Redigerer City of London (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Londons historie}}

''Londinium'' ble grunnlagt av romerne i [[1. århundre]] e. Kr. på to lave høyder på hver side av bekken [[Walbrook]] mellom [[Themsen]] i sør og [[Fleet]] i vest.

På [[200-tallet]] ble det reist murer omkring byen ([[London Wall]]) med porter ved [[Ludgate]], [[Newgate]], [[Aldersgate]], [[Cripplegate]], [[Bishopsgate]] og [[Aldgate]]. En del av muren ble avdekket i [[Tower of London]] i 1979.

City har blitt administrert som en selvstendig by helt siden [[886]], da [[Alfred av England|Alfred den store]] utnevnte sin svigersønn [[Æthelred, ealdorman av Mercia]] til guvernør for London. Kongen sørget for at det ble fremskaffet passende botilbud for handelsmenn fra Nordvest-Europa, og senere også for handelsmenn fra [[Baltikum]] og [[Italia]].

Området utviklet etterhvert sine egne lover for handelsmenn. [[Folkeminne|Folkloristen]] [[Laurence Gomme]] mente den utviklet en slik grad av autonomi at City nærmest var et selvstendig kongedømme.{{Tr}} Byen var delt inn i kretser, ''wards'', som ble styrt av ''[[ealdorman|ealdormenn]]'' som ledet ''wardmotes''. Det ble også holdt et ''folkmoot'' der alle kunne delta. I det [[10. århundre]] godkjente [[Adalstein av England|Adalstein]] åtte myntslagerier; hans egen hovedstad [[Winchester (England)|Winchester]] hadde bare seks, hvilket er en god indikasjon på hvor mye rikdom som var samlet i City.

Etter [[slaget ved Hastings]] i [[1066]] marsjerte [[Vilhelm Erobreren]] til London. Han kom til [[Southwark]], men klarte ikke å krysse [[London Bridge]] eller å undertvinge londonborgerne. Han krysset i stedet [[Themsen]] ved [[Wallingford]], og plyndret områdene han gikk gjennom. [[Edgar Ætheling]], [[Edwin av Mercia]] og [[Morcar av Northumbria]] valgte tilslutt å overgi seg ved [[Berkhamsted]]. Vilhelm belønnet London ved å gi borgerne et charter i [[1075]], og City of London ble dermed et av de få stedene hvor [[angelsakserne]] beholdt en betydelig autoritet. Kongen valgte likevel å sikre seg mot angrep ved å bygge tre befestede slott: [[Tower of London]], [[Baynard's Castle]] og [[Montfichet's Castle]].

I [[1132]] gav [[Henrik I av England|Henrik I]] City of London status som [[grevskap]], og innen [[1141]] var borgermassen definert som en klar enhet. Dette var opphavet til [[City of London Corporation]].

[[Fil:Great Fire London.jpg|thumb|[[Bybrannen i London 1666|Bybrannen i 1666]] brøt ut i City of London, og la det meste av området i aske]]
Området har blitt rammet av to storbranner, først i [[1212]] og så i [[bybrannen i London 1666|1666]]. Begge omtales som ''the Great Fire'', «den store brannen».

City of London valgte tidligere fire medlemmer til [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]]. Dette fortsatte selv etter ''[[Reform Act 1832]]'', men i det [[20. århundre]] ble byen i forhold til valg innlemmet i valgkretsen Cities of London and Westminster.

[[Fil:City of London.jpg|thumb|City of London vokser i høyden, og det er alltid intens byggeaktivitet]]
Befolkningstallet sank kraftig i det [[19. århundre]], og i det 20. ble mange boliger revet for å gi mer kontorplass. I [[1970-årene]] begynte man å bygge i høyden, og det 42 etasjer høye [[Tower 42|NatWest Tower]] ble Storbritannias første [[skyskraper]]. Denne trenden begynte å snu seg mot slutten av det 20. århundre, blant annet ved at man begynte å gjøre om en del kontorbygninger til leilighetskomplekser. Man regner likevel ikke med at befolkningstallet vil stige til mye over 10&nbsp;000. Det viktigste boligkomplekset i City er [[Barbican Estate]].

[[Fil:Thebank.jpg|thumb|Et glimt av ''Bank of England'' fra smuget Tokenhouse Yard]]
Også på andre områder har City beveget seg bort fra å være et rent kontorområde siden [[1990-årene]]. Det første kjøpesenteret har blitt åpnet, og det har kommet flere hoteller. Disse er lite brukt i helgene, og mange puber og kaféer velger faktisk å holde stengt i helgene. Det er planlagt flere skyskrapere, blant annet [[Bishopsgate Tower]] på 63 etasjer, [[The Leadenhall Building]] på 50 etasjer og [[Heron Tower]] på 46 etasjer.