Redigerer Christianshavn (avsnitt)

==Historie==
Christianshavn var opprinnelig en egen kjøpstad med eget rådhus i 1639–1674, men ble innlemmet i København i 1675 som Christianshavns Kvarter. Kjøpstaden ble oppretta som festningsby av [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] i [[1617]]&ndash;[[1623]] etter planer av [[Johan Semp]]<ref>[http://www.dac.dk/visKanonVaerk.asp?artikelID=2661 Christianshavns byplan] {{Wayback|url=http://www.dac.dk/visKanonVaerk.asp?artikelID=2661 |date=20120610173213 }} fra [[Dansk Arkitektur Center]]</ref> på et område på Amager overfor [[Slotsholmen]] som dengang var nærmest som en myr. Området var først ment som boligområde for nederlandske innvandrere, dernest som garnisons-eller båtmannsby. Byen endte opp som en alminnelig kjøpmanns-og håndverkerby.

Byen ble anlagt etter mønster av nederlandsk renessanse og ble forbundet med København via Knippelsbro. Store tomter ble stukket ut og torv, kanal og gater ble anlagt etter en rettvinklet, symmetrisk byplan og ble omgitt av graver og voller med bastioner. Det tok allikevel lang tid før byen for alvor ble bygget ut. [[Amagergade (København)|Amagergade]] (opprinnelig Amagerstræde) var en del av den nye byen, og husene i gaten er blant de eldste som er bevart i byen.

I 1682 ble grunnstenen til [[Vor Frelsers kirke (København)|Vor Frelsers kirke]] lagt ned. Kirken er tegnet av [[Lambert van Haven]].

I løpet av 1700-tallet ble handelsplassene og industrien i området utvidet, særlig i den perioden på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet som ofte kalles den florrisante perioden hvor København og Danmark opplevde stor vekst. Christianshavn ble i tillegg spart for de omfattende bybrannene som ødela store deler av København i [[Københavns brann i 1728|1728]] og [[Københavns brann i 1795|1795]].

På midten av 1730-tallet begynte man å grave ut et stort område mellom Strandgade og havneløpet. Her anla man en tørrdok som kjennes under navnet [[Gammel Dok]].<ref>[http://www.kulturarv.dk/fundogfortidsminder/Lokalitet/136240/ Gammel Dok] fra Kulturarv.dk</ref>Dokken ble innviet i 1739 og nedlagt først i 1919. Pumpehuset besto av en hestegang hvor to lag på 250 mann på skift i løpet av 2–3 døgn tømte bassenget som var 60 meter langt og 5–6 meter dypt. Inntil 1741 ble lensepumpingen utført av fanger som var dømt til straffearbeid på Bremerholm. Fra 1741 til 1784 ble det utført av Holmens matroser. Arbeidet var fysisk utmattende og meget upopulært. Fra 1784 ble det etablert et nytt pumpeverk med 8 hester av gangen i 3-skift; da tok lensepumpingen bare 20–24 timer. Det fungerte helt frem til 1850-årene da en dampdrevet pumpe overtok arbeidet.

Etter 1815 ble bydelens karakter som fattigkvarter stadig tydeligere og selv om [[Burmeister & Wain]]s skipsverft og moderne masseproduksjon kom til på 1800-tallet, forble bydelen et av hovedstadens fattigste kvarterer med utpreget slumbebyggelse.