Redigerer Colesbukta (avsnitt)

== Historie ==
En oppdagelsesreisende navnga stedet etter Coles Park. Tidvis ble navnet også uttrykt med ''Coal'', ''Kohle'', altså «kullbukta».<ref>{{Polarnavn|Colesbukta|ident=2379}}. Besøkt 9. mars 2013</ref>

I [[1873]] satte fangstmann Ole Barth Tollefsen opp ei fangsthytte innerst i Colesbukta for reinjakt, kalt [[Barths Minde]]. Deretter ble det i [[1909]] satt opp en ny gamme i vest nesten ute på [[Kapp Laila]], av Hans Jørgensen Furfjord. Den ble senere overtatt av [[Daniel Nøis]], men i [[1919]] overført til en direktør i [[Northern Exploration Company]].<ref>Gustav Rossnes, ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 70.</ref> Nøis oppga samme år å ha «okkupert» fangstområdet i Colesbukta.

I juli [[1912]] okkuperte «[[Stavanger Spitsbergen-Expeditionen 1912]]» alle kullfelt fra [[Kapp Heer]] til Colesbukta, og i [[1915]] ble kullrettighetene samlet i A/S [[De Russiske Kulfelter Green Harbour]]. Etter ti år ble disse utmål solgt til selskapet [[M. Lewin & Co]].

Lengre øst i bukta okkuperte Rusanov på vegne av et russisk selskap de mulige, østlige kullfeltene i [[1912]], og overdro disse til det britiske [[Anglo-Russian Grumant Co]] Ltd - som drev kullgruve her [[1926]]-[[1926|27]]. Dette feltet ble, i likhet med feltene i [[Grønfjorden (Svalbard)|Grønfjorden]] lengre vest, overtatt av [[Arktikugol]] i [[1932]].<ref>Gustav Rossnes, ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 70.</ref> Det russiske kullgruveanlegget [[Grumantbyen]] ble bygget opp senere gjennom ekspansjon vestover fra Colesbukta, og beholdt utskipningshavnen innerst i buktas østside. Havneforholdene var for dårlige i Grumant, derfor bygde russerne en jernbanelinje mellom de to stedene slik at kullet ble fraktet til Colesbukta og skipet sørover derfra.

På østsiden av bukta ligger [[Rusanovodden]] og på vestsiden ligger [[Kapp Laila]]. Hvert år går et populært hundespannløp fra Longyearbyen til Kapp Laila, hvor deltakerne snur og returnerer mot Longyearbyen. Scooterløypene til Longyearbyen går gjennom den isfrie [[Colesdalen]] som munner ut i bukta fra øst. Scooterløypa vestover til Barentsburg går langs kysten. Sørover går det scooterløyper via Colesdalen til [[Reindalen]] og [[Sveagruva]]. De største fjellene over bukta og dalen er [[Lindholmfjellet]] (965 m) og [[Nathorstfjellet]] (887 m).