Redigerer Claudius (avsnitt)

== Oppvekst og familie ==

Claudius ble født 1. august i år 10 f.Kr. i [[Lugdunum]], samme dag som et alter til ære for [[Augustus]] ble innviet ved Tre galleres Valfartssted. Hans far var [[Nero Claudius Drusus Germanicus|Nero Drusus]] og hans mor [[Antonia den yngre]]. Han hadde to eldre søsken, [[Germanicus]] og [[Livilla (Claudius søster)|Livilla]]. Antonia kan også ha hatt to barn som døde tidlig, og som ville ha vært Claudius' halvsøsken. Hans besteforeldre på morssiden var [[Marcus Antonius]] og [[Octavia den yngre]], [[Augustus]] søster, noe som også innebar at han var en fjernere slektning av [[Julius Cæsar|Gaius Julius Cæsar]]. Hans besteforeldre på farssiden var den romerske statsmannen [[Tiberius Claudius Nero]] og [[Livia]], som også ble Augustus tredje kone. Under sitt styre gjenopplivet Claudius ryktet om at hans far Drusus skulle være en uekte sønn av Augustus, for å gi inntrykk av at han var etterkommer av Augustus gjennom sin far.

I år 9 f.Kr. døde Drusus uventet under et felttog i Germania, muligens av sykdom. Claudius vokste opp hos sin mor, som aldri giftet seg på nytt. Da Claudius' funksjonshemning kom for en dag, ble hans forhold til familien etter hvert heller dårlig. Antonia omtalte han som et monster, og brukte ham som målestokk for dumhet. Det ser ut til at hun satte sønnen bort til farmoren Livia over en periode på flere år.<ref>Dio ''Hist.'' LX 2</ref> Livia var noe bedre når hun snakket med ham, men sendte ham like fullt korte, sinte brev hvor han ble kritisert og bebreidet. Han ble deretter satt under omsorg hos en tidligere muldyrpasser<ref>Suet. ''Claud.'' 2. Suet ''Claud.'' 4 antyder at årsaken til dette valget av lærer, var som skissert av Leon (1948).</ref> for å holde ham i aktivitet, med den begrunnelse at hans situasjon skyldtes latskap og manglende viljestyrke.

Da han nådde tenårene, viste imidlertid sykdomssymptomene hans seg å være svekket, og flere innen familien hadde begynt å legge merke til hans interesse for akademiske spørsmål. I år 7 e.Kr. ble [[Titus Livius|Livius]] ansatt for å undervise Claudius i historie, med hjelp fra [[Sulpicius Flavus]]. Han tilbragte mye tid sammen med sistnevnte, samt filosofen [[Athenodorus Cananites|Athenodorus]]. Ifølge et brev skrevet av Augustus var han overrasket over Claudius' veltalenhet,<ref>Suet. ''Claud.'' 4.</ref> og forventningene rundt hans framtid hadde forbedret seg.

Ironisk nok var det hans arbeid som vordende historiker som ødela hans tidlige karriere. Ifølge Vincent Scramuzza med flere, begynte Claudius på et historisk verk om den [[Den romerske borgerkrigen|romerske borgerkrigen]] som var enten for korrekt eller for kritisk til Octavian (senere kjent som Augustus).<ref>Scramuzza (1940) p.&nbsp;39.</ref> I begge tilfeller var det altfor tidlig å komme med en slik beretning, og den kan bare ha bidratt til å gi Augustus en påminnelse om at Claudius var etterkommer av Antonius. Hans mor og bestemor satte raskt en stopper for det som var i ferd med å skje, og så på det som et bevis på at Claudius ikke var rede for offentlige embeter. Man kunne rett og slett ikke stole på at han ville følge den etablerte linjen man fulgte i familien når det gjaldt historieskriving.

Da han gjenopptok arbeidet på verket senere i livet, hoppet Claudius rett og slett over hele andre [[triumvirat]]. Men skaden var allerede skjedd, og familien påså at Claudius havnet i bakgrunnen. Da [[Pavia]]s [[triumfbue]] til ære for den keiserlige familie ble reist i år 8 e.Kr., var Claudius navn risset inn lengst ut mot ene kanten, etter de avdøde prinsene [[Gaius Cæsar|Gaius]] og [[Lucius Cæsar|Lucius]], og Germanicus barn. Det har senere vært reist spekulasjoner om inskripsjonen var lagt til av Claudius selv etter flere tiår, og at den opprinnelig ikke var der i det hele tatt.<ref>Stuart (1936).</ref>

[[Fil:A Roman Emperor AD41 detail.jpg|thumb|Gratus utroper Claudius som keiser. Detalj fra ''En romersk keiser 41 e.Kr.'' av [[Lawrence Alma-Tadema]] (1871).]]
Da Augustus døde i år 14, søkte Claudius, som da var 23 år gammel, til sin onkel [[Tiberius]] om å få lov til å innlede sitt ''[[Cursus honorum]]''. Tiberius, som nå var innsatt som den nye keiseren, svarte Claudius ved å tillate ham å bære en senators merke. Da Claudius søkte igjen, ble han avvist. Da den nye keiseren viste seg å ikke være mere generøs enn den forrige, gav Claudius opp sitt håp om karriere som offentlig embetsmann, og trakk seg tilbake for å pleie sine akademiske interesser.

Til tross for forakt fra den keiserlige familien, så det ut til at Claudius fra et tidlig tidspunkt av var respektert av allmennheten. Etter Augustus' død var han delegasjonsleder for ''[[equites]]'' (lavadelen), og da huset hans brant ned ønsket senatet at det ble gjenoppbygget med offentlige midler samtidig som de ville gi ham møterett. Tiberius avviste begge forslagene, men senatets støtte til Claudius fortsatte. I perioden som fulgte etter at Tiberius sønn Drusus døde, var det enkelte som fremmet Claudius som en potensiell tronarving. Det tyder på at det at Claudius ble utestengt fra offentlige verv, kan ha hatt bakgrunn i politiske motiver. Da dette imidlertid var i en periode hvor [[Sejanus]], som var leder for Pretorianergarden, gjorde større utrenskninger i den romerske eliten, avslo Claudius å se nærmere på denne muligheten.

Etter at Tiberius var død, oppdaget imidlertid [[Caligula]], som for øvrig var Claudius' nevø, at Claudius kunne være til nytte. Han utnevnte Claudius som [[Romersk konsul|medkonsul]] i år 37, med hensikt å fremme sin avdøde far Germanicus minne. Til tross for dette ble Claudius herjet med av sin nevø: latterliggjort, avkrevd store pengebeløp, ydmyket framfor senatet, og lignende. Ifølge [[Dio Cassius]] ble Claudius sykelig og tynn i Caligulas regjeringstid, mest sannsynlig på grunn av stress.<ref>Dio ''Rom. Hist.'' LX 2. Suhr (1955) anslår at dette må ha hendt i perioden før Claudius kom til makten.</ref> Et portrett som muligens er av Claudius fra denne perioden, underbygger påstanden.