Redigerer Columbia Pictures (avsnitt)

== Historie ==
I et forsøk på å forbedre deres eget [[image]], omdøpte Cohn-brødrene selskapet til «Columbia Pictures Corporation» den [[10. januar]] [[1924]]. Men deres samarbeidspartner Joe Brandt ble til slutt lei av å forholde seg til Cohn-brødrene. Han solgte i [[1932]] sin tredjedel til Harry Cohn, som deretter tok over etter Brandt som president. Cohn forble også produksjonssjef, og konsentrerte dermed veldig stor makt for seg selv. Han ledet bedriften frem til sitt dødsfall i [[1958]], en av de lengste funksjonstidene til noen studiosjef noensinne. Selv i en bransje full av [[nepotisme]], var Columbia Pictures spesielt beryktet for å hatt en rekke av Cohn-brødrenes slektninger i høyere stillinger.

Bedriftens produktlinje besto for det aller meste av moderat budsjetterte funksjoner og korte emner inkludert komedier, sportsfilmer, forskjellige TV-serier og produksjoner basert på ulike tegneserier. Men Columbia gikk gradvis inn i produksjonen av høybudsjett-filmer, og samarbeidet ofte med andre [[Hollywood]]-studioer som [[United Artists]] eller Universal. Columbia kontrollerte ofte produksjon og distribusjon, men de eide ingen egne [[kino]]er. En ambisiøs [[regissør]], Frank Capra, hjalp Columbia Pictures med å bli mer og mer populære. Mellom [[1927]] og [[1939]] presset Capra hele tiden Cohn-brødrene for å skaffe bedre materiale og større [[budsjett]]er. En rekke populære produksjoner Capra regisserte på begynnelsen og midten av [[1930-tallet]] befestet Columbias status som et større og mer renommert filmstudio. Spesielt [[Det hendte en natt]] (originaltittel: It Happened One Night) med [[Clark Gable]] i en av hovedrollene, som fikk veldig mange priser med Oscar-utdelingen i [[1934]], satte Columbia Pictures virkelig på kartet.

Inntil da hadde Columbias eksistens vært avhengig av [[teater]]-eiere som var villige til å innføre filmene deres, ettersom Columbia Pictures ikke hadde noe eget teater-nettverk selv. Andre Capra-regisserte storslagere fulgte, inkludert original-versjonen av Lost Horizon (fra 1937) med Ronald Colman, og Mr. Smith kommer til Washington (fra 1939) som gjorde J[[ames Stewart]] til en stor stjerne. I [[1933]] ansatte organisasjonen Robert Kalloch som deres sjefsdesigner for [[mote]] og [[kostyme]]r for kvinner. Han var den første kostyme-designeren som ble ansatt av studioet. Han etablerte studioets garderobe-avdeling. Kallochs ansettelse overbeviste på sin side ledende skuespillerinner om at Columbia Pictures hadde til hensikt å investere i karrierene deres.

Columbia hadde ikke råd til å beholde noen stor liste over stjerner, så Cohn-brødrene lånte dem vanligvis fra andre studioer. I løpet av 1930-årene signerte Columbia med [[Jean Arthur]] på en langtidskontrakt, og etter The Whole Town's Talking (fra [[1935]]) ble Arthur en stor komedie-stjerne. Ann Sotherns karriere ble lansert når Columbia signerte kontrakt med henne i [[1936]]. Cary Grant signerte også en kontrakt i [[1937]]. Mange teatre stolte på westernfilmer for å tiltrekke seg større [[publikum]], og Columbia anerkjente alltid dette markedet. Dens første virkelige [[cowboy]]-stjerne var Buck Jones, som signerte med Columbia Pictures i [[1930]] for en brøkdel av hans tidligere store studio-lønn. I løpet av de neste to 10-årene ga Columbia Pictures ut en rekke eventyr med kjente skuespillere som Jones, Tim McCoy, Ken Maynard, Jack Luden, Bob Allen, Russell Hayden, [[Tex Ritter]], Ken Curtis og [[Gene Autry]]. Columbias mest populære cowboy fra denne tidsepoken var Charles Starrett, som signerte med Columbia Pictures i 1935 og spilte hovedrollen i hele 131 western-filmer i løpet av 17 år.

I løpet av 1940-årene, delvis drevet frem av økningen i publikum for filmene deres under andre verdenskrig, dro studioet også fordel av populariteten til sin aller største stjerne på denne tiden: Rita Hayworth. Columbia opprettholdt en lang liste med kontraktører langt ut på [[1950-tallet]]: [[Glenn Ford]], Penny Singleton, William Holden, Judy Holliday, The Three Stooges, Ann Miller, Evelyn Keyes, Ann Doran, Jack Lemmon, Cleo Moore, Barbara Hale, Adele Jergens, Larry Parks, Arthur Lake, [[Lucille Ball]], Kerwin Mathews og [[Kim Novak]].

Columbia-president Harry Cohn døde på grunn av et [[hjerteinfarkt]] i [[februar]] [[1958]]. Hans [[nevø]] Ralph Cohn døde i 1959, og avsluttet dermed nærmere fire tiår under Cohn-familiens ledelse. I [[1973]] tok Allen & Co en finansiell eierandel i Columbia Pictures Industries, og Alan Hirschfield ble utnevnt til ny [[administrerende direktør]]. [[Høsten]] [[1978]] kjøpte Kirk Kerkorian, en [[kasino]]-mogul fra [[Las Vegas]] som også kontrollerte Metro-Goldwyn-Mayer, en eierandel på 5,5 prosent i Columbia Pictures. Deretter kunngjorde han den 20. november 1978 at han ønsket å kjøpe ytterligere 20 prosent av studioet.