Redigerer Comfortably Numb (avsnitt)

==Struktur==

Sangen inneholder to gitarsoloer av Gilmour, og er en av de best likte soloene blant Pink Floyd-fansen. Den siste soloen i sangen blir sett på som en av Gilmours beste, og er en klassikker innen rockens gitarsoloer. Den siste soloen kommer ofte høyt på kåringer av de beste gitarsoloene noensinne; leserne av bladet ''[[Guitar World]]'' stemte denne soloen som den fjerde beste i historien,<ref>{{Kilde www |url=http://guitar.about.com/library/bl100greatest.htm |tittel=100 Greatest Guitar Solos |besøksdato=2007-04-09 |arkiv-dato=2016-03-05 |arkiv-url=https://archive.today/20160305022334/http://guitar.about.com/od/guitaristsatoz/tp/100-Greatest-Guitar-Solos.htm |url-status=yes }}</ref> og radiostasjonen [[Planet Rock]]s lyttere stemte i 2006 denne soloen fram som tidenes beste.<ref>[http://www.telegraph.co.uk/culture/music/3654941/Everyone-wants-to-be-an-axeman....html Everyone wants to be an axeman...]</ref>

Som resten av sangene på albumet, forteller «Comfortably Numb» en del av historien om hovedpersonen Pink. Pink kjenner seg totalt isolert fra samfunnet, og misliker sterkt presset det å være rockestjerne gir. Av den grunn kollapser han på hotellrommet like før han skal dra for å spille en konsert. En lege blir tilkalt, og legen kommer i konflikt med Pinks manager; legen mener Pink bør holde seg hjemme, men manageren insisterer på at «han er en artist». Legen gir Pink en sprøyte som skal gi han energi til å framføre konserten. Teksten er skrevet som en samtale, der Waters' stemme er legen, mens Gilmours stemme er Pink.