Redigerer Colin Wilson (avsnitt)

== Liv og virke ==
Wilson ble født og vokste opp i [[Leicester]]. Hans far arbeidet på en skofabrikk.<ref name="somepurpose">Wilson, Colin (2005): ''Dreaming to Some Purpose'', Arrow</ref> Wilson sluttet på skolen som 16-åring, arbeidet i et varehus, et arbeid han mislikte, og leste litteratur på fritiden.<ref name="somepurpose" /> Deretter vendte han kortvarig tilbake til skolen som labassistent, men fant ut at han hadde mistet sin glød for [[vitenskap]]. Han arbeidet deretter som offentlig tjenestemann før han i 1949 ble innrullert og tilbrakte seks måneder som kontormedarbeider i det [[Royal Air Force|britiske flyvåpenet]]. Han greide å bli kastet ut av tjenesten ved å hevde at han var [[homofil]].<ref>Desert Island Discs Archive: 1976-1980</ref>

=== ''Utenfor sirklene'' ===
Forlaget Victor Gollancz Ltd publiserte i 1956 Wilsons første bok, ''The Outsider''. Wilson var da 24 år gammel. Boken ble utgitt på norsk under tittelen ''[[The Outsider|Utenfor sirklene]]''. I denne boken undersøkte Wilson rollen den sosialt utenforstående spiller i verker av [[Albert Camus]], [[Jean-Paul Sartre]], [[Ernest Hemingway]], [[Hermann Hesse]], [[Fjodor Dostojevskij]], [[William James]], [[Friedrich Nietzsche]], [[T. E. Lawrence]], [[Vaslav Nijinskij]] og [[Vincent van Gogh]]. Wilson diskuterte sin oppfattelse av den sosiale fremmedgjøringen i deres tekster. Boken ble en bestselger, og bidro til å popularisere [[Eksistensialisme|eksistensialismen]] i datidens Storbritannia. Wilson ble spådd en lysende karriere, selv om enkelte kritikere mente å se noe av autodidaktens forenklinger i verket hans.<ref name="Allsop" />

=== Litterært virke etter bokdebuten ===
Wilson ble ansett som en av britisk litteraturs «sinte unge menn (Angry Young Men)» på 1950-tallet. Han var en av bidragsyterne til antologien ''Declaration'', som inneholdt manifester av en rekke av disse "sinte unge menn". Han kom også på trykk i en antologien ''Protest: The Beat Generation and the Angry Young Men''.<ref>Maschler, Tom red. (1957): ''Declaration''. London: MacGibbon and Kee.</ref><ref>Feldman, Gene & Gartneberg, Max red. (1958): ''Protest: The Beat Generation and the Angry Young Men''. New York: Citadel Press.</ref> Wilson og hans venner [[Bill Hopkins]] og [[Stuart Holroyd]] ble av noen ansett som en undergruppe av de sinte unge menn, fordi disse tre var mer opptatt av «religiøse verdier» enn med liberal eller sosialistisk politikk.<ref name="Allsop">Allsop, Kenneth (1958): ''The Angry Decade; A Survey of the Cultural Revolt of the Nineteen Fifties''. London: Peter Owen Ltd.</ref> Kritikere på venstresiden karakteriserte dem som «fascister», men kommentatoren [[Kenneth Allsop]] kalte dem for «lovgiverne».<ref name="Allsop" /><ref name="Holroyd">Holroyd, Stuart (1975): ''Contraries: A Personal Progression''. London: The Bodley Head Ltd.</ref>

På slutten av 1960-tallet hadde Wilson i økende grad trukket seg tilbake fra både eksistensialismen og virkelighetens realiteter og blitt interessert i [[Metafysikk|metafysiske]] og [[Okkultisme|okkulte]] temaer, inkludert [[UFO]]er. I 1971 utga han ''The Occult: A History'' med egen lesning av til dels kontroversielle navn som [[Aleister Crowley]], [[George Gurdjieff]], [[Helena Blavatsky]], [[Franz Mesmer]], [[Grigori Rasputin]], og [[Daniel Dunglas Home]], foruten [[kabbala]] og [[Magi|primitiv magi]]. Han skrev også en biografi om Crowley, ''Aleister Crowley: The Nature of the Beast'', og i denne biografien viser han ingen sympati for Crowley. Deretter utga han flere andre biografier, om blant andre Gurdjieff, [[Carl Jung]], [[Wilhelm Reich]], [[Rudolf Steiner]], og andre. 

Wilson var opptatt av bevissthetstilstander utover den hverdagslige, og så på de franske eksistensialistenes opplevelse av lede og «kvalme» som et nødvendig forstadium til det han anså å være en nødvendig frigjørelse fra den borgerlige snusfornuft. Tidlig i karrieren definerte han en tilstand som han kalte «Faculty X», som han mente ga en økt opplevelse av mening med livet. Han anså at mennesket burde bestrebe seg på å oppnå «Faculty X»-tilstanden, og også dyrke sine [[telepati]]ske evner og oppfattelsen av [[Esoterikk|esoteriske]] «energier». Senere konsentrerte han seg om å utforske tilværelsen «utenfor sirklene». I sine senere arbeider åpnet han for muligheten av et liv etter døden og nærmet seg [[spiritualisme]]n.

=== Morderens psykologi ===
Både hans sakprosa og store deler av Wilsons skjønnlitterære produksjon, fra krimromanen ''Ritual in the Dark'' (1960) og framover, har kretset om morderens psykologi — særlig seriemorderen. Han har utvist stor interesse for seriemordere som [[Jack the Ripper]]. Ut fra sitt filosofiske ståsted har Wilson forsøkt å forklare seriemorderen psykologisk som en som på grunn av et sykt sinn forsøker å komme ut av hverdagens innsnevrede bevissthet gjennom vold. Hans interesse for mord og voldskriminalitet har også gitt seg utslag i [[encyklopedi]]ske verker som ''A Criminal History of Mankind'' (1984, revidert og oppdatert i 2005).<ref>[http://www.crowhealingnetwork.net/pdf/Colin%20Wilson%20-%20A%20Criminal%20History%20Of%20Mankind.pdf ''A Criminal History of Mankind''] {{Wayback|url=http://www.crowhealingnetwork.net/pdf/Colin%20Wilson%20-%20A%20Criminal%20History%20Of%20Mankind.pdf |date=20140124172853 }} (PDF)</ref>