Redigerer Christiansborg (avsnitt)

== Historie ==
=== Absalons borg og Københavns Slot ===
{{Utdypende artikkel|Absalons borg|Københavns slott}}
[[File:Copenhagen Castle 1698.jpg|thumb|[[Københavns slott]] 1698.]]
Før det første Christiansborg ble bygget på Slotsholmen lå først [[Absalons borg]] på stedet. Borgen var oppført rundt [[1170]]. Den lå der i ca. 200 år før den ble nedbrutt, etter at [[Hanseforbundet|hanseatene]] i [[1368]] angrep og besatte byen.<ref>[[#lund|Lund]], s. 14</ref>

På ruinene av Absalons borg ble [[Københavns slott]] oppført og det ble til kongelig residens da [[Kristoffer av Bayern]] flyttet til København i [[1443]]. I de etterfølgende århundrene ble det utført tallrike ombygninger og utvidelser av dette slottet og da [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] på 1700-tallet foretok enda en omfattende ombygning, begynte det gamle fundamentet å gi etter.<ref>[[#thorsen|Thorsen]], s. 14</ref>

Ruinene av Absalons borg og Københavns slott kan sees i kjelleren under det nåværende slottets midtfløy.

=== Første Christiansborg ===
[[Fil:Christiansborg 1750.jpg|thumb|Det første Christiansborg<br />Fra [[Laurids de Thurah]]s ''[[Den Danske Vitruvius]]'' ca.1748]]
[[Fil:Christiansborg 1761.jpg|thumb|Det første Christiansborg sett inn mot ridebanen]]
==== Oppføringen ====
Da [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] ble konge i [[1730]] var det gamle residensslottet trangt og mørkt og han besluttet å oppføre et helt nytt slott fra bunnen av; det skulle bli det første Christiansborg. Slottets [[arkitekt]] ble [[Elias David Häusser]] som måtte overlate det meste av den indre innredningen til [[Laurids de Thurah]] og [[Nicolai Eigtved]]. 
Arbeidet begynte i [[1731]] med rivingen av Københavns slott. Mange av de omkringliggende eiendommene ble kjøpt opp og ryddet og det ble utført et omfattende prosjektarbeid for å kunne bygge over den gamle vollgraven og de oppfylte arealene.<ref>[[#thorsen|Thorsen]], s. 15</ref> Kongen la ned grunnstenen [[21. april]] [[1733]].

Slottet var klar for innflytting i [[1740]] og den [[5. oktober]] ble også stallanlegget meldt klar til å huse kongens hester og vogner. Kongens innflytting fant sted med pomp og prakt og kanonsalutt den [[26. november]] da den kongelige familien flyttet ut fra den midlertidige boligen på [[Frederiksberg slott]].<ref>[[#hvidt|Hvidt et al]], bind 1, s. 318</ref>

Christiansborg fremsto nå som et firefløyet [[Rokokko|rokokkopalass]] med ridebane og slottskirke samme sted som den nåværende. Det hadde blitt svært dyrt. Oppføringen kostet over halvparten av et års inntekt for hele riket<ref name="lund168">[[#lund|Lund]], s. 168</ref> eller som verdien av all eiendom på [[Sjælland]].

====Innredning====
Slottet hadde i alt 6 etasjer: Kjeller, førsteetasjen eller dameetasjen, [[mesanin]], kongeetasjen, kronprinsens etasje og den øverste mesaninen; denne etasjeinndelingen var overtatt fra Københavns slott, men navngivningen var ny.<ref>[[#lund|Lund]], s. 56</ref><ref name="tvsnit">[[#hvidt|Hvidt et al]], bind 2, sidene 375-377. Oversiktsplaner og profilsnitt</ref> Som navnet forteller hadde kongeparet leiligheter i kongeetasjen med dronningens leilighet i nordfløyen mot slottskirken. Resten av etasjen var fordelt på kongens private rom, representasjonssaler samt høyesterettssalen. Dameetasjen var innredet med kontorer og øverst oppe bodde personalet.

====Brannen====
[[File:Christiansborg Palace fire in 1794.jpg|thumb|Brannen i 1794.]]
I mer enn 50 år utfoldet det seg et storslått hoffliv på slottet. 8. august 1770 ble en [[bombe]] funnet ved trappen opp til det store tårnet. Den var laget av [[bark]] fylt med [[bek]], [[svovel]] og [[tjære]] som var antent. Med sine lange trekkfulle ganger og åpne trapperom var slottet en brannfelle, men til alt hell var ilden slukket av trekken. Fire uker senere lå en haug tre blandet med svovel på en annen trapp, og det brant godt da en [[pasje]] kom forbi og slukket ilden. Etter denne forskrekkelsen forsterket slottsforvalter Blechingberg vaktholdet, og [[Struensee]] godkjente hans ulike tiltak. Likevel brant slottet senere ned. Om det ikke ble spart på noe da Christiansborg ble bygget, ble det spinket og spart på vedlikeholdet. [[Feier|Skorsteinsfeiingen]] ble satt ut på [[anbud]], og betalingen var så lav at arbeidet ble mangelfullt utført. Da en samtidig skaffet seg inntekter ved å leie ut loftsrommene på slottet til lagring av tømmer, var det duket for [[katastrofe]]n [[26. februar]] [[1794]] da en [[skorstein]]sbrann raserte hele slottet.<ref>Ulla Kjær, [[Nationalmuseet]]: Bombe på Christiansborg, ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' desember 2020</ref> Brannen brøt ut ved arveprinsens gemakker i hovedfløyen, og utviklet seg voldsomt i løpet av de neste timene. En stor menneskemengde arbeidet for å redde slottet og dets verdifulle innbo, i tillegg til bydelene rundt, hvor glørne haglet ned.

[[Adam Gottlob Oehlenschläger|Adam Oehlenschläger]] var omtrent 14 år gammel da brannen inntraff og var vitne til den fra [[Broene til Slotsholmen|Marmorbroen]]. Han skrev<ref>[[#dehn-nielsen|Dehn-Nielsen]], s. 15-16</ref> 
{{Sitat|Endnu stod tårnet som en sort kæmpe midt i ilden; længe spottede den uhyre kæmpekrop de forrederiske ildkys, hvormed salamanderne slikkede dens brynje. Endelig vaklede kæmpen, og med tre forfærdelige drøn styrtede han ned gennem alle stokværk. Fra dette øjeblik var alting kun, som om helvede havde åbnet sit svælg, som om Vesuv ellerÆtna var plantet hen på slotspladsen, og jeg er vis på, at ej dengang hine bjerge spruder så megen ild på een gang som murene her i den kulsorte nat....}}

Slottet med slottskirken brant ned og mange av slottets beboere led store tap. Store deler av kongens innbo og kunstverk gikk tapt.<ref>[[#lund|Lund]]. s. 83</ref>

=== Andre Christiansborg ===
[[Fil:Christiansborg Holm 1837.jpg|thumb|Det andre Christiansborg etter stikk av [[H.G.F. Holm]] fra 1837.]]
[[Fil:Christiansborg bagside-1.jpg|thumb|Det andre Christiansborg sett fra ridebanen]]
====Oppføringen====
Etter brannen i 1794 ble det tatt flere initiativ for å få oppført et nytt slott, men situasjonen ble ytterligere forverret året etter av [[Københavns brann i 1795|Københavns brann]]. Først i [[1803]] nedsatte kong [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]] en kommisjon som skulle planlegge og overvåke oppføringen av dels et nytt slott og dels et nytt kombinert [[København rådhus|rådhus]] og [[Domhuset i København|domhus]] for København.

Det andre Christiansborg ble tegnet av [[C.F. Hansen]] som hadde sendt inn et prosjektforslag i [[1800]]. En stor del av yttermurene og de indre skilleveggene hadde klart seg i brannen og ble gjenbrukt i det nye slottet. En vesentlig forskjell var at tårnet og fløyen mot ridebanen stort sett ble fjernet. I det tidligere slottet var denne fløyen den største, men i C.F. Hansens forslag ble den åpnet og de to gjenværende sidefløyene ble forbundet med en [[Søylegang|kolonnade]]. Slottet ble av den grunn en del mindre enn det forrige og det betydde også at hovedinngangen nå ble i fasaden ut mot slottsplassen.<ref>[[#lund|Lund]], s. 89</ref>

Den moderne stilen var [[Klassisistisk arkitektur|klassisismen]] som hadde andre stilmessige idealer enn de foregående tiders rokokko og [[Barokken|barokk]]. Man ville gjerne ha større ubrutte murflater og det ble blant annet oppnådd ved å redusere antallet vindusfag i fasaden mot slottsplassen. Sammen med andre arktitektoniske kunstgrep fikk C.F. Hansen brukt det brente murverket på nytt og allikevel skapt en bygning med et helt annet uttrykk.<ref>[[#lund|Lund]], s. 88</ref>

==== Innredning ====
Slottet hadde samme seksetasjes inndeling som det første Christiansborg.<ref name="tvsnit" /> Igjen ble kongeboligen innredet i kongeetasjen som i grove trekk fikk en oppdeling med dronningens private gemakker i nordfløyen mot slottskirken, kongens private gemakker mot slottsplassen, samt [[riddersal]]en og andre saler i sørfløyen mot [[Kancellibygningen]]. Kronprinsens etasje kom i første omgang til å stå tom, ettersom det ikke var noen kronprins. Dameetasjen inneholdt administrasjon, men kom senere også til å huse [[Rigsdagen]] og [[Højesteret (Danmark)|Højesteret]]. Hovedinngangen var ved porten fra slottsplassen hvorfra kongetrappen førte opp til dels kongens egen leilighet og dels representasjonslokalene. Det var også en inngang i nordfløyen i slottsgården hvorfra dronningtrappen førte opp.

Christiansborg slottskirke ble også gjenoppført utfra de gamle murene selv om det hadde vært planer om å nøye seg med et mindre kapell.<ref>[[#lund|Lund]], s. 114</ref>

====Bruk====
Ettersom store deler av byen var brent ned nesten samtidig med det første Christiansborg, kom det til å ta en del tid før slottets gjenoppbygging kunne begynne. Ruinen, de tilstøtende bygningene og plassene omkring den, ble brukt til mangt og meget i den ødelagte byen – i kjelleren ble det for eksempel opprettet midlertidige boliger. Da bygningsarbeidet endelig begynte, kom det til å ta nærmere 25 år, men den [[1. november]] [[1828]] var slottet i det minste så ferdig at det kunne innvies.
Men kongen utviste ikke den store interessen for slottet. Etter at det brennende slottet måtte evakueres, hadde kongefamilien fått bolig på [[Amalienborg]] og der følte de seg vel tilrette. Heller ikke [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]], som formelt ble konge i [[1808]], eller [[Christian Frederik|Christian VIII]], som var vokst opp på Amalienborg, hadde lyst til å flytte permanent til Christiansborg.<ref>[[#thorsen|Thorsen]], s. 21</ref> På tross av det gjorde innredningen allikevel slottet til et kongeslott og det ble da også brukt til representasjon og innkvartering av gjester. Det ble først [[Frederik VII av Danmark|Frederik VII]] som tok Christiansborg i bruk etter at han ble konge i [[1848]]; blant annet samlet han hoffets administrasjon på slottet. Selv flyttet kongen ofte rundt og brukte mest Christiansborg som vinterresidens.

Det var på denne tiden at begivenhetene i forbindelse med landets overgang fra [[enevelde]] til [[folkestyre]] utspilte seg. I [[Marsrevolusjonen (Danmark)|mars 1848]] samlet det seg et folketog foran Christiansborg, noe som resulterte i at Danmark fikk sin første demokratiske grunnlov. Da eneveldet opphørte, forsvant også kongens fullstendige rett til å benytte statens eiendom og inntekter og slottet ble deretter ved lov overdratt til [[Indenrigsministeriet]] da det ikke kunne vedlikeholdes innenfor rammene av kongens privatbudsjett.<ref>{{Cite web| title=Den kgl. civilliste 1848-1924| url=http://oldwww.sa.dk/brug_arkivet/rasaml/foer1848/kongehus/B0210.htm| publisher=Statens Arkiver| accessdate=2009-01-13}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Overdragelsen krevde mange overveielser fordi det måtte tas hensyn til praktiske og økonomiske forhold for både kongen og staten. Heretter var slottet altså statens eiendom, men kongen hadde bruksrett og skulle betalte for det indre vedlikeholdet. Det endte med at Kongen avsto en stor del av slottet til [[Rigsdagen]], som begynte sin virksomhet i januar 1850 i den samme fløyen av Christiansborg hvor Folketingssalen ligger i dag.

====Brannen====
[[Fil:Christiansborgs-brand-1884.jpg|thumb|Brannen i 1884 etter maleri av [[Otto Bache]]]]
Det andre Christiansborg brant den [[3. oktober]] [[1884]]. Man hadde vært oppmerksom på brannfaren etter lærdommen og erfaringene med det første Christiansborg. Derfor var det nå brannmurer, jerndører, vakter og slukningsmateriell, men bygningen hadde den svakheten at det var en mengde hulrom som ilden kunne bre seg gjennom. Brannen oppsto i nærheten av Rigsdagssalen og igjen var det en kakkelovn som forårsaket den. Ilden spredte seg langs midtfløyen og sørfløyen og etter en tid oppga man å redde slottet og konsentrerte seg i stedet om kirken og ridebanekomplekset, som det lyktes å redde. Imidlertid var ilden underveis blitt sinket i utviklingen slik at store deler av slottet rakk å bli nesten tømt for innbo, arkivalier, bøker, sølvtøy, m.m., slik at tapene ikke ble på langt nær så store som ved forrige brann.<ref>[[#lund|Lund]], s. 138</ref>

=== Tredje Christiansborg ===
==== Planer om gjenoppbygging ====
[[Fil:Christiansborg 1908-2.jpg|thumb|Ruinen etter det andre Christiansborg, 1908]]
Tidene var nå svært forandret i forhold til siste gjenoppbygging i [[1806]]. Det var innført [[demokrati]] og tallrike partier og interessegrupper hadde synspunkter på hvordan det neste Christiansborg skulle se ut. Det politiske bildet var preget av spenninger mellom [[Højre]] og [[Venstre (Danmark)|Forenede Venstre]] og de to gruppene hadde forskjellig syn på sammenblandingen av kongeslott og parlamentsbygning.

Umiddelbart etter brannen skulle det skaffes alternative hjemsteder til Christiansborgs institusjoner. Man regnet med at det ville bli kortvarig og midlertidig ettersom det straks ble sendt bud etter den danskfødt arkitekten [[Theophilus Hansen]], som ble bedt om å komme med forslag til et nytt slott.<ref>[[#lund|Lund]], s. 144</ref>

[[Landstinget]] avviste imidlertid Hansens forslag og til tross for at han forsøkte å modifisere det, ble han satt ut av spill da man i [[1887]] vedtok en lov om en åpen konkurranse. Theophilus Hansen hadde vanskelig for å akseptere avslaget og i de følgende årene sendte han inn det ene forslaget etter det andre og de ble stadig mer urealistiske.

Imidlertid innkom det ingen tilfredsstillende forslag og man prøvde derfor å utlyse en ny konkurranse med mindre stringente krav. Et forslag av [[Ferdinand Meldahl]] og [[Albert Jensen]] var ganske lovende, men av forskjellige praktiske og politiske årsaker ble anleggsloven ikke vedtatt før [[systemskiftet]] i [[1901]] hvor Venstre dannet regjering.

Nå sto gjenoppbyggingen høyt på dagsordenen og den 6. oktober [[1903]] vedtok man en lov hvor det het at ''Christiansborg Slot bliver at genopføre således, at der navnlig tilvejebringes, enten samlet eller adskilt, de fornødne bygninger dels til brug for kongen for repræsentation og lignende øjemed, dels til brug for rigsdagen''.<ref>[[#thorsen|Thorsen]], s. 31</ref> Det ble nedsatt en kommisjon og iverksatt enda en konkurranse på tross av stadige diskusjoner om hva Christiansborg egentlig skulle inneholde. Den store anstøtsstenen var sammenblandingen av riksdag og kongeslott som møtte kraftig kritikk både fra politisk hold, idet man ikke ville bo som gjester i kongens slott, og dels fra arkitekter som fremførte at de forskjellige funksjoner burde deles i forskjellige bygninger med forskjellige arkitektoniske uttrykk<ref>[[#thorsen|Thorsen]], s. 33</ref>

Til tross for kritikken ble tre arkitekter bedt om å komme med mer detaljerte planer. Det endte med at man i april [[1906]] vedtok et forslag som var tegnet av [[Thorvald Jørgensen]], på tross av mange høylytte protester mot både bygningens utseende og innhold.

Resultatet var at slottet skulle inneholde de samme funksjoner som før brannen: [[Rigsdagen]], [[Højesteret (Danmark)|Højesteret]] og de omdiskuterte representasjonslokalene for kongen. Kongens lokaler var først tenkt utelukkende til representative formål, men det endret seg da [[Christian X av Danmark|Christian X]] etter sin [[kroning]] i [[1912]] meddelte, at han gjerne ville ha bolig på slottet og flytte inn. Da oppføringen var i gang i [[1922]] endret kongen allikevel mening – antagelig et etterspill i forbindelse med [[Påskekrisen]] – og besluttet at han allikevel ville bli boende på Amalienborg. Arbeidet med representasjonslokalene fortsatte allikevel med mindre endringer.<ref>[[#hvidt|Hvidt et al]], s. 307-308 og 317-320</ref>

==== Oppføringen ====
[[Fil:Det tredje Christiansborg opføres 1914.jpg|thumb|Oppføringen av det tredje Christiansborg<br />Fotografi fra 1914]]
Man begynte oppføringen av det tredje Christiansborg på høsten 1906, mer enn 20 år etter det var brent. Det ble bygget på samme fundament og til dels med samme yttermurer som de to foregående slott. Disse delene av yttermurene fra [[1736]] har klart seg gjennom to store branner og inngår i sitt tredje slott.

Den første tiden gikk med til å rive ned de delene av ruinen som ikke skulle brukes igjen og den [[15. november]] [[1907]]
ble grunnstenen lagt. Deretter begynte murerarbeidet, men det betydde ikke at prosjektet var fastlagt. Dels kom det noen teknisk betingede endringer som f.eks. overdekningen av ruinene fra Københavns slott, oppføringen av en felles varmesentral og tilpasninger av trafikkforholdene. Men de mest synlige endringene kom fra Thorvald Jørgensen selv, hvor særlig tre beslutninger endret vesentlig på bygningens utseende. De karakteristiske buede fremspringene mot slottsplassen ble føyd til, fasadebekledningen ble endret fra puss til granitt og taket endret fra [[valmtak]] til [[mansardtak]].<ref>[[#hvidt|Hvidt et al]], bind 2, sidene 281-286</ref> Stilen endte med å bli mer utpreget [[Historisme|nybarokk]] og bygningens tyngde og soliditet skulle understreke slottets betydning som rikets politiske midtpunkt.

Fra politisk hold kom spesielt den indre innredningen opp i stormfulle diskusjoner, både hva angår romfordeling og utsmykking. Også kongens skiftende holdninger til sin residens ga endringer i prosjektet. Arkitekten kom også opp i problemer på grunn av arbeidskamper, første gang i oktober [[1910]], da murerarbeidsmennene gikk til streik og siden kom det til flere arbeidsnedleggelser blant murerne og elektrikerne<ref>[[#hvidt|Hvidt et al]], bind 2, s. 293</ref>

Arbeidet skred allikevel fremover og da grunnlovsendringen i [[1915]] øket antallet medlemmer i riksdagen, konsentrerte man seg om å få riksdagsfløyen ferdig til innflytting ved neste valg i [[1918]]. Høyesterett kunne ta sine lokaler i bruk i 1919. Bygningen ble formelt sett overdratt til staten den [[16. desember]] [[1927]], men var da enda ikke ferdig. Kongen kunne ta sine representasjonslokaler i bruk den 12. januar 1928, og hermed ble slottet offisielt ansett som ferdig.

Det ble allikevel snart foretatt ytterligere endringer, blant annet ved at man i [[1934]] satte to ekstra kroner på tårnet og i [[1937]] skiftet man ut det sorte [[tegl]]taket med [[kobber]].