Redigerer Claudius Claudianus (avsnitt)

==Liv og virke==
Som en [[Gresk språk|gresktalende]] borger av [[Alexandria]] kom Claudianus til [[Roma]] før [[395]], og markerte seg med en lovtale til sine to beskyttere, Probinus og Olybrius, og således ble hoffpoet. Han skrev en rekke panegyriske dikt om konsulembetene til sine beskyttere, lovprisende dikt for Stilichos dåder, og hånsord rettet mot Stilichos fiender i det [[Østromerriket|østromerske]] hoffet til [[Arcadius]]. Disse anstrengelsene resulterte i gaver som forfremmelsen som ''vir illustris'', en statue, og en rik brud utvalgt av Stilichos hustru Serena.

Til tross for sin greske opprinnelse skrev Claudianus på [[latin]] og er en av de beste sene lyriske latinforfattere. Kritikere betrakter Claudianus som en dyktig poet, om enn ikke førsteklasses, men han er elegant, forteller en historie godt, og hans polemiske ordskifter er stundom uten like i ren underholdende virilitet. Hans skrifter er dog plettet med kosteligheter, en mangel ved litteraturen i hans tid, og han er særdeles kald og ufølsom.

Fra en historisk synsvinkel er hans poesi en meget verdifull, om enn forvrengt, kilde om hans tidsepoke. Ettersom hans dikt ikke nedtegner Stilichos handlinger etter [[404]] har forskerne antatt at han døde i dette året. De historiske eller politiske dikt som er knyttet til Stilicho har en atskilt manuskriptradisjon i henhold til hans øvrige verker, og dette er antatt å indikere at de ble utgitt i en selvstendig samling, kanskje utvalgt av Stilicho selv etter Claudianus’ død.

Hans viktigste ikke-politiske verk er et uferdig epos, ''De raptu Proserpinae'', hvor de tre bevarte bøkene er antatt skrevet i [[395]] og [[397]]. I tillegg skildret Claudianus samtidens krig og andre hendelser i [[Epos|episke]] dikt. Han forfattet også flere [[epigram]], bryllupskvad, fescenninske dikt, brev og idyller. Claudianus skrev først og fremst på latin, men også på gresk, som antagelig var hans morsmål. Han hadde sterk forkjærlighet for [[mytologi]]ske fremstillinger og hadde en dragning, i likhet med de øvrige forfatterne fra [[senantikken]], det mystiske.