerske folk var det sjokkerende å se sin keiser opptre som en gladiator ettersom det betydde at han offentlig senket seg til samme sosiale posisjon som en slave eller prostituert.<ref name="Empire" /> Romerne betraktet hans nakne gladiatorkamper som skandaløse og vanærende.<ref>Herodianus: ''Roman History'', 1.15.7</ref> I henhold til ''[[Historia Augusta]]'' var det rykter om at han ikke var sønn av Marcus Aurelius, men av en gladiator som hans mor Faustina hadde tatt til elsker ved sitt feriested ved [[Caietae Portus]].<ref>''Historia Augusta'', Life of Marcus Aurelius, XIX. Filmen ''The Fall of the Roman Empire'' (1964) benytter seg av denne fortellingen: en av figurene er en gammel gladiator som til sist avslører seg som Commodus' virkelige far.</ref>

===En ny tidsalder===
I løpet av sine siste år erklærte han at hans tidsalder skulle bli betraktet som en «[[gullalder]]». Han ønsket alle å fryde seg i fred og lykke i hans tidsalder av ære og storhet, prise ''felicitas Commodi'', hans ''pietas'', hans seire og hans ''virtus aeterna''. Han erklærte en ny dag i Roma, grunnlagt i 190, og erklærte seg selv som den nye [[Romulus og Remus|Romulus]]. Roma skulle fra nå hete ''Colonia Lucia Annia Commodiana'', og mynter ble preget med representasjoner av de arkaiske ritualer for byens nye grunnleggelse og identifiserte Commodus som den nye grunnleggeren og hans tidsalder som en ny tidsalder.<ref name="Quinn" /> Også i 190 omdøpte han alle årets måneder til hans nye titler. Fra januar fulgte ''Lucius, Aelius, Aurelius, Commodus, Augustus, Herculeus, Romanus, Exsuperatorius, Amazonius, Invictus, Felix, Pius''.<ref>Fishwick, D. (1987): ''The Imperial Cult in the Latin West'', Leiden, s. 473.</ref> Legionene ble omdøpt til ''Commodianæ'', flåten som importerte korn fra Egypt ble kalt for ''Alexandria Commodiana Togata'', det romerske senatet ble omdøpt til ære for ham, hans palass og det romerske folk ble alle gitt navnet ''Commodianus''. Dagen da disse nye navnene ble annonsert fikk også en ny tittel: ''Dies Commodianus''.<ref name="Quinn" />

=== Nedgang og død ===
[[Fil:Römermuseum Osterburken (DerHexer) 2012-09-30 008.jpg|thumb|''[[Damnatio memoriæ]]'' av Commodus på en inskripsjon hvor forkortelsen «CO» er gjenopprettet i moderne tid med maling.]]
Commodus organiserte en flåte som kunne tilby hjelp om kornforsyningen utskipet fra [[Alexandria]] skulle svikte. Han omdøpte [[Karthago]], Afrikas viktigste [[havneby]], til ''Alexandria Commodiana Togata'', etter seg selv og Alexandria, mens den afrikanske kornflåten fikk navnet ''Commodiana [[Herakles|Herculea]]''. Dette hindret ikke forsyningen i å svikte, så kornlagrene i Roma gikk tomme, og det ble voldsom uro og plyndring. Commodus reagerte strengt, dømte folk til døden og konfiskerte deres eiendom; så erklærte han en ny gullalder med nedsatte priser, noe som bare førte til enda større matmangel.<ref>[https://www.ostia-antica.org/piazzale/p-contents-fleet.htm Karthagos nye navn, ''ostia-antica.org]</ref> Mens keiseren var opptatt med gladiatorleker og sin egen [[stormannsgalskap]], vaklet Romerriket. Hæren ble sett på med mistenksomhet av folket som fryktet [[spion]]er. [[Statskassen]] nærmet seg [[konkurs]] grunnet hans kostbare livsstil, og for å skaffe inntekter, ble senatorer anklaget for [[forræderi]], og deres eiendommer inndratt. I 191 brøt en [[brann]] ut i sentrum av Roma og raserte blant annet fredstempelet (Forum Vespasianus) og [[Vestatempelet]]. Da byen ble gjenreist, oppfattet Commodus seg som byens nye grunnlegger og omdøpte den til ''Colonia Commodiana'' etter seg selv.<ref name="Ancient" />

Da han besluttet å kjempe som gladiator på [[nyttårsdag]]en i 193 for å feire hovedstadens gjenfødsel, innså hans elskerinne Marcia (hans hustru Bruttia Crispina var forvist og henrettet i 191), hans kammerherre Electus og kommandanten for pretorianergarden at keiseren var gått for langt. De klarte ikke å snakke ham bort fra planen, i stedet truet han med å få dem også henrettet.<ref name="Ancient" /> Det virker som om Quintus Aemilius Laetus førte an i beslutningen om å fjerne den antatt sinnssyke keiseren. I all stillhet ble de sammensvorne plassert i nøkkelposisjoner. Septimius Severus og Clodius Albinus, Laetus' sammensvorne, ble utnevnt til guvernører av Øvre Pannonia og Britannia. Pescennius Niger, en annen venn av Laetus, fikk ansvar for Syria. Som framtidig keiser utpekte de [[Pertinax|Publius Hevlius Pertinax]], byprefekt av Roma.<ref name="Empire" />

Som vanlig kom Marcia med et glass vin før Commodus’ bad, men denne gang var det forgiftet. Da Commodus kastet opp igjen giften, var det hans egen trener, den profesjonelle [[bryter]]en Narcissus, som gikk ned i badet og kvalte Commodus. Selv om mange ville slepe hans lik gjennom Romas gater, fikk [[Pertinax]], den kommende keiseren, dette forhindret. Til sist ble Commodus gravlagt i [[Castel Sant'Angelo|Engelsborg]].<ref name="Empire" /> Med Commodus' død var det [[nerva-antoninske dynasti]] utdødd. Senatet erklærte ham offentlig som statsfiende, i praksis fordømte de ham til ''[[damnatio memoriæ]]''. Byens opprinnelige navn ble gjenopprettet, og hans statuer ble revet ned. Han ble etterfulgt av Pertinax som ble drept etter bare tre måneder ved makten.

Dio Cassius beretter at etter [[drap]]et, da Pertinax satte ned soldatlønningene, ble keisertronen satt ut på [[auksjon]] av [[soldat]]ene. De som bød høyest, var Sulpicianus og [[Didius Julianus|Julianus]], den ene støttet av palassgarden, den andre av politikerne. Noen soldater tjente som mellommenn. Sulpicianus var [[byprefektur|byprefekt]] og den første som bød 20&nbsp;000 [[sestertius|sestertser]] pr mann. Men så gikk Julianus inn med et overbud på 5&nbsp;000 sestertser og fikk tilslaget og romersk keisermakt. Men legionen i [[Pannonia]] hadde utropt [[Septimius Severus]] til keiser. Han marsjerte mot Roma og avsatte auksjonskeiseren Julianus,<ref>Leo Hjortsø: ''Rom'' (s. 138), Gads forlag, København 1969</ref> som imidlertid hadde rukket å henrette Marcia for hennes medvirkning da Commodus ble ryddet av veien.<ref>[https://www.ccel.org/ccel/wace/biodict.html?term=Marcia,%20concubine%20of%20Commodus Henry Mace: «Marcia»]</ref>