Redigerer Cipriano de Rore (avsnitt)

== Liv og virke ==
Cipriano de Rore ble født inn i en velstående familie i den flamske byen Ronse vest for [[Brussel]]. Lite er kjent om hans tidlige år. Det er heller ikke kjent når han kom til Italia. Det har lenge vært antatt at han var kapellsanger i [[Markuskirken]] i [[Venezia]], men det er ikke funnet belegg for antakelsen. Dersom det medfører riktighet er det rimelig å anta at han fikk undervisning av [[Adrian Willaert]] som var ''[[kapellmester|maestro di cappella]]'' i kirka, selv om et eventuelt undervisningsforhold nok ikke var formalisert.

Mellom 1542 og 1545 oppholdt Rore seg sannsynligvis i [[Brescia]], men han reiste nå og da til Venezia der han hadde tett kontakt med Adrian Willaert og hans krets. Rores første [[mesén]]er, {{ikkerød|Ruberto Strozzi}} og {{ikkerød|Neri Caponi}}, tilhørte denne kretsen. Ulike hyllingsverk fra samme tid dokumenterer at Rore hadde gode forbindelse og nøt en høy anseelse hos norditalienske verdslige og geistlige dignitærer.

Fra 6. mai 1556 var Rore [[kapellmester]] hos hertug [[Ercole II. d'Este]]s hoff i [[Ferrara]]. Byen ble fra tidlig 1500-tall regnet som et senter for kunst, og spesielt musikk. Rore skrev minst 107 verk mens han var i Ferrarra, og ikke bare for [[Huset Este|Este-familien]]. Han utførte fremdeles oppdrag for Europas verdslige og geistlige øvrighet, eksempelvis skrev han madrigalen ''Un’ altra volta in Germania stride''  (1557) for keiser [[Karl V av Det tysk-romerske rike|Karl V]].

Rores eldre bror Celestinus døde i mars 1558 og Rore reiste i den forbindelse til Flandern. Underveis gjorde han stopp i [[München]] der det ved hoffet til hertug [[Albert V av Bayern]] ble produsert et [[Manuskript|håndskrift]] med en del av Rores fire- til åttestemmige [[motett]]er. Manuskriptet, som sannsynligvis ble til under Rores overoppsyn, er praktfullt utstyrt med en rekke miniatyrer laget av hoffmaleren [[Hans Mielich]].

Rore mistet stillingen som hoffkapellmester da Ercole&nbsp;II. d’Este døde. I 1558 reiste han igjen tilbake til Flandern, denne gangen for å ta seg av sine foreldre som mistet levebrødet i [[Åttiårskrigen|uavhengighetskrigen]]. Regenten i [[Nederlandene]], [[Margareta av Parma]], som residerte i Brussel, formidlet i 1560 kontakt med hoffet til ektefellen, [[Ottavio Farnese]] i Parma, og i februar gikk Rore i hans tjeneste.

Da kollegaen Adrian Willaert døde i desember 1562, skrev Rore en motett til hans ære, og året etter ble han Willaerts etterfølger i den prestisjefylte stillingen som [[kapellmester]] i Markuskirka. Etter et års tid sa han fra seg den stillingen, sannsynligvis fordi musikkvirksomheten ved kirka var dårlig organisert, og vendte vendte tilbake til sin gamle stilling i Parma. 

Rores kanskje siste komposisjon var madrigalen ''Vieni, dolce Himeneo,'' skrevet til bryllupet mellom Ottavio Farneses sønn [[Alessandro Farnese, hertug av Parma og Piacenza|Alessandro]] og datteren til prins Eduard av Portugal, Maria (8. desember 1538; død 8. juli 1577). 

Året etter døde Cipriano de Rore av ukjente årsaker.